Innføring i historie

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet tek sikte på å gje ei innføring i historie som universitetsfag og gi studentane innsikt i korleis historikarar arbeider. Det legg særleg vekt på å tydeleggjera kva som kjenneteiknar historia som vitskapleg disiplin, og å reflektera kring kva som skil universitetsfaget historie frå den historia ein møter i andre samanhengar - til dømes som undervisningsfag i skulen, som argument i den politiske diskusjonen eller som eit utgangspunkt for fiksjon og drama.

Studentane blir kjent med historiske ferdigheiter som å lese forskingslitteratur, stille kjeldekritiske spørsmål mot primærkjelder og skrive akademiske oppgåver.

Emnet er ikkje del av spesialiseringa i historie, men vert tilrådd for alle studentar som vil spesialisera seg i historie.

Emnet er obligatorisk for alle som følgjer lektorprogrammet i historie og religionsvitskap med historie som fag 1.

Læringsutbytte

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheiter:

Kunnskap

Studenten

  • har kunnskap om kva som kjenneteiknar historie som universitetsfag
  • har ei forståing for kvifor syn på historie endrar seg og kvifor det kan oppstå fagleg usemje blant historikarar.
  • har kunnskap om korleis historie har blitt brukt og vert brukt til politiske formål.

Ferdigheiter

Studenten

  • har opparbeidd evne til å kritisk vurdera historiske kjelder og framstillingar.
  • har tileigna seg evne i å formidla historiefagleg kunnskap skrifteleg

Studiepoeng, omfang

10 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Gode kunnskapar i engelsk.
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Emnet er ope for alle med studierett ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vert gjeven i form av førelesingar, individuelt arbeid og gruppearbeid (om lag 16-20 undervisningstimar totalt).
Obligatorisk undervisningsaktivitet
For å kunne gå opp til eksamen, må studenten ha godkjent obligatorisk skriftleg arbeid på inntil 1500 ord. Oppgåva skal ha tilvisingar i teksten til kjelder og litteratur og liste til slutt over den litteraturen som er nytta. Studentane får en skriftleg tilbakemelding på oppgåva.
Vurderingsformer

I emnet nyttar ein følgjande vurderingsformer:

4- timars skriftleg skuleeksamen på inntil 1500 ord.

Eksamensoppgåva vil bli gitt på undervisningsspråket i emnet.

Eksamenssvaret kan leverast på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala
Det vert nytta gradert karakterskala frå A til F, der F er stryk
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.

Instituttet utarbeider litteraturliste for emnet på omlag 800 sider

Emneevaluering
Emnet vert evaluert jamleg.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Administrativt ansvarlig
Det humanistiske fakultet v/ Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.