Introduksjon til medisinsk genetikk og genetisk rettleiing

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål:

I emnet skal studentane tileigne seg kunnskap om medisinsk-genetisk verksemd, basalbiologi, genetisk risikoberekning og mekanismar for populasjonsgenetikk. Emnet skal også gi studentane ei kort innføring i kommunikasjons- og rettleiingsteori.

 

Innhald:

Emnet gir ein introduksjon til korleis medisinsk– genetisk verksemd er organisert og regulert, og danner grunnlag for innsikt i korleis genetisk utgreiing og genetisk rettleiing føregår. Emnet gir innsikt i individuelle og samfunnsmessige utfordringar knytt til medisinsk bruk av bioteknologi. Basalbiologi og risikoberekningar med relevans for medisinsk genetikk inngår i emnet.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

  • innsikt i organisering, regulering og utfordringar knytt til medisinsk-genetisk verksemd
  • innsikt i korleis genetisk utgreiing og genetisk veiledning føregår
  • innsikt i nokre sentrale prinsipp i kommunikasjon og rettleiing

Studenten kan:

  • forklare oppbygging av og prosesser i ei human celle
  • forklare prinsippa for embryologiske misdannings-mekanismar
  • gjere greie for molekylærgenetiske strukturar og prosessar
  • forklare prinsipp for nedarving
  • forklare genetiske og biologiske prinsipp, og forstå korleis dei kan bidra til sjukdom
  • gjere greie for prinsipp for genetisk risikoberekning
  • forklare mekanismar for populasjonsgenetikk

 

 

Ferdigheiter

Studenten kan:

  • utføre risikoberekningar og gjentakingsrisiko for ulike genetiske sjukdomar

 

Generell kompetanse

Studenten kan:

kritisk reflektere over etiske dilemma og utfordringar i genetisk rettleiing

Fulltid/deltid

Fulltid

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskaper
Studentar i Masterprogram i samfunn og helse
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert brukt studentaktive arbeids- og undervisningsformer, som:
  • Førelesingar med studentførebuande og studentaktiviserande element
  • Seminar med munnlege framlegg og tilbakemelding
  • Gruppearbeid
  • Sjølvstudium
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Aktiv deltaking på seminar og i gruppearbeid

Obligatoriske oppgåver

Vurderingsformer
Digital skriftleg skuleeksamen – 4t
Karakterskala
Karakterskala A til F, der A er beste karakter og F er stryk.
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.06. for haustsemesteret og 01.01. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Evaluering med emnerapport til studiekvalitetsbasen kvar 2. gong (4. år).
Hjelpemiddel til eksamen
Enkel lommekalkulator
Programansvarlig
Programutval i helsefag har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Administrativt ansvarlig
Det medisinske fakultet v/ Institutt for global helse og samfunnsmedisin har det administrative ansvaret for emnet.