Cellulær og molekylær nevrovitskap

Innhaldet i emnet gjenspeilar mangfeldet og tverrfaglegheiten ein finn i nevrovitskap med ei rekkje av seminarar som handlar om cellulær og molekylær nevrovitskap gjennom forskjellige system og regionar innan sentralnervesystemet. Emnet innehald worshops som dekk teknikkar innan neurofysiologi, molekylærbiologi og avbilding, samt demonstrasjonar av mikroskopisk nevroanatomi (histologi) og disseksjon av ein menneskehjerne.

Studentane vil få kunnskap om naudsynte intellektuelle verktøy for å kunne forstå og verdsette kompleksiteten ein finn i nervesystemet på eit molekylært og cellulært nivå.

Emnet er utforma som eit introduksjonskurs på masternivå. Det forventast at studentane har ei bachelorgrad i biologisk eller naturvitskapleg retning. Forkunnskapar i nevrovitskap er ikkje naudsynt, men nivået i emnet er høgt med rask progresjon og det forventast at studentane forbered seg med å lese i lærebøkene før kvar forelesning. Tema inkluderer: Nevronar som eksitable celler, ionekanaler, synaptisk overføring og plastisitet, neurotransmittersystemar, molekylær og cellulær føresetnad for sensorisk og motoriske system, oversyn av nevroanatomi og nevrohistologi, og avanserte avbildingsteknikkar.

Bruk av kunstig intelligens (KI)

Bruk av KI-verktøy i akademisk arbeid skal vere basert på prinsippa om ærlegdom, openheit og fagleg integritet. Studentar skal følgje Det medisinske fakultetet sitt klassifiseringssystem for KI-bruk (nivå A, B, C, E, F, G), og tydeleg dokumentere kva nivå som gjeld for deira masteroppgåve.

Studentansvar

- Eiga vurdering: Studentar skal sjølve vurdere og opplyse om kva nivå av KI-bruk som er nytta i oppgåva, i tråd med det offisielle klassifiseringssystemet.

- Kritisk vurdering: KI-generert innhald skal ikkje brukast ukritisk. All informasjon må kontrollerast, faktasjekkast og integrerast med fagleg grundigheit.

- Val av verktøy: Studentar vert oppmoda til å bruke sikre og institusjonsstøtta KI-verktøy. Ved Universitetet i Bergen (UiB) er Microsoft Copilot og UiBchat tilgjengeleg og rekna som eit trygt alternativer for akademisk bruk.

For meir informasjon om klassifiseringssystemet og retningslinjene, sjå:

www.uib.no/med/174307/bruk-av-kunstig-intelligens-ki-ved-det-medisinske-fakultet

Etter fullført emne kan studenten:

Kunnskapar

• Vise inngåande kunnskap om nervesystemets struktur og funksjon på celle og systemnivå
• Identifisere og beskrive de molekylære og cellulære eigenskapar hos nevroner som gir opphav til deira evne til å kommunisere via elektriske og kjemiske signalar
• Forstå dei viktigaste neurotransmittersystemar og reseptorar i nervesystemet
• Kritisk vurdere vanlege metodar i nevrovitskap og forstå teorien bak desse teknikkane

Ferdigheiter

Utvikle hypotesar og kristisk analysera metodar og resultat innan nevrobiologi

Generell kompetanse

• Tolke og diskutere funn relatert til vitskaplege eksperiment og litteratur innan nevrovitskap
• Formidle og drøfte integrasjonen av molekylære, cellulære og biofysiske prosessar, som bidreg til at nevronar og nevrale systemar ansvarlege for oppførsel, kan fungere
• Anvende teoriar om molekylær og cellulær nevrovitskap til eksperimentelle undersøkingar

Vår

Maks 18 studentar.

Masterstudentar frå andre program og fakultet er velkomne til å søkje om opptak.

For å melde interesse og sende motivasjon, ver venleg å sende ein e-post til: med-ibm-studiesaker@uib.no.