Data og demokrati

Dette emnet handlar om korleis fordeling av kontroll over og tilgang til data kan utfordre demokratiske verdiar, og òg vere med på å styrkje slike verdiar. Produksjon og bruk av data pregar samfunnsutviklinga på alle nivå. Algoritmar og kunstig intelligens er i stadig større grad med på å forme borgarane sine ulike samfunnsforståingar og haldningar. Bruk av teknologiar til å samle, analysere, distribuere og ta avgjerder på grunnlag av ulike datakjelder reiser nye spørsmål om utviklinga av demokratiet. Mellom anna gjeld dette avgjerder si legitimitet, kva som er rimeleg grad av kontroll over eigne opplysningar, og korleis vilkåra for ein velfungerande offentlegheit kan takast vare på.

Målet med emnet er å gi ei kritisk og nyansert forståing av korleis ulike samfunnsaktørar sin bruk av data og algoritmar har implikasjonar for demokratiske prosessar. Sentralt står avveginga mellom algoritmiske avgjerder og menneskelege vurderingar, sett i lys av ulike forståingar av demokratiske verdiar.

Aktuelle problemstillingar:

• Kva er polarisering, kva rolle spelar sosiale medium i utviklinga av polarisering, og i kva grad er polarisering ei utfordring for eit demokratisk ordskifte og for rasjonell meiningsdanning?
• Kvifor er sannferd ei demokratisk verdi, kva rolle spelar sosiale medium i spreiing av misinformasjon og desinformasjon, og i kva grad er det mogleg å korrigere uriktige oppfatningar?
• Er sjølvbestemminga vår truga av dei store teknologiselskapa sin bruk av data om oss, kva former for algoritmisk utnytting av personopplysningar er krenkjande for integriteten, og korleis kan algoritmar vere med på å styrkje personvernet?
• Kva er algoritmisk rettferd, og når blir algoritmiske avgjerder problematiske?

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

• Studenten kjenner sentrale døme på algoritmisk informasjonsbehandling i tilknyting til demokratiske prosessar, og studiar av korleis dei påverkar slike prosessar.
• Studenten skal forstå kva som kan vere involvert i avveging mellom algoritmiske avgjerder og menneskelege vurderingar, sett i lys av ulike forståingar av demokratiske ideal.

Ferdigheter

• Studenten kan forklare og kritisk vurdere påstandar om korleis kontroll over data og algoritmar påverkar demokratiske prosessar.

Generell kompetanse

• Studenten har ei kritisk og nyansert forståing av korleis demokratiske verdiar blir påverka av data og algoritmar.
• Studenten kjenner perspektiv som kan utviklast vidare gjennom studiar og samfunnsdeltaking.