Rettshistorie og komparativ rett

JUS233-1 Rettshistorie og komparativ rett skal gi studenter som drar på utveksling på 3. studieår et analytisk rammeverk for deres møte med fremmede rettskulturer, og slik bidra til at læringsutbyttet fra utvekslingsoppholdet blir størst mulig. Kunnskap om hva en rettskultur er, hvordan den formes og hvordan den omdannes gjennom møter med andre rettskulturer skal gi studentene analytiske verktøy for å forstå rettskulturen i vertslandet eller et annet land, og dermed også andre rettskulturer som de møter på i fremtiden. Samtidig bidrar emnet til å gi studentene nye perspektiver på, og dypere forståelse av, den norske rettskulturen, og hvordan den har blitt påvirket av, og kontinuerlig påvirkes av, omverden.

I en tid med sterk internasjonalisering av rettssystemet, trenger jurister forståelse for fremmede rettskulturer og komparative juridiske metoder. Ved å engasjere seg i juridisk-historiske og komparative studier av norsk rettskultur og utvalgte fremmede rettskulturer, får studentene kunnskap og ferdigheter som er essensielle for moderne jurister, inkludert nye perspektiver på norsk rett, forståelse av juridiske endringer, og ferdigheter som trengs for samarbeid på tvers av grenser. En systematisk analyse av rett i kontekst krever bruk av et operasjonalisert begrep om rettskultur som kan gi kunnskap og forståelse for hvordan retten blir produsert og anvendt i ulike rettsordninger. Historisk og komparativ sammenligning av rettskulturer vil gjøre det mulig for studentene å identifisere, forklare og analysere likheter og forskjeller mellom rettskulturer.

Det historiske perspektivet gir studentene forståelse for opprinnelsen og utviklingen av de moderne rettskulturene, deres spesifikke trekk og utfordringer når det gjelder håndteringen av internasjonaliseringen av rett.

Hovedmålet med kurset er å styrke studentenes evne til å forstå, evaluere, diskutere og kritisk analysere norsk rett fra et komparativt perspektiv. Kurset gir også mulighet for studentene til å samhandle og samarbeide med studenter fra ulike rettskulturer, og særlig fra rettskulturen i vertslandet. Dessuten gir kurset grunnleggende kunnskap om metodene, målene og funksjonene til rettshistorisk forskning, sammen med en forståelse av de historiske røttene til utvalgte moderne rettskulturer. En stor del av undervisningen og det meste av materialet om komparativ rett er på engelsk, noe som gjør det mulig for studentene å tilegne seg og bruke vokabular både på engelsk og norsk innenfor konteksten av komparativ rett. Dette er en god forberedelse til utenlandsoppholdet og støtter opp under språklæringen under utenlandsoppholdet.

Gjennom et intervju med en representant fortrinnsvis for rettskulturen i vertslandet, vil studentene få praktisk erfaring med å bruke komparativ metode for å identifisere og forklare forskjeller og likheter mellom vertslandets rettskultur og den norske rettskulturen. Gjennom arbeidet med intervjuet vil studentene også lære å samhandle med jurister fra andre land, forstå og gjøre seg nytte av deres perspektiver og bidra med norske perspektiv.

Kunnskap

JUS233-1 Rettshistorie og komparativ rett skal gi studentene kunnskap om hva en rettskultur er, hvordan den historisk sett formes og hvordan den omdannes gjennom møter med andre rettskulturer.

Etter å ha gjennomført emnet skal studentene ha kjennskap til de rettskulturelle elementene i henhold til modellen som læreboken Comparing Legal Cultures introduserer.

Studentene skal også ha kunnskap om ulike rettskomparative metoder og deres utfordringer. Dette inkluderer kunnskap om:

• karakteristika ved, og skillet mellom, common law- og civil law-tradisjonene, samt såkalte mixed legal systems
• fordeler og ulemper med klassifikasjoner av ulike rettskulturer
• rettskulturenes historiske røtter, og særlig kunnskap om fremveksten av den norske rettskulturen

Studentene skal være i stand til å

• beskrive forskjellen mellom det snevre og vide rettskulturbegrepet.
• beskrive den rettskulturelle modellen og dens elementer: konstitusjonell ordning, normproduksjon, konfliktløsning, juridisk utdanning og rettferdighetsideal, juridisk metode, grad og holdning til profesjonalisering og internasjonalisering.
• beskrive og forklare endringer innenfor, og samspillet mellom, elementene i den rettskulturelle modellen.

I kombinasjon med utvekslingsoppholdet skal JUS233-1 Rettshistorie og komparativ rett også gi studentene kunnskap om de mest fremtredende rettskulturelle særtrekk i vertslandet, eventuelt i samtalepartnerens hjemland.

Ferdigheter

I kombinasjon med utvekslingsoppholdet skal JUS233-1 Rettshistorie og komparativ rett gi studentene evnen til, på engelsk eller på et annet ikke-skandinavisk språk, å

• gjennomføre en metodisk forsvarlig rettskomparativ analyse
• forklare og diskutere sammenheng mellom formål og metodisk tilnærming innenfor rettskomparativ forskning
• forklare og diskutere relevante rettskulturelle faktorer i den norske rettskulturen og vertslandets rettskultur
• bruke den rettskulturelle modellen til å analysere samspillet mellom de institusjonelle og intellektuelle strukturene i rettskulturer, spesielt elementene i den rettskulturelle modellen, og for å analysere og forklare rettskulturelle endringer,
• identifisere, bruke og tolke historiske rettskilder for å analysere utviklingen av rett i rettskulturer i en europeisk og global kontekst,
• utføre juridiske sammenligninger ved å identifisere sammenligningsobjektet, velge relevante jurisdiksjoner, velge en passende sammenligningsmetode, identifisere likheter og forskjeller, og gi plausible forklaringer på funnene (jf. COMPASS-formelen),

Generell kompetanse

I kombinasjon med utvekslingsoppholdet skal JUS233-1 Rettshistorie og komparativ rett sette studentene i stand til å samarbeide med jurister fra andre rettskulturer, forstå og gjøre seg nytte av deres perspektiv på felles rettslige utfordringer og bidra med norske perspektiv.

Studentene skal særlig oppnå kompetanse til å

• forstå og verdsette viktigheten av rettshistoriske perspektiver
• forstå og verdsette retten som et rettskulturelt forankret fenomen,
• kommunisere og diskutere juridiske spørsmål med utenlandske jurister basert på en forståelse for rettskulturelle forskjeller,
• aktivt delta i aktuelle juridiske debatter på et internasjonalt nivå ved å tilby et norsk perspektiv,
• presentere resultatene av rettskulturelle, komparative eller historiske studier muntlig for et publikum av internasjonale jurister, på engelsk.