Atmosfære- og havfysikk
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- GEOF105
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Målet med emnet er å gjennomgå grunnleggjande eigenskapar i meteorologi og fysisk oseanografi på ein kvantitativ måte. Vekselverknaden mellom hav og atmosfære er ein sentral del av det fysiske klimasystemet. For havet gjennomgåast verknaden av vind i form av Ekmanlag og Ekmantransport, geostrofisk kraftbalanse, enkle blandingsprosessar og effekter av virvler, og global sirkulasjon. For atmosfæren vert det lagt vekt på grunnleggjande termodynamikk, skyfysikk og grunnprinsippa i stråling og deira vekselverknader. Som ein del av emnet deltar studentane på eit tokt med både oseanografisk og meteorologisk feltarbeid. Studentane utfører òg laboratorieeksperiment og lærer bruk av vanlege måleinstrument og tolking av operasjonelle vêrmålinger.
Sjå video fra kurset: https://player.vimeo.com/video/317848387
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar
Studenten
- skal kunne bruke fagterminologi til å beskrive og vurdere sentrale prosessar i hav- og atmosfærefysikk
- skal kunne gjenkjenne utledning av fundamentale likningar som skildrar prosessar i hav- og atmosfærefysikk, slik som adiabatiske prosesser, hydrostatisk balanse og stråling
- skal kunne skildre dei grunnleggjande prinsippane innan atmosfærisk termodynamikk, stråling, mikrofysikk og dynamikk
- skal kunne forklare korleis atmosfæren og jordrotasjonen påverkar havsirkulasjonen og skissere enkle modellar for havsirkulasjon
- skal kunne skissere estuarin sirkulasjon og Ekmantransport
- skal kunne gjere greie for geostrofisk balanse og gi eksempler på system med geostrofisk strøm
- skal kunne gjengi måleprinsipp til ulike typar måleinstrument for atmosfæren og havet og kunne diskutere typiske typiske feilkilder for instrumenta
- skal kunne skildre samanhengen mellom ulike atmosfæriske prosessar i ulike værsystem
- skal kunne definere og greie ut om ulike fluksar av varme, ferskvatn, rørslemengd og masse i og mellom hav og atmosfære
Ferdigheiter
Studenten
- skal kunne tolke atmosfæriske måledata frå verstasjoner, radiosonder, værradar og værsatellitt
- skal kunne bruke programvare for å analysere aktuelle og varslede versituasjonar
- berekne tilstand, fluksar og prosessar i hav og atmosfære med bruk av relevante likningar og metoder
- skal kunne skissere utvikling av blandelag som vert påverka av ulike fluksar (temperatur, ferskvatn) eller vind
- skal kunne utføre enkle meteorologiske og oseanografiske observasjoner i felt og laboratoriet
- skal kunne bruke programmeringsverktøy for å lage figurer, samt analysere og diskutere måledata
Generell kompetanse
Studenten
- skal kunne skildre, analysere og rapportere observasjonar frå laboratorieeksperiment og tokt
- skal kunne planleggje og gjennomføre enkle felteksperiment under veiledning
- skal kunne framstille resultat frå gruppearbeid som skriftlig rapport og muntlig presentasjon
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Haust
Emnet har eit avgrensa tall på plassar og inngår i undervisningsopptaket.
Frist for å melde seg til undervising i emnet er onsdag i veke 33. Du får svar på om du har fått plass på emnet på Studentweb seinast tysdag i veke 34.
Tidspunkt for første forelesing finn du i timeplanen på nettsida til emnet eller på Mitt UiB. Det er obligatorisk oppmøte på første førelesning.
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt i form av førelesningar med fokus på aktiv læring, tokt, laboratorieeksperiment og rekneøvingar.
Studentane skriv prosjektrapport frå tokt og lager ein kort presentasjon.
Aktivitet: 4 timar førelesning og 2 timar laboratoriearbeid eller rekneøvingar pr. veke i 15 veker
Tokt: ein arbeidsdag.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Obligatorisk oppmøte på første læringsøkt og toktplanlegging
- Deltaking i labforsøk og kvarandrevurdering av 1 laboratorierapport
- Deltaking på tokt, godkjent toktformidling
Obligatorisk arbeidskrav er gyldig i semesteret dei blir godkjent og i tre påfølgjande semester.
Vurderingsformer
Mappevurdering
Mappa består av
- Ein laboratorierapport i oseanografi
- Ein laboratorierapport i meteorologi
- Skriftleg skuleeksamen (4 timar)
- 8 quizar, der 4 av dei blir gjennomført i førelesningar. Dei 6 beste resultata kan gi opptil 10 ekstra prosentpoeng på skriftleg eksamen.
Laboratorierapportane er gyldige i semesteret dei er elvert, og i eitt påfølgjande semester. Poengsummar frå delvurderingane blir rekna saman for å bestemme sluttkarakteren i emnet.
Prosentfordelinga for kor mykje rapportane og slutteksamen tel blir bestemt i samarbeid med studentane i løpet av dei fyrste 2 undervisningsvekene. Skriftleg eksamen kan ikke telle mindre enn 50 % av endeleg karakter. Prosentfordelinga som er brukt i undervisnignssemesteret vil også gjelde for tidleg eksamen i det påfølgjande semesteret.