Universitetet i Bergens historie
Universitetet i Bergen ble grunnlagt i 1946 og er i dag et internasjonalt anerkjent forskningsuniversitet med rundt 21 000 studenter og 4 400 ansatte. Med røtter tilbake til 1825 har universitetet en rik historie preget av akademisk nysgjerrighet og samfunnsengasjement.
Grunnlaget legges
I europeisk sammenheng er Universitetet i Bergen et ungt universitet. Men de akademiske røttene går dypere. Det har i lang tid foregått vitenskapelig virksomhet og undervisning ved Bergens Museum, som ble etablert allerede i 1825.
Christie og Danielssen la grunnsteinen
Stortingspresident Wilhelm Koren Christie var en av grunnleggerne av Bergens Museum i 1825, og troner i dag på sin støtte på Muséplass, skuende ned mot sentrum av byen. Christie var en respektert og aktet person, noe som var viktig for å skape godvilje og giverglede for det nye museet. De store museumsbygningene slik de står i dag reiste seg i løpet av 1860-årene. En annen sentral person i opprettelsen av Bergens Museum var D.C. Danielssen som arbeidet hardt med å skaffe midler til museet.
Allerede på denne tiden antydet noen at museet skulle arbeide for "... opprettelsen av en vitenskapelig høyskole for Vestlandet i Bergen". Universitetstanken var sådd.
Ved inngangen til 1940-årene hadde det utviklet seg solide forskningsmiljø ved og i tilknytning til Bergens Museum. I tillegg til forskningen drev museet nå høyere undervisning innenfor ulike fagområder, riktignok med eksamensavvikling i Oslo.
Gjennom hele perioden samlet bergenserne inn betydelige private midler, med mål om å etablere et universitet.
Havet og været former forskningsprofilen
Det var naturlig at særlig fagområder knyttet til havet og været fikk godt fotfeste i det akademiske miljøet i byen. Jordskjelvstasjonen i Bergen og Værvarslinga på Vestlandet var blitt kjent blant de fleste nordmenn. Havforskning, oseanografi, biologi, geologi og meteorologi var fagområder som hadde tyngde i Bergen.
Oppstart og etablering (1946–1960)
9. april 1946 vedtar Stortinget opprettelsen av Universitetet i Bergen. Samme år følger flere viktige milepæler: Universitetsloven trer i kraft 30. august, grunnstein legges for de første bygningene 25. oktober og Stortinget bevilger de første pengene 30. oktober.
Et av de fremste politiske argumentene var at det nye universitetet skulle løse oppgaver for Vestlandet. Universitetet i Bergen skulle være et moderne universitet og tjene samfunnet omkring – et alternativ til den tradisjonelle universitetsmodellen konsentrert om lange embetsstudier.
I 1948 markerer åpningen av universitetsåret den formelle åpningen av Universitetet i Bergen. Det nye universitetet bygde sin virksomhet på tre fakultet: Det medisinske, Det matematisk-naturvitenskapelige og Det historisk-filosofiske fakultet.
Vekst og demokratisering (1960–1980)
Ved begynnelsen av 1960-årene skulle Kleppekomiteen utrede dimensjoneringen av UiB. Universitetet skulle utvikles til å ta imot og utdanne rundt 3 000 studenter. Sammen med reguleringsplanene for Nygårdshøyden, la dette viktige føringer for universitetets videre utvikling.
På 1960- og 1970-tallet ble universitetsutdanning for alvor et tilbud til større deler av norsk ungdom.
Studentopprøret i 1968
I 1968 tok studentene makten i fire dager. Dette var det første studentopprøret i Norge og førte til omfattende demokratiseringsprosesser ved universitetet. Studentene fikk representasjon i universitetets styrende organer – en ordning som fortsatt preger UiB i dag.
Nye fag for nye samfunnsbehov
Planene om å etablere samfunnsvitenskapelige fag kom på 1960-tallet. Et av de viktigste argumentene for dette var at faglig virksomhet og studietilbud skulle utvikle seg i nært forhold til utviklingen i samfunnet. Utviklingen av nye studietilbud skjeler i høyere grad enn før til behovet i samfunnet, som f. eks. etableringen av høyere fiskeriutdanning i 1972. I tillegg øker omfanget av den eksternt finansierte oppdragsforskningen, som blir bedre organisert.
Stor økning i studenter
Ved Universitetet i Bergen økte tallet på studenter fra vel 1000 i 1960 til knapt 8 000 i 1975. De fleste av de ferdige kandidatene fikk arbeid i offentlig virksomhet. Også universitetene selv ble en viktig mottaker av akademisk arbeidskraft.
UiBs åtte fakulteter
I tillegg til de tre opprinnelige fakultetene som ble opprettet i 1946, ble det i løpet av perioden 1963–1980 opprettet fire nye fakulteter. Senere skulle Det odontologiske fakultet bli slått sammen med Det medisinske fakultet (2008), og Fakultet for kunst, musikk og design bli en del av universitetet (2017).
Det humanistiske fakultet
Grunnlagt som Det historisk-filosofiske fakultet i 1946, er dette et av de tre opprinnelige fakultetene. Omfatter språk, kultur, historie, filosofi og estetiske fag. Musikkonservatoriet i Bergen ble del av fakultetet i 1982 (senere Griegakademiet), før det i 2017 ble del av kunstfakultetet.
Det samfunnsvitenskapelige fakultet
Etablert i 1970, med røtter i Sosiologisk institutt fra 1966. Professor Stein Rokkan, en av verdens fremste politiske sosiologer, var sentral i oppbyggingen og grunnla faget sammenliknende politikk. Fakultetet har i dag syv institutter som spenner fra økonomi og statsvitenskap til medievitenskap og sosialantropologi.
Det juridiske fakultet
Opprettet i 1980. Siden 1969 hadde det vært gitt undervisning i rettsvitenskap ved Universitetet i Bergen, først under Det humanistiske fakultet, deretter under Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Fra 1979 fikk miljøet rett til å arrangere egen embetseksamen.
Fakultet for naturvitenskap og teknologi
Opprinnelig kalt Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, var et av de tre opprinnelige fakultetene fra 1946, med røtter i Bergens Museums naturvitenskapelige virksomhet. Omfatter biologi, fysikk, kjemi, geofag, informatikk og matematikk. Huser Geofysisk institutt, der Bergensskolen i meteorologi la grunnlaget for moderne værvarsling.
Det medisinske fakultet
Et av de tre opprinnelige fakultetene fra 1946. Slått sammen med Det odontologiske fakultet i 2008. Bygger på Bergens lange tradisjon innen medisinsk forskning, inkludert Armauer Hansens banebrytende lepraforskning på 1800-tallet.
Det psykologiske fakultet
Det startet som et institutt i 1964 og ble eget fakultet i 1980, sammen med Det juridiske fakultet. Det var ved opprettelsen det eneste psykologiske fakultet i Skandinavia, og er fremdeles det eneste ved et norsk universitet.
Fakultet for kunst, musikk og design
UiBs nyeste fakultet, opprettet 1. januar 2017 da universitetet tok over Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). KHiB ble slått sammen med Griegakademiet, som fram til da var en del av HF-fakultetet ved UiB. Samler kunst, design og musikk i ett tverrfaglig miljø.
Universitetsmuseet
Universitetsmuseet i Bergen fylte 200 år i 2025. Helt fra 1825 har samlinger blitt bygd opp, kunnskap blitt utviklet og folkeopplysning foregått. I dag er Universitetsmuseet en internasjonal forskningsinstitusjon med store vitenskapelige samlinger innen kultur- og naturhistorie, arrangement, foredrag, debattserier og flere nye digitale tilbud.
Det moderne universitetet (1980–2000)
Den andre studentbølgen
Den neste store studentbølgen kom i 1990-årene. Fra 1987 til 1995 ble studenttallet mer enn fordoblet, fra 8 700 til 17 800 studenter. En av de store utfordringene for Universitetet i Bergen på den tiden, var å bidra til at universitetskandidatene og akademisk kompetanse i større grad ble tatt i bruk i privat sektor.
Internasjonal anerkjennelse og ny campus
I 1990 tildeles UiB Bertelsmannprisen for fremragende universitetsledelse i konkurranse med 60 andre universitet i Europa. Gjennom 1990-tallet transformeres campus med nye bygninger: Lauritz Meltzers hus for samfunnsvitenskap (1993), jusbygget på Dragefjellet (1995), og planlegging av BBB-bygget for biologiske basisfag.
UiBs 50-årsjubileum i 1996 sammenfaller med professor Knut Fægris 50 år som professor – den eneste som underviste siden 1946. I 1999 utnevnes han til tusenårets botaniker med "Millennium Botany Award". Samme år blir Kirsti Koch Christensen UiBs første kvinnelige rektor.
Det internasjonale universitetet (2000–2020)
Fra regionalt til globalt
Universitetet i Bergen har de siste to tiårene utviklet seg til et globalt forskningsuniversitet med 21 000 studenter fra hele verden og 4 400 ansatte. Med syv fakulteter og over 50 forskningssentre er UiB i dag blant Europas ledende universiteter.
Ny fakultetsstruktur
I 2008 slo medisin og odontologi seg sammen. Den største strukturendringen kom i 2017 med etableringen av Fakultet for kunst, musikk og design - en sammenslåing av Griegakademiet, Kunstakademiet i Bergen og Kunst- og designhøgskolen i Bergen (KHiB). Dette nye fakultetet representerer en unik tverrfaglig satsing på kunstnerisk utviklingsarbeid og forskning.
Mot 200-årsjubileet
I 2015 åpnet den nye universitetsaulaen, og i 2019 gjenåpnet Universitetsmuseet etter omfattende renovering. I 2025 markerer Bergen Museum og UiB 200 år med vitenskap - en milepæl som understreker kontinuiteten fra museum til moderne forskningsuniversitet.
UiB i dag
Campus og kulturarv
UiBs campus strekker seg fra fjord til fjell: Fra de historiske museumsbygningene på Muséplassen via universitetets hjerte på Nygårdshøyden, til høyteknologisenteret på Marineholmen, kunstcampus i Møllendalsveien, Alrek Helseklynge i Årstadveien og Media City Bergen i Lars Hilles gate.
Universitetsmuseet, som direkte videreføring av Bergens Museum, forvalter en unik kulturarv med over 3 millioner naturhistoriske objekter, 200 000 kulturhistoriske gjenstander, verdens største samling av runeinnskrifter og det verdensledende Wittgenstein-arkivet.
Fire strategiske satsingsområder
UiBs forskning konsentreres om fire hovedområder der universitetet har særlige forutsetninger: Hav, der UiB videreutvikler Norges ledende marine forskningsmiljø; klima og energiomstilling med tverrfaglig forskning på klimautfordringer; globale samfunnsutfordringer som fattigdom, helse og ulikhet; samt digitalisering og ny teknologi i forskning og samfunn.
Universitetsvisjonen som ble virkelig
Fra de beskjedne begynnelsene ved Bergens Museum i 1825 har Universitetet i Bergen vokst til å bli et fullverdig forskningsuniversitet med internasjonal anerkjennelse.
Med sine syv fakulteter og over 18 000 studenter fortsetter UiB tradisjonen som begynte for nesten 200 år siden – å være en kunnskapsinstitusjon forankret i Bergen, med blikket rettet mot verden. Universitetets særlige styrke innen marin forskning, klima og energiomstilling bygger videre på den naturfaglige arven, samtidig som nye fagområder og tverrfaglige satsinger møter fremtidens utfordringer.
I dag står UiB som et moderne forskningsuniversitet hvor fortid møter fremtid – der Wilhelm Koren Christies visjon om et universitet for Vestlandet har blitt til virkelighet og fortsetter å forme samfunnet.
