Nordisk: Litterært masteremne C
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- NOLI311
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk og ev. dansk og svensk.
- Ressursar
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Emnet skal gje ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innafor nordisk litteraturforsking. Det skal gje kunnskapar og dugleikar som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.
Emnet er ein valfri del av mastergraden i nordisk språk og litteratur, der studentane spesialiserer seg i eit nærare definert område av faget.
Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast. Det kan variere frå gong til gong emnet blir tilbode, men vil vere knytt til aktuell forsking i nordisk litteratur. Emnet kan gje tilbod om fordjuping i t.d. retorikk, ein sjanger, ein forfattarskap, ein litterær tradisjon eller epoke, spesifikke metodar eller teoriar osv.
Tema høst 2018:
Litteratur og nationalisme - romantisk nationalisme og nordisk litteratur
Hvordan opstår en nation? Hvad er det nationale egentlig? Hvordan skal vi forstå begrebet nationallitteratur i dag? Hvordan opstår en national kanon? Findes der oprindeligt en kobling mellem Norge som nation og litteraturen? Hjulpet af landvindinger inden for nationalismeforskning er der opstået et forskningsfelt, der har fået megen opmærksomhed de senere år; et felt, der arbejder sammenlignende og transnationalt for at opnå en bedre forståelse af det kulturelle og historiske rodsystem, som europæisk nationalisme har tilfælles - herunder især at udforske de intellektuelle netværk af forfattere, intellektuelle, indsamlere af folkeviser, kunstnere og filologer, der var bærere af ideer om kulturel nationalisme i den romantiske periode i det lange nittende århundrede (1770-1914).
I dette kursus vil vi analysere romantisk kulturnationalisme på nye måder, vi fokuserer på hvordan litteraturen har været med til at skabe et nationalt selvbillede i flere lande i Norden. Vi sætter Norske forfattere i spil med danske og svenske i et komparativt perspektiv. Gennem litteraturhistoriske og litteratursociologiske læsninger, samt ved brug af digitale metoder, udviklet ved Amsterdams Universitet, og af bl.a. Franco Moretti, undersøger vi hvordan litteraturen var med til at skabe nationen, fx ved at inddrage folklore, nationale monumenter, nationale landskaber, nationale helte m.m. Vi ser også på den gennemgribende kultivering af det nationale, fx i filologisk aktivitet. Hvordan nye fag voksede frem fx norsk ved universiteterne. Vi vil også diskutere spørgsmål som: er litterær romantik en slags sekulær 'religion' med et panteon af nationale helte og kulturelle helgener? Hvorfor bruger vi stadigværk forfattere på pengesedler, frimærker, pladser i byen og i gadenavne? Hvordan skal vi forholde os til det nationale I vor tid, hvor nationalismen endnu engang påvirker verden og Europa? Hvordan forholder moderne nationalisme sig til ældre tiders kulturelle nationalisme i Norden og hvordan kan vi studere denne inden for nordisk litteratur?
Læringsutbytte
Kunnskap
- ha brei og inngåande kjennskap til skjønnlitteraturen på pensumet
- kjenne til sentrale poeng i fagtekstane og dei grunnleggjande argumentasjonsformene i dei
- ha godt oversyn over relevant forsking innanfor emneområdet
- ha kunnskap om sentrale forskingsproblem knytt til emneområdet
Ferdigheiter
- diskutere og vurdere den aktuelle primærlitteraturen og faglitteraturen
- diskutere teorigrunnlaget i ein fagtekst
- velje ut og vurdere bruken av teori i eige arbeid
- skape eigne fagtekstar med grunnlag i adekvate omgrep og metodar
Generell kompetanse
- skrive sjøvstendige fagtekstar innanfor eit avgrensa fagområde
- grunngi valet og bruken av omgrep og metodar i eige tekstarbeid
- velje ut relevant teori knytt til eit forskingsområde
- relatere eige arbeid til ein forskingstradisjon
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Bergen
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisningsmengde: Om lag 24 timar førelesingar og seminar. Seminara legg opp til høg grad av studentaktivitet.
Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen 1. september.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er obligatorisk å delta med minst eitt førebudd munnleg innlegg i ein seminartime.
Obligatoriske aktivitetar er gyldige i undervisningssemesteret og semesteret etter.
Vurderingsformer
Sju dagars heimeeksamen (om lag 5000 ord).
Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamensdagen. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumet er på ca. 1000 sider av normal vanskegrad.
Litteraturlista vil vere klar innan 1. juni.
Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.
Emneevaluering
Emneevalueringar vert gjennomførte i tråd med UiB sitt kvalitetssikringssystem.