Oversyn over eldre historie til 1750

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet skal gi oversyn over lange utviklingslinjer og sentrale historiske problem frå antikken fram til om lag 1750. Av sentrale tema er oppkomst og utvikling av bystatar, kongerike og imperium; grunnleggjande trekk ved teknologi, økonomi og sosial organisering i by- og jordbrukssamfunn; kontakt mellom samfunn og kulturar gjennom migrasjon, kommunikasjon og nettverk; regionale, kulturelle fellestrekk i forhold til lokale særtrekk; forholdet mellom verdsleg makt, religion og religiøse institusjonar.

Emnet søkjer å setja europeisk og norsk historie i globale referanserammer og perspektiv. Målet er å gi studenten verktøy til å analysera samfunn komparativt i tid og rom.

Trykk her for meir informasjon om det tematiske innhaldet i emnet

Emnet er obligatorisk i ein spesialisering i historie, og i et historie årsstudium.

Læringsutbytte

Kunnskapar:

Studenten har grunnleggjande kunnskapar om sentrale hendingar, institusjonar, system og prosessar opp til ca. 1750. Kunnskapane skal ha europeisk, globale og norske referanserammer. Studenten har også grunnleggjande kunnskap om historiefaget sin metode.

Ferdigheiter:

Studenten har evne til å drøfta historiske problemstillingar og til å trekkja eigne konklusjonar.

Generell kompetanse:

Studenten har evne til å setja seg inn i ein omfattande faglitteratur, til å formidla kunnskapar derifrå, og til å argumentera for eigne konklusjonar i skriftleg arbeid.

Studiepoeng, omfang

15

Studienivå (studiesyklus)

Bachelornivå

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Institutt for arkeologi, historie og kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen.
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Gode kunnskapar i engelsk er viktig.
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Emnet er opent for alle studentar med studierett ved Universitetet i Bergen. Emnet er ope for personar utan studierett, etter søknad til Det humanistiske fakultet.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er ingen obligatoriske arbeidskrav, men alle studentar vert tilrådd å følgja undervisninga samt å få skrivetrening ved å bruka arbeidsspørsmål som vert lagt ut til førelesingane.
Vurderingsformer

Ein 7 dagars heimeeksamen over oppgitt tema og 2 timars skriftleg skuleeksamen. Den skriftlege heimeeksamen skal leverast elektronisk og skal vera på mellom 2000 og 3000 ord (ikkje medrekna referansar og litteraturliste).

Det blir gitt ein samla karakter, der heimeeksamen tel 70 prosent og skuleeksamen 30 prosent.

Heimeeksamen må vere bestått i eit undervisningssemester, men studentar kan ta skuleeksamen også i det påfølgjande undervisningsfrie semesteret.

Studentar som ikkje får greidd begge eksamensdelane i undervisingssemesteret eller det påfølgjande undervisningsfrie semesteret, må ta begge delane om igjen.

Begge eksamensdelar må vere bestått for å få eit samla resultat i emnet.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk.
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste
Instituttet utarbeider pensumlister, pensum er om lag 1500 sider.
Emneevaluering
Emnet vert evaluert jamleg.
Hjelpemiddel til eksamen
Programansvarlig
Emneansvarlig
Administrativt ansvarlig