Medisinsk statistikk

Lågaregradsemne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Overordna mål:

Medisinsk statistikk er eit fag som skal gi innføring i moderne statistiske metodar i medisinsk forsking. Faget omfattar bruk av matematikk for å skildre uvisse i målingar og modellere røynda. Faget si overordna målsetting er å oppnå kunnskap om kva rolle uvisse har i medisinsk forsking, og korleis slik uvisse kan handterast. Metodegrunnlaget er svært viktig for å kunne fortolke resultat frå dei fleste slag av medisinsk forsking. Kurset fokuserer på metodegrunnlaget for randomiserte kliniske forsøk.

Innhald:

Kurset skal gi studenten kunnskap om:

Deskriptiv statistikk, enkel sannsynsregning, diagnostiske testar, fundamentale fordelingar, viktige metodiske omgrep/storleikar, hypotesetesting, estimering med konfidesintervall, fundamentale testprosedyrar, korrelasjon, regresjonsmetodar, overlevingsanalyse og prinsipp for analyse av randomiserte kliniske forsøk.

Læringsutbytte

Kunnskap

Etter fullført emne skal studentane kunne gjere greie for:

  • sannsynsteori
  • deskriptiv statistikk
  • diagnostiske testar
  • fundamentale fordelingar
  • estimering og hypotesetesting
  • korrelasjon og regresjonsmetodar
  • overlevingsanalyse
  • metodar for analyse av randomiserte kliniske forsøk

Ferdigheiter

Etter fullført emne skal studentane kunne:

  • skilje ulike variabeltypar frå kvarandre
  • beskrive ei samling observasjonar ved å teikne figurar og nytte mål for sentraltendens og spreiing
  • sette opp eit sannsynlighetstre for ein diagnostisk test
  • rekne ut positiv-prediktiv verdi for ein test
  • rekne ut negativ-prediktiv verdi for ein test
  • rekne ut sensitivitet for ein test
  • rekne ut spesifisitet for ein test
  • nytte tabellar for normalfordeling, t-fordeling og kji-kvadrat-fordeling
  • rekne ut punktsannsyn for Poisson-fordeling og binomisk fordeling
  • nytte normaltilnærming av Poisson-fordeling og binoimsk fordeling når dette er relevant
  • rekne ut og tolke standardfeil, p-verdiar og konfidensintervall for kontinuerlege variablar, typisk ved bruk av t-test og t-fordeling
  • rekne ut og tolke standardfeil, p-verdiar og konfidensintervall for binære variablar, typisk ved bruk av kji-kvadrattest og konfidensinterval for relativ risiko, odds-ratio og risikodifferanse
  • teikne og tolke Kaplan-Meier-plot, rekne ut og tolke p-verdi for log-rank test for forløpsdata (overlevingsdata)
  • rekne ut nødvendig utvalsstorleik for å få ein viss statistisk styrke på ein test
  • rekne ut nødvendig utvalsstorleik for å få ein viss statistisk presisjon på eit estimat
  • formulere grunnleggande prinsipp for randomiserte kliniske forsøk
  • gjennomføre grunnleggande statistiske analyser av randomiserte kliniske forsøk
  • tolka og kritisk vurdere statistikkbruk i medisinsk litteratur, spesielt i randomserte kliniske forsøk
  • rekne ut og fortolke ein korrelasjonskoeffisient
  • fortolke koeffisientane i lineær regresjon
  • fortolke koeffisientane i logistisk regresjon
  • fortolke koeffisientane i Cox-regresjon
  • nytte regresjon til statistisk inferens og prediksjon

Generell kompetanse

Etter fullført emne kan studentane:

  • kritisk vurdere statistikkbruk i medisinsk litteratur, spesielt frå randomserte kliniske studiar
  • bruke medisinsk statistikk for å halde seg orientert innan fagområdet sitt
  • reflektere over bruken av medisinsk statistikk i eigen fagleg utøving, og justere denne under rettleiing
  • Gjennomføre varierte arbeidsoppgåver knytt til bruk av medisinsk statistikk i prosjektarbeid, åleine og som deltakar i gruppe.

Studiepoeng, omfang

5 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Bachelor/integrert master

Undervisningssemester

Vår

Krav til forkunnskaper

Ingen

Anbefalte forkunnskaper

Matematikk R2 eller tilsvarande

Studiepoengsreduksjon

Fullt overlapp med tilsvarande undervisning i MEDOD2 (5 stp), INTH315 (5stp) og HELSAM305 (5 stp).

Krav til studierett

Medisinstudiet, Integrert mastergrad i odontologi, Integrert master i farmasi eller Bachelor i ernæring.

Arbeids- og undervisningsformer

Undervisninga blir gjennomført som åtte undervisningsveker med fire timar per veke (to timar tysdag og to timar fredag), totalt 32 timar.

Fagstoffet blir i hovudsak presentert gjennom videoførelesingar som allereie er utvikla for emnet. Den fysiske undervisninga blir i større grad brukt til aktiv problemløysing og gjennomgang av eksamensrelevante oppgåver.

Studentane får to frivillige heimeoppgåver i løpet av semesteret. Studentar som leverer innan fastsett frist, får personleg tilbakemelding frå gruppeleiar. Oppgåvene blir utforma slik at dei speglar oppgåvetypar og vanskegrad på den avsluttande prøva.

Obligatorisk undervisningsaktivitet

Vurderingsformer

Vurderinga i emnet består av ein avsluttande skriftleg skuleeksamen med varigheit på 3 timar.

Karakterskala

Bestått/ikkje bestått

Vurderingssemester

Vår

Litteraturliste

Litteraturlista vil vere klar innan 01.07 for haustsemesteret og 01.12 for vårsemesteret.

Emneevaluering

Undervisninga blir evaluert i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem

Hjelpemiddel til eksamen

Programansvarlig

Programutvalene for farmasi og ernæring.

Administrativt ansvarlig

Institutt for global helse og samfunnsmedisin,

e-post: studie@igs.uib.no