Grunnkurs i helseprioriteringar

Dette emnet introduserer deltakarane for dei sentrale metodane for prioritering innan helsefeltet. Det blir lagt vekt på å evaluere effektivitet og rettferd i helse, vurdere rettferd i prosessar og fordeling av helseresultat, og å bruke standardmetodar og praktiske verktøy som balanserer omsyn til rettferd med mål om maksimal helsegevinst.

Emnet er delt inn i ti modular:

1. Prioritering på nasjonalt og globalt nivå
2. Kliniske helseprioriteringar
3. Etisk teori – substansiell rettferd
4. Etisk teori – prosessuell rettferd
5. Klimaendringar og helseprioriteringar
6. Demografi og epidemiologi
7. Helsefinansiering
8. Helseøkonomi
9. Rettferdsanalysar
10. FairChoices: DCP-analytisk verktøy

Format og arbeidsmengde: Dette er hovudsakleg eit asynkront digitalt emne der undervisninga går over ti veker. Kvar modul varer i ei veke og krev om lag 7,5 timar med studentarbeid. Læringsaktivitetane inkluderer ei kombinasjon av videoførelesingar, lesing, oppgåver, gruppearbeid og diskusjonar. Studentane er venta å delta aktivt på nett og vere med på dei vekentlege «Prioriteringssamtalane» med ekspertar, etterfølgt av samarbeid i grupper i alle modular.

Etter at kurset er gjennomført skal kandidaten ha følgande læringsutbytte definert i form av kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap
Studenten

1. har forståing for dei etiske, kliniske, økonomiske og politiske grunnlaga for prioritering i helse på nasjonalt og globalt nivå.
2. har kunnskap om korleis kliniske prioriteringar på individ- og tenestenivå heng saman med avgjerder på befolkningsnivå og utforming av ei pakke med essensielle helsetenester (EHSP).
3. har innsikt i korleis globale utfordringar som klimaendringar, demografiske og epidemiologiske overgangar, og strukturar for helsefinansiering påverkar helseprioriteringar.

Ferdigheiter
Studenten

1. kan bruke etiske teoriar, epidemiologiske og økonomiske data, samt analysar av rettferd for å evaluere og samanlikne helsetiltak og politikk.
2. kan analysere klinisk dokumentasjon kritisk og integrere denne med data på befolkningsnivå for å støtte prioriteringar.
3. er i stand til å bruke analytiske verktøy (inkludert FairChoices) og omgrep innan helsefinansiering for å bidra til utforming og revisjon av nasjonale pakkar med essensielle helsetenester og vurderingar av helseteknologi.
4. kan skrive kristisk analyse av eit valt tema innan helseprioriteringar

Generell kompetanse
Studenten

1. kan reflektere kritisk over avvegingar mellom maksimal helsegevinst, rettferd, berekraft og respons på kliniske behov i prioriteringsarbeid.
2. er i stand til å integrere kliniske, etiske, økonomiske og epidemiologiske perspektiv på tvers av nivå (frå pasientseng til politikk) for å bidra til rettferdige, transparente og legitime prosessar for prioritering i praksis.