Innføring i molekylærbiologi

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet gir ei oversikt i moderne molekylærbiologi med spesiell vekt på ei kjemisk, genetisk og evulosjonær tilnærming til forståing av biologiske prosessar og system. Det blir gitt ein introduksjon til oppbygging av celler og skilnaden på pro- og eukaryote organismar, modelorganismar, genetikk, biomolekyl, proteinstruktur, enzymologi, metabolisme, bioenergetikk, fotosyntese, replikasjon, transkripsjon, translasjon, ernæring, sjukdom og helse, bioteknologi og molekylærbiologisk metodologi. Det blir fokusert på felles molekylærbiologiske prinsipp og prosessar i ulike organismar.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap:

Studenten

  • kan forklare grunnleggjande omgrep og idear innan molekylærbiologi som til dømes biologisk evolusjon, biologisk informasjon, arv og energiomsetting på ein forståelig måte
  • kan gjere greie for de mest vanlige modellorganismane som brukas i molekylærbiologisk forsking
  • kan forklare oppbygging til strukturar som finst i prokaryote og eukaryote organismar og gjere greie for funksjonane deira
  • kan gje ei enkel forklaring av makromolekyla sin struktur og funksjon
  • kan forklare korleis arvestoffet vert kopiert, korleis RNA og protein vert laga, og korleis cella regulerer genutrykking
  • kan gjere greie for korleis celler bruker og genererer energirike forbindelsar 
  • kan forklare prinsippa for sentrale metodar i celle- og molekylærbiologi på ein forståelig måte

Ferdigheit:

Studenten

  • kan meistre bruk av grunnleggjande omgrep og idear innan molekylærbiologi, arv og metabolisme
  • kan analysere og tolke enkle celle- og molekylærbiologiske datasett

Generell kompetanse:

Studenten

  • kan formidle på ein enkel måte grunnleggjande kunnskap i basal celle- og molekylærbiologi
  • kan reflektere over etiske problemstillingar knytt til bruk av molekylærbiologisk forsking

Undervisningssemester

Vår.

Frist for å melda seg til undervising i emnet er torsdag i veke 2 for vårsemesteret. Du får svar på Studentweb seinast tysdag veka etter om du har fått plass på emnet.

Første forelesning/orienteringsmøtet er obligatorisk, du mistar undervisingsplassen i emnet om du ikkje stiller denne dagen.

Tidspunkt for første forelesning/orienteringsmøtet finn du på timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB.

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
KJEM100 og/eller KJEM110
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Det matematisk-naturvitskaplege fakultet, samt at du oppfyller ev opptakskrav
Obligatorisk undervisningsaktivitet

To obligatoriske kollokvia.

Gjennomførte aktivitetar er gyldig i seks semester (undervisningssemesteret og dei fem påfølgande semestra). All obligatorisk aktivitet må vere godkjend før ein kan ta eksamen.

Første forelesing/orienteringsmøtet er obligatorisk.

Vurderingsformer

To heimeeksamenar (10% kvar), og skriftleg eksamen 3t (80%).

Alle eksamenane må vera fullførde, og obligatorisk aktivitet godkjent, for å få karakter i emnet i undervisningssemesteret.

For semester utan undervisning kan studenten avleggje avsluttande eksamen dersom dei har godkjend obligatorisk aktivitet. Resultatet frå denne eksamen utgjer karaktergrunnlaget.

Karakterskala
Ved sensur av emnet vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.