Ellevte semester Vestlandslegen Stavanger

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Mål: Gjennom ordinær studieprogresjon skal studentar ved slutten av semester ha gjennomført godkjent obligatorisk teoretisk og praktisk undervisning i dei primærmedisinske faga.

Innhald: Emnet inneheld allmennmedisin, trygdemedisin, arbeidsmedisin, rettsmedisin, internasjonal helse, helseledelse, og helseberedskap. Hovudmål er at studenten skal ha avansert kunnskap om symptom, funn, diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane relatert til fagområda i semesteret.

Læringsutbytte

Generelt

Kunnskap

  • ha avansert kunnskap om oppbygginga av primærhelsetenesta og prinsippa for samarbeid og arbeidsdeling i primærhelsetenesta og resten av helsevesenet
  • ha avansert kunnskap om allmennmedisinske rammer og forskjellane mellom den uselekterte pasientpopulasjonen som oppsøker allmennpraksis og den selekterte pasientpopulasjonen i spesialisthelsetenesta
  • ha avansert kunnskap og greie ut om alle vanlege sjukdomar og symptom pasienter søkjer helsehjelp hjå allmennlegen for, forekomst og årsaker, behandling, forventa behandlingseffekt og prognose
  • ha inngåande kunnskap om kroniske og samansette sjukdomar - ha inngåande kunnskap om legens rolle som "portvakt" og "døropnar" i forhold til ytingar frå NAV, HELFO og spesialisthelsetenesta

Ferdigheiter

  • ivareta pasient- og brukarperspektivet gjennom å opptre respektfullt ovanfor pasientar uavhengig av helsemessige og sosiale utfordringar, alder, kjønn, religion, sosial bakgrunn, kultur og politisk ståstad og vere spesielt merksam på dei mest sårbare og vanskelegstilte og beherske profesjonell bruk av tolketjeneste
  • kommunisere og samhandle tverrfagleg, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av verksemder og nivå, og initiere slik samhandling

Generell kompetanse

  • utøva legeyrket på ein profesjonell måte
  • visa evne til kritisk refleksjon rund eiga yrkesutøving, vera klar over eige kunnskapsnivå
  • ha god forståing av allmennmedisin som eit lågterskeltilbod for alle typar helseproblem, og allmennlegen si rolle som koordinator av ulike helsetenester basert på kontinuiteten i legepasient-forholdet
  • kunne vise innsikt i etiske, juridiske og økonomiske utfordringar relatert til helse og sjukdom

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte innan fagområda:

Fagspesifikke læringsmål:

Allmennmedisin

Kunnskap

Studenten skal

  • kunna gjera eit systematisk journalopptak, stille diagnose/differensialdiagnose, lage individuell utgreiingsplan for å avklare korrekt diagnose og i samråd med pasienten lage ein plan for behandling og oppfølging.
  • kunne kjenne att og skildre akutt livstruande sjukdom og har god kunnskap om akutt symptomatisk behandling, prinsipp for kausal behandling, samt kjennskap til meir avanserte metodar for sirkulasjonsstøtte og annan livreddande behandling samt kor pasienten best kan behandlast
  • vita kva tilstandar som skal henvisast til spesialisthelsetenesta
  • ha avansert kunnskap om legemiddel, prinsippa for medikamentelle interaksjonar og biverknader, inkludert melding av biverknader

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

  • bruke pasientsentrert klinisk metode for kommunikasjon, slik at pasienten sine bekymringar, forventningar og forståing blir vektlagd
  • greia ut dei viktigaste symptombileta i ulike aldersgrupper og setja i verk behandling for dei viktigaste sjukdommane i allmennpraksis
  • ha avansert kunnskap om kva for tilstandar som krev akutt innlegging i sjukehus
  • gjennømføra ein medisinsk konsultasjon, med sjukehistorie, klinisk undersøking og prosedyrer jfr. nasjonale lister, vurdering, journalføring og bruk av diagnosesystema
  • føre elektronisk pasientjournal og forsvarleg dokumentera eige klinisk arbeid og vurderingar
  • gjera systematisk journalopptak, stille diagnose/differensialdiagnose, laga individuell utgreiingsplan og i samråd med pasienten laga ein plan for behandling og oppfølging
  • starta initial behandling av livstruande og akuttmedisinske tilstander, inkludert vurdering av sjølvmordsfare
  • på basis av anamnese og klinisk undersøking velgje relevante prøvar og undersøkingar
  • rekvirera røntgenundersøkingar og vurdera nytta av henvisning til spesialist (med eit problemorientert perspektiv)
  • forma ut gode henvisningar, legeattestar, sjukmeldingar, erklæringar til NAV og forsikringsselskap
  • vurdera om pasienten har samtykkekompetanse
  • rettleia pasientar i lærings-, meistrings-, og endringsprosessar
  • kommunisera effektivt og profesjonelt både muntleg og digitalt med pasientar og pårørande om behov for helsehjelp, diagnose og behandlingsalternativ, inkludert ved bruk av digitale hjelpemiddel og tolk
  • nytta sentrale nasjonale faglege retningslinjer, lokale prosedyrar og verktøy for kunnskapsstøtte
  • vareta teieplikt og personvern i praktisk pasientarbeid
  • nytte sin faglege kunnskap til å iverksetje smitteverntiltak og utføre legens melde- og varslingsplikter
  • nytte sine kunnskapar og ferdigheiter til å vurdera førebyggjande tiltak, prognose, behandlingseffekt og risiko for komplikasjonar, samt henvise vidare ved behov for ytterlegare behandling eller undersøking
  • rekvirera legemiddel, gjennomføra legemiddelsamstemming og systematisk legemiddelgjennomgang
  • vurdere og igangsette tiltak for akutte tilstander i prehospital tenester i samarbeid med andre helseprofesjonar. 

Generell kompetanse

Studenten skal

  • kunne gjera ei fullstendig og sjølvstendig undersøking av einkvar pasient (sjukehistorie og klinisk undersøking) og systematisere pasientinformasjonen
  • ha eit språk og ei åtferd som fremjer god og eintydig kommunikasjon, er tillitsvekkjande og tilpassa alder, kjønn og kulturell bakgrunn til pasienten
  • kunne samhandla tverrprofesjonelt
  • ha avansert kunnskap om viktige kontraindikasjoner, bivirkninger og interaksjoner ved vanlige behandlingsformer.
  • kunne yte tilpassa helsehjelp til pasientar med ulik sosioøkonomisk og kulturell bakgrunn inkl. bruk av tolketjeneste
  • kunne prioritera mellom ulike behandlingstilbud
  • kunna nytta sine kunnskaper og ferdigheter til å ta beslutningar saman med pasientar og nytta verktøy for samvalg

Rettsmedisin

Ferdighet

Studenten skal

  • vite korleis ein utfører grunnleggjande rettsmedisinske oppgåver, slik som til dømes syning av lik og utfylling av dødsattest
  • kunne sjå og skildra fysiologiske endringar etter død
  • kunne sjå etter teikn på skade
  • kunne bevissikring

Generell kompetanse

Studenten skal

  • kjenne dei ulike rollene som sakkunnig, sakkunnig vitne og vitne

Internasjonal helse

Kunnskap

Studenten skal

  • forstå viktige skilnadar og likskapar mellom rike og fattige land når det gjeld helsemessige og demografiske utviklingstrekk
  • forstå årsaker, epidemiologi, diagnostikk, handsaming og førebygging av dei store folkesjukdommane i låg- og mellominntektsland, med fokus på dei følgjande: HIV, tuberkulose, malaria, diare, luftvegsinfeksjonar, kreft og underernæring hjå barn, mødre- og spedbarnshelse, sjukdommar som kan førebyggast med vaksine, og helseproblem relatert til krig og katastrofar

Ferdighet

Studenten skal

  • kunne forklare korleis store folkesjukdomar påverkar samfunnsutviklinga i låg- og middelsinntektsland
  • kunne vurdere korleis ulike verkemiddel kan betra folkehelsa i låg- og middelinntektsland
  • vurdere kva rolle legar har i område med konfliktar og katastrofar

Generell kompetanse

Studenten skal

  • være merksame på konsekvensar av aukande globalisering for medisinsk tekning

Trygdemedisin

Kunnskap

Studenten skal kunne

  • redegjøre for dagens arbeids- og velferdsforvaltning, samt for betydningen av velferdsstatens fremvekst for legers yrkesutøvelse, herunder trygdeordningenes og sosialytelsenes historiske utvikling

Ferdighet

Studenten skal kunne

  • samarbeide med bruker, øvrige helsepersonell og andre aktører i NAV og andre tverrfaglige fora
  • veilede pasienter om muligheter, rettigheter og ulemper ved aktuelle tiltak, på bakgrunn av kunnskap om trygdeytelser og sosiale ytelser og de lover som regulerer tilgangen til disse
  • kan identifisera samanhengene mellom helse, funksjon, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvenda dette i si tenesteutøving, både ovanfor enkeltpersonar og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering
  • kommunisere klart skriftlig (for eksempel med sykmelding og legeerklæring) og muntlig med NAV, arbeidsgiver og andre relevante aktører
  • medvirke ved utarbeidelse av individuell plan gjennom et ansvarsgruppemøte

Generell kunnskap

Studenten skal kunne

  • reflektere kritisk rundt bruk av velferdsytelser ved sykdom og vanskelige livssituasjoner på både individ- og samfunnsnivå
  • drøfte etiske utfordringer knyttet til forskjeller mellom legens rolle som sakkyndig, behandler og forvalter av velferdsgoder

Arbeidsmedisin

Kunnskap

Studenten skal kunne

  • redegjøre for noen hovedlinjer ved helsetjenestens historiske utvikling med særlig vekt på forholdet mellom primær- og spesialisthelsetjenesten og drøfte hvordan denne utviklingen har preget dagens organisering av helsetjenesten
  • redegjøre for sammenhenger mellom arbeid og helse, forebygging av arbeids- og miljørelaterte helseplager og helse- og velferdstjenestenes viktigste arbeidsrettede virkemidler
  • redegjøre for arbeidsmiljøloven og helsefremmende arbeid i arbeidslivet

Ferdighet

Studentene skal kunne

  • ta opp en arbeids- eller miljøanamnese, vurdere om sykdommer/lidelser er arbeids- eller miljørelaterte og formidle kunnskapsbaserte råd om evt. tilrettelegging og tiltak på individuelt nivå, i arbeidsmiljøet og på samfunnsnivå
  • vurdere og formulere melding om arbeidsrelatert sykdom og skade, drøfte hvilke tiltak som bør gjøres og gi informasjon om rettigheter og plikter som følger av slik melding

Generell kunnskap

Studenten skal kunne

  • drøfte hvordan arbeidsliv og miljø påvirker helse og livskvalitet for enkeltpersoner, grupper og befolkningen som helhet

Samfunnsmedisin

Kunnskap

Studenten skal kunne

  • beskrive historiske utviklingstrekk og nåværende mønstre i sykdomsforekomst og sykdomsbyrde, samt redegjøre for hvilke utfordringer slike mønstre skaper for helsetjenesten i dag
  • redegjøre for dagens migrasjonstrender og identifisere spesielle helsebehov i flyktning og migrantpopulasjonen, inkludert de som skyldes traumer og brudd på menneskerettigheter, og foreslå relevante tiltak
  • redegjøre for helse- og omsorgstjenester til utsatte grupper med særlige behov som f.eks. innvandrere og asylsøkere, personer med psykisk utviklingshemming, psykiske helseplager eller rusproblem
  • redegjøre for prinsipper for smittevern, viktige smitteverntiltak og legers smittevernoppgaver
  • redegjøre for kommuneoverlegens viktigste oppgaver i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven, folkehelseloven, smittevernloven og forvaltningsloven
  • beskrive helsestasjonsvirksomheten (inkl. skolehelsetjenesten og vaksinasjonsprogrammene) i grove trekk, og diskutere den rolle disse spiller for helsetilstanden i befolkningen
  • beskrive kompetanseområdene til ulike grupper helsepersonell og prinsipper for tverrfaglig samarbeid
  • redegjøre for sentrale lovfestede rettigheter for pasient og pårørende, herunder retten til nødvendig helsehjelp, informasjon, medvirkning, samtykke, innsyn og klage
  • beskrive sentrale helseregistre, redegjøre for melderutiner, og diskutere nytteverdien av slike registre opp mot hensyn til personvern og enkeltindividets integritet
  • redegjøre for utviklingen av medisinsk teori og praksis over tid og drøfte hvordan slik kunnskap har betydning for medisinske vurderinger i dag

Ferdigheter

Studentene skal kunne

  • utarbeide og anvende en risiko- og sårbarhetsanalyse og kunne samarbeide med pasienter og befolkningsgrupper i kommunikasjon om risiko
  • drøfte hvordan kultur har innflytelse på helseforståelse, sykdomsoppfatning og helseatferd (inkludert valg av behandling) 
  • drøfte hva som kjennetegner kulturell sensitiv praksis
  • drøfte hvordan marginalisering, stigmatisering, diskriminering og rasisme påvirker helse og helseatferd, samt hvordan helsepersonell kan bidra både til å forsterke og minimalisere dem
  • identifisere situasjoner der melding eller varsling er nødvendig, for eksempel til Statsforvalteren, barnevernet, politiet, eller Folkehelseinstituttet

Generell kompetanse

  • fremje likeverd og ha respekt for mangfald i si yrkesutøving
  • tilpassa og nytta seg hensiktsmessig språk i muntleg og skriftleg kommunikasjon som gjev tillit, samt å tilpasse framferda si til pasientens alder, kjønn, religion og kulturelle bakgrunn
  • reflektera over legen sitt samfunnsansvar, samt legen si rolle som pasientbehandlar, helsefremjar, omsorgsprson, folkeopplysar, forvaltar av velferdsgoder, forkjempar for utjevning av sosiale skilnader i helse og som koordinator av helsetenester
  • reflektera kritisk rundt bruk a velferdsytingar ved sjukdom og vanskelege livssituasjonar både på individ- og samfunnsnivå
  • reflektera over medias rolle i helsefremming, førebygging og prioritering av helsetenesta
  • anvenda kunnskap og ferdigheiter til å kjenna att og handtera usikkerhet i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis
  • bidra til nytenking, innovasjonsprosessar, tenesteinnovasjon, systematiske arbeidsprosessar og kontinuerleg kvalitetsforbetring

Helseledelse

Kunnskap

Studenten skal kunne

  • ha brei kunnskap om dei viktigaste prinsippa for ledelse og finansiering av helsetenesta
  • ha brei kunnskap om grunnleggande prinsipp og kriterier for prioritering i helsetenesta 
  • ha brei kunnskap om helse- og sosialtenesta si organisering
  • ha kunnskap om samane sin status som urfolk og om samane sine rettar, særskilt innan helse- og omsorgsfeltet

Ferdigheter

Studentene skal kunne

  • anvenda fagleg kunnskap om ledelsesprinsipper til å utøva klinisk ledelse med beslutningstaking og samarbeid med andre profesjonar og yrkesgrupper i relevante medisinske situasjonar
  • anvenda relevant fagleg kunnskap til å ta lederskap i og handtera ei akuttmedisinsk situasjon og sjølv bli leda i relevante situasjonar

Generell kunnskap

Studenten skal kunne

  • analysera ulike lederstilar og eigne styrker og svakheter som leder og deltaker i grupper og team
  • analysera prinsipp for ledelse
  • reflektera over og anvenda kunnskap som bidrar til eit likeverdig tenestetilbud til alle, deriblant samiske pasientar

Studiepoeng, omfang

30 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Stavanger Universitetssykehus (SUS) og omliggande helseteneste
Krav til forkunnskaper
Fullført MEDSTAV10">MEDSTAV10
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Medisinstudiet, studiemodell Vestlandslegen Stavanger
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert variert undervisning med fokus på studentaktiviserande læringsformer. Undervisinga vil omfatte kliniske problemstillingar (TBL), ferdighetstrening, klinisk undervisning med pasient, heil/halvdagseminar om sentrale tema, TVEPS og simulering. Det skal vere tett kontakt mellom teoretisk undervisning og klinikk, samt samhandling med primærhelseteneste. Det vert forventa at studentane er førebudd til tema som blir undervist og følger opp tilgjengelege undervisningsressursar. Omlag 6-7 timar pr veke vil bli avsett til eigenarbeid og førebuing. Formative vurderingar er ein sentral del av arbeids- og undervisningsplanen og det vil bli avsatt tid til dette i timeplanen.
Obligatorisk undervisningsaktivitet

Det er obligatorisk deltaking på undervising med pasient og ved ferdighetstrening, seminar og klinisk undervisining. Obligatoriske aktiviteter er som hovudregel på dagtid (mellom 0800-1600), men som del av klinisk undervising og praksis kan det vere vakter på kveld med obligatorisk oppmøte. Med unntak av enkelte dagar skjer all undervisning ved SUS/UIB sine arealer i Stavanger. Det vil bli nytte mappe i Mitt UIB med obligatoriske innleveringar, rapportar og eigenvurderingar av ferdigheter og kompetanse.

Dersom praksisperioden er vurdert til "ikkje godkjent"/ "ikkje bestått", må heile praksisperioden bli gjennomførd på nytt. Får ein student vurdert same praksisperiode til "ikkje godkjent"/ "ikkje bestått" to gonger, vert studieretten inndregen, jf. Det medisinske fakultet sitt utfyllande reglement til UiB sin forskrift § 8-1 (3).

Vurderingsformer

Mappevurdering.

Det vil bli nytte e-mappe gjennom Mitt UiB med kunnskap-, ferdighet- og praksisvurderingar og formative vurderingar frå undervisning og ferdighetstrening. Mappe vil innehalde oppgåver frå praksis og kasusbeskrivingar gjort i løpet av heile emne. Det vil bli gitt vurderingar i form av MCQ, vurdering av kommunikasjon og kliniske ferdigheter (td Mini-CEX) og kort- eller langsvarsoppgaver. Helse Vest sin læringsportal kan bli nytta til vurderingar. Det vil bli gjort vurderinger i praksisperioden. Studentar som ikkje fyller læringsmål i eit fag/undermappe kan bli bedt om ny vurdering i samråd med emneansvarlig, ein kan ikkje ta praksisperioder på ny. Mappa vil bli vurdert på ny som heilheit ved enden av emnet.

Karakterskala
Bestått/ikkje bestått
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07. for haustsemesteret.
Emneevaluering
Årleg evaluering i starten, deretter kvart tredje år i samhald med kvalitetssystemet for utdanning ved UiB
Programansvarlig
Programutval for medisin har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på emna der. 
Emneansvarlig
Vert avklart
Administrativt ansvarlig
Det medisinske fakultet