Sjuande semester Vestlandslegen Stavanger

Masteremne

Emnebeskrivelse

Mål og innhold

Emnet inneheld kirurgi, indremedisin, inkludert praksis i kirurgi og medisin. Hovudmål er at studenten skal ha avansert kunnskap om symptom, funn, diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane innanfor indremedisinske og kirurgiske fag, inkludert greinfaga i kirurgi (inkludert ortopedi, unntak av nevrokirurgi) og indremedisin, samt tilhøyrande radiologi og anestesi. Emnet sine læringsmål er tett kopla til praksis i same fag.

Læringsutbytte

Kunnskap

  • Avansert kunnskap om symptom, funn, diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane innanfor indremedisinske og kirurgiske faga
  • Kunnskap om kva slags pasientar som kan behandlast utanfor sjukehus og kva for nokre pasientar som skal visast vidare til spesialisthelsetenesta
  • Kunnskap om spesialundersøkingar og prosedyrar knytt til diagnostikk og behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane innanfor dei indremedisinske og kirurgiske faga
  • Kunnskap om moglegheiter og tiltak for rehabilitering av pasientar med sjukdomar innanfor dei indremedisinske og kirurgiske fag
  • Avansert kunnskap om verknadsmekanismar, inkludert lokale og generelle biverknader av dei vanlegaste medikamenta som vert nytta ved behandling av dei viktigaste sjukdomane og skadane innanfor dei indremedisinske og kirurgiske faga
  • Kunnskap om korleis ein, basert på systematisk journalopptak (klinisk evaluering) stiller diagnose/differensialdiagnose og lagar plan for utgreiing og behandling av individuelle pasientar
  • Kunnskap om grunnleggjande farmakologiske prinsipp til bruk i medikamentell behandling av vanlege sjukdomar i studieåret
  • Kunnskap om indikasjonar, kontraindikasjonar og dei vanlegaste komplikasjonane til vanlege undersøkingar og prosedyrar for fagområda i studieåret
  • Har innsikt i kjerneverdiane for allmennmedisin og allmennpraksis samt dei vanlege allmennmedisinske arbeidsteknikkane
  • Kjenne til førekomst, kontaktsymptom og allmennlegens diagnostiske prosess for vanlege symptom og tilstandar innan fagområde undervist i same tidsrom
  • Kunnskap om organisering av samhandling mellom primær- og spesialisthelsetenesta

Ferdigheit

Studenten:

  • Kan anvende fagleg kunnskap om, og under supervisjon utføre målretta anamneseopptak og fullstendig klinisk undersøking for å kunne vurdere sjukdom innanfor, fagområda i studieåret
  • Kan sjølvstendig utføre ei målretta klinisk undersøking av pasientar og oppdage patologi som kan bekrefte/avkrefte mistanke om alvorleg sjukdom og kreft som ledd i indremedisinsk og kirurgisk utredning
  • Kan ta omsyn til multimorbiditet i diagnostisering og tiltaksplanlegging med hovudvekt på akutte tiltak
  • Initiere og delta i fagleg samhandling med andre personalgrupper inkludert kommunisere godt med ulike nivå i helsetenesta
  • Kan anvende fagleg kunnskap for å kartleggje, vurdere og gi eigna smerte- og symptomlindrande tiltak i samarbeid med pasienten og andre profesjonar
  • Presentere medisinsk informasjon strukturert , logisk og poengtert i ein profesjonell samanheng, samt empatisk og kunnskapsfremjande til pasientar og pårørande andre

Generell kompetanse

Studenten:

  • Stiller seg på en fagleg korrekt og empatisk måte til menneske med sjukdom
  • Forstår den praktiske tydinga av ulike symptom og utfall knytt til sjukdom
  • Har innsikt i organiseringa av helsevesenet og lage gode samarbeidsrelasjonar til andre yrkesgrupper
  • Har innsikt i pasientrettigheiter
  • Forstå dei grunnleggande forskjellane i legearbeid i primær- og spesialisthelsetenesta, og innsikt i allmennlegen sin delte forvaltning- og behandlarrolle
  • Opptrer profesjonelt, og med respekt, i relasjon til pasientar og pårørande, kollegaer og samarbeidspartnarar
  • Har innsikt i, og utviklar haldningar som skapar kontakt, tryggleik og tillit i lege-pasient forhaldet
  • Kan korrigere kliniske ferdigheiter og åtferd basert på tilbakemelding samt gi konstruktiv tilbakemelding til andre

Studiepoeng, omfang

Emnet har eit omfang på 27 studiepoeng

Studienivå (studiesyklus)

Master/Profesjonstudium

Undervisningssemester

Haust

Undervisningssted

Stavanger, Stavanger universitetssjukehus (SUS)
Krav til forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Ingen
Krav til studierett
Medisinstudiet
Arbeids- og undervisningsformer
Det vert variert undervisning med fokus på studentaktiviserande læringsformer. Undervisinga vil omfatte kliniske problemstillingar (TBL), ferdigheitstrening, klinisk undervisning med pasient, heil- og halvdagseminar om sentrale tema. 8 veker er satt av til praksis i kirurgi og medisin. Det skal vera tett kontakt mellom teoretisk undervisning og klinikk, samt samhandling med primærhelseteneste. Det skal vere introduksjonskurs til sjukehuset. Det vert forventa at studentane er førebudd til tema som blir undervist og følger opp tilgjengelege undervisningsressursar. Omlag 6-7 timar pr veke vil bli avsett til eigenarbeid og førebuing. Formative vurderingar er ein sentral del av arbeids- og undervisningsplanen og det vil bli avsett tid til dette i timeplan.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er obligatorisk deltaking på undervising med pasient og ved ferdigheitstrening, seminar og observasjonspraksis. Obligatoriske aktivitetar er som hovudregel på dagtid (mellom 0800-1600), men som del av observasjonspraksis kan det vere vakter på kveld med obligatorisk oppmøte. Med unntak av enkelte dagar skjer all undervisning ved SUS. Det vil bli nytte mappe i Mitt UIB med obligatoriske innleveringar, rapporter og eigenvurderingar av ferdigheiter og kompetanse. Det kan tilkomme obligatoriske undervisningsaktiviteter og vurderingar frå Helse Vest sin læringsportal.
Vurderingsformer

Mappevurdering.

Det vil bli nytta vurderingsmappe i Mitt UiB med vurderingselement frå undervisning, praksisvurderingar og ferdigheitstrening. Mappe kan og innehalde oppgåver frå observasjonspraksis og kasusbeskrivingar frå heile emnet. Aktuelle vurderingselement er MCQ, observasjon av studentens kommunikasjon og kliniske ferdigheiter (t.d. Mini-CEX), og kort- eller langsvarsoppgåver. Det vil bli lagt inn vurderingspunkt i alle fag og obligatoriske vurderingspunkt i alle fag må vere godkjend før sluttvurdering.

Dersom praksisperioden er vurdert til "ikkje godkjent"/ "ikkje bestått", må heile praksisperioden bli gjennomført på nytt. Får ein student vurdert same praksisperiode til "ikkje godkjent"/ "ikkje bestått" to gonger, vert studieretten inndregen, jf. Det medisinske fakultet sitt utfyllande reglement til UiB sin forskrift § 8-1 (3).

Karakterskala
Bestått/Ikkje bestått
Vurderingssemester
Haust
Litteraturliste
Litteraturlista vil vere klar innan 01.07 og publiserast på Mitt UiB.
Emneevaluering
Årleg vår
Programansvarlig
Programutval for medisin har ansvar for fagleg innhald og oppbygging av studiet og for kvaliteten på emna der
Administrativt ansvarlig
Det medisinsk fakultet har det administrative ansvaret for emnet og studieprogrammet.