Funksjonell programmering

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Eit funksjonelt program består av definisjonar av funksjonar. Programmet sin effekt er bestemt av input-output oppførselen til desse funksjonane. Funksjonell programmering er eit sentralt eksempel på det deklarative paradigmet, der eit program har ein dual tolking i tillegg til den operasjonelle, nemleg som ein formel med statisk meining uavhengig av nokon overgangar mellom programtilstandar. Eksekvering av eit program svarar då til denne deklarative tolkinga. Dette støttar utvikling og vedlikehald av korrekte program. I emnet tileignar ein seg grunnleggande konsept frå det funksjonelle paradigmet ved programmering i eit funksjonelt språk (til dømes Haskell).

Læringsutbytte

Kunnskapar
Studenten:

  • kjenner til dei grunnleggjande omgrepa:

    • rekursjon
    • høgre ordens funksjonar
    • ikkje-muterbare datastrukturar
  • konstruksjonane i eit utvald funksjonelt programmeringsspråk


Ferdigheiter
Studenten:

  • kan utvikle enkle funksjonelle program


Generell kompetanse

Studenten:

  • kan diskutere funksjonell programmering med andre
  • kjenner til skilnaden på imperativ og funksjonell programmering
  • kan bruke sine kunnskapar og programmeringsferdigheiter på ulike område og bidra til innovasjon

Fulltid/deltid

Fulltid

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Det er ein føremon å kjenne til eit imperativt språk, til dømes frå emnet INF100 eller INF109.
Studiepoengsreduksjon
INF121: 5 SP, INF121A: 5 SP
Krav til studierett
For oppstart på emnet er det krav om ein studierett knytt til Fakultet for naturvitskap og teknologi www.uib.no/nt/52646/studere-ved-fakultet-naturvitenskap-og-teknologi
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesning/ 4 timar pr. veke
Øvelser/ 2 timer pr. veke
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Godkjende obligatoriske oppgåver.
Obligatoriske aktivitetar er gyldige i to semester: Det semesteret dei er godkjente og det påfølgjande semesteret.
Vurderingsformer
3 timar skriftleg eksamen. Eksamen kan vere digital (på datamaskin). Du finn meir informasjon på: www.uib.no/digitaleksamen.
Karakterskala
Ved sensur vert karakterskalaen A-F nytta.
Vurderingssemester
Det er ordinær eksamen kvart semester. I semesteret utan undervisning er eksamen tidleg i semesteret.
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret og 01.12. for vårsemesteret.
Emneevaluering
Studentane skal evaluere undervisninga i tråd med UiB og instituttet sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Programstyret har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på studieprogrammet og alle emna der.
Emneansvarlig
Emneansvarleg og administrativ kontaktperson finn du på Mitt UiB, kontakt eventuelt studieveileder@ii.uib.no
Administrativt ansvarlig
Fakultet for naturvitskap og teknologi ved Institutt for informatikk har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.