Introduksjon til kinesisk språk og samfunn

Emnet har som mål å gi studentane grunnleggjande kunnskap om det dynamiske forholdet mellom språk og sosialt liv i den kinesisktalande verda. I dette kurset vil studentane utforske korleis språk fungerer både som eit spegel og ein skapar av sosiale relasjonar, kulturelle verdiar og identitet i Kina. Kurset søkjer vidare å dyrke kritisk medvit om korleis språk blir brukt til å konstruere identitetar, forhandle makt og leggje til rette for sosial interaksjon, inkludert samanhengar mellom språktrekk (lydar, ord, grammatikk) og sosiale faktorar som klasse, kjønn, alder, etnisitet og region. Gjennom førelesingar, lesing, casestudiar og diskusjonar vil studentane få ei innleiande forståing av korleis kinesiske språktrekk er knytte til dei sosiale funksjonane og dei kulturelle tydingane dei har i Kina.

Emnet er passande for dei med minimale forkunnskapar om kinesisk språk og samfunn, og dekkjer emne som utviklinga av kinesisk språkpolitikk, dialektar og regionale språkvariasjonar, språkets rolle i kinesisk kultur og forholdet mellom språk, makt og identitet. Innhaldet i kurset kan variere frå semester til semester.

Ved fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar

Studenten har

• utvikla ei generell forståing av korleis språk og samfunn samspelar, med særleg vekt på den kinesisktalande verda
• tileigna seg spesialkunnskap om grunnleggjande tema innan kinesisk språk og samfunn
• blitt kjend med utvalde, nyare forskingsresultat og akademiske debattar om forholdet mellom det kinesiske språket og det kinesiske samfunnet

Ferdigheiter

Studenten er i stand til

• å drøfte korleis kinesisk språkpraksis forheld seg til sosiale fenomen, med omsyn til både kritiske og teoretiske perspektiv
• å delta i gruppediskusjonar om tema innan feltet

Generell kompetanse

Studenten

• er i stand til å kjenne att og reflektere over språkrelaterte spørsmål i samfunnet, og analysere dei frå eit akademisk perspektiv
• har evna til å uttrykkje akademiske idear om språk og samfunn ved å bruke passande terminologi og bevis