Nordisk: Språkleg fordjupingsemne A
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Vår
- Emnekode
- NOSP216
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk, ev. dansk og svensk.
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Mål:
Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på grunn-nivået.
Innhald:
Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Emnet kan gi tilbod om fordjuping i til dømes morfologi, syntaks, fonologi, semantikk, språkhistorie, språkleg variasjon, språkleg tekstanalyse, namnegransking, leksikologi, leksikografi, austnordisk, vestnordisk osv.
Tema våren 2022: Fordypning i dialektkunnskap
På dette kurset skal vi bygge videre på den kunnskapen som er oppnådd på grunnkurset i Nordisk språk. Norske dialekter er en skattkiste av språk, og gjennom studier av dialekter blir vi samtidig bedre kjent med alle de språklige nivåene: fonologi, morfologi, syntaks, leksikon og pragmatikk.
Kurset vil ha tre hoveddeler: En del som problematiserer hva dialekt er. Her diskuterer vi blant annet hvorfor den geografiske inndelingen står så sterkt i utdanningssystemet og blant vanlige folk, mens grammatiske og sosiale inndelinger står sterkere i forskningen. Den andre delen av kurset vil være diskusjoner av forskningsartikler om dialekter, der både geografiske, sosiale og grammatiske dialektperspektiv er presentert. Den tredje delen av kurset består av metodeundervisning. Dere vil få anledning til å øve dere på bruk av digitale dialektkorpus under veiledning, dere får besøke bibliotekets språksamliger, og dere får prøve dere som dialektintervjuere.
Kurset egner seg for dem som ønsker mer kjennskap til hva dialekter er, hvordan de høres ut, og hvordan vi utforsker dem. Det er også et flott grunnlag for dem som vil skrive masteroppgave om dialekter.
Kurset er forskningsnært, og studentene vil bli kjent med korpusressurser som de kan bruke til egne undersøkelser.
Kurset gir et nytt perspektiv på de nordiske språkene, og det passer samtidig svært godt for studenter som er interesserte i flerspråklighet, språkkontakt og språkendring.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
har solid kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
har kunnskap om teoriar og metodar på feltet
Ferdigheiter
Studenten
kan bruke kunnskapen frå feltet i språklege undersøkingar av avgrensa omfang
kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
skriv norsk korrekt og godt
Generell kompetanse
Studenten
kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
kan tileigne seg ny kunnskap på høgt fagleg nivå
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.
Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.
Det blir ikkje gitt særskild undervisning i individuelt opplagt pensum (jf. Litteraturliste).
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Den emneansvarlege avgjer forma på den obligatoriske aktiviteten, som kan vere
- enten ei skriftleg oppgåve over oppgitt emne på ca. 1000 ord. Studenten skriv bokmål eller nynorsk etter eige val. Den emneansvarlege fastset fristen.
- eller eit munnleg innlegg på ca. 15 minutt over oppgitt emne i ei undervisningsøkt. Den emneansvarlege fastset tidspunktet.
Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.
Vurderingsformer
På emnet nyttar ein skriftleg eksamen på seks timar.
Oppgåva blir gitt med det som føresetnad at studentane har delteke på undervisninga.
Målforma på prøva vert fastsett ved loddtrekking seinast 14 dagar før eksamenen startar. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.
Litteraturlista vil vere klare innan 1. desember.
Den emneansvarlege fastset pensumet. Dersom dette overlappar i vesentleg grad med pensum som studenten har hatt før, må det leggast opp eit individuelt pensum som den emneansvarlege godkjenner.