Kulturarv: Perspektiv på fortida i den moderne verda

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Dei siste tiåra har kulturarv fått ei stadig meir sentral rolle i mange samfunn verda over. Kulturarv (Heritage Cultures) undersøkjer korleis fortida blir brukt, forstått og forhandla i notida. Emnet gir ei innføring i kulturarv som eit historisk, politisk og sosialt fenomen, og viser korleis kulturarv kan analyserast kritisk ved hjelp av metodar og teoriar frå humaniora.

Emnet tek for seg både bruk og misbruk av historie, og undersøker korleis historie blir tillagt meining og verdi som eit verkemiddel for kollektiv identitet, og korleis ho òg kan bli tatt i bruk og manipulert for politiske formål. Vidare gir emnet ei oversikt over sentrale omgrep knytte til dei ulike formene for kulturarv, samt dei etiske, juridiske, religiøse og politiske rammene som kulturarvinstitusjonar opererer innanfor.

Studentane blir kjende med sentrale praksisar innan kulturarvsforvaltning og formidling. Emnet undersøkjer også betydninga av kulturarv for ulike fellesskap på lokalt, nasjonalt og globalt nivå, og korleis kulturarv både kan vere en kjelde til politiske konfliktar og til kollektiv identitetsdanning. Emnet er særleg relevant for studentar som ønskjer å arbeide i kultursektoren, spesielt med kulturarv og museum.

Læringsutbytte

Ved fullført emne skal studenten ha følgjande læringsutbytte, definert i form av kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • er kjend med dei viktigaste formene for kulturarv og sentrale institusjonar innan kulturarvsforvaltning
  • kan gjere greie for sentrale diskusjonar knytte til etikk og kulturarv
  • har grunnleggjande kjennskap til sentral terminologi innan kulturarvstudiar
  • kan drøfte kjerneproblemstillingar innan kulturarvstudiar både lokalt og globalt

Ferdigheiter

Studenten:

  • kan finne, vurdere og vise til relevant vitskapleg litteratur om kulturarv
  • kan sjølvstendig utvikle si forståing av kulturarv ved hjelp av relevant faglitteratur
  • kan sjå samanhengar mellom kulturarvsterminologi, kulturarvens historie og ulike faglege tilnærmingar
  • kan problematisere kulturarvdiskursar og drøfte dei ved hjelp av relevante faglege omgrep

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan formidle og diskutere sentrale perspektiv innan kulturarvstudiar både skriftleg og munnleg
  • kan knyte kunnskap om kulturarvstudiar til eige fagområde og utforme mindre forskingsprosjekt om kulturarv

Studiepoeng, omfang

10

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Bergen
Krav til forkunnskaper
Ingen
Anbefalte forkunnskaper
Studentane bør ha gode engelskkunnskapar.
Studiepoengsreduksjon
Ikkje relevant.
Krav til studierett
Emnet er ope for alle studentar ved Universitetet i Bergen.
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt i form av førelesingar (om lag 12 førelesingar) og éin ekskursjon til eit museum eller ein annan kulturarvinstitusjon i Bergensområdet, avhengig av tilgjengelege undervisningsressursar. Undervisninga går føre seg på engelsk.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Deltaking på ekskursjonen er obligatorisk.
Vurderingsformer
4 timars skuleeksamen. Svaret skal ha eit omfang på inntil 1500 ord.
Karakterskala
Bokstavkarakterar frå A til F, der F er ikkje bestått.
Vurderingssemester
Haust og vår
Litteraturliste
Pensum blir gjort tilgjengeleg innan 1. juli for haustsemesteret og innan 1. desember for vårsemesteret. Pensum omfattar om lag 800 sider.
Emneevaluering
Emnet blir evaluert i samsvar med Universitetet i Bergen sitt kvalitetssikringssystem.
Hjelpemiddel til eksamen
Ingen
Programansvarlig
Programstyret for bachelorprogrammet i arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap
Emneansvarlig
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap
Administrativt ansvarlig
Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap