Nordisk: Språkleg fordjupingsemne B med BA-oppgåve
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- NOSP257
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk, ev. dansk og svensk.
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Mål:
Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på grunn-nivået.
Innhald:
Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode.
Tema hausten 2025: Sosiolingvistikk og navn
I fordypningskurset Sosiolingvistikk og navn skal vi ta opp spørsmålet om hvorfor vi velger bestemte navn på omgivelsene våre til bestemte tider. Noen ganger er den politiske eller ideologiske tanken bak tydelig – som når Gulf of Mexico endres til Gulf of America, eller når Bergen kommune bestemmer at ingen menn kan få gater kalt opp etter seg før balansen mellom kvinnenavn og mannsnavn blir bedre enn den er. - Og når et nytt flertall gjør unntak fra regelen. Andre ganger er det ikke så lett å forstå hvorfor steder har de navnene de har.
Også personnavn er et resultat av valg, og valgene viser tydelig hvor og når navnene er gitt. Hvordan kan det ha seg at noen lyder regnes som penere i dag enn for 50 år siden? Og vil innvandring får store konsekvenser for navngivningen i de neste generasjonene? Etternavn er også en kilde til høylytte diskusjoner i mange parforhold, og er bindestreken en god løsning?
Kurset tar for seg både stedsnavn og personnavn, og vi skal diskutere navnetyper som ikke helt er noen av delene, som gatenavn, navn på holdeplasser, villaer og produkter. Vi skal også annet bevege oss inn i fagfeltet lingvistiske landskap, der en ser helhetlig på et strøk eller en gate. Hvor mange varieteter er i bruk på skilt, plakater, tagging osv.? Kan vi forstå maktforholdene i språksamfunnet hvis vi analyserer en slik helhet? Lærer vi noe om tendenser i språkutviklingen?
Vi skal ha to dobbelttimer i uken før lektorstudentenes praksis og to dobbelttimer i uken etter praksis. Det vil bli gjennomgang av pensum, diskusjoner, og dere vil få innføring i hvordan en kan finne materiale å fordype seg i. Vi setter av en økt til planlegging av semester/bacheloroppgavene: Hva skal dere skrive om, og hvordan skal dere gjøre det? Det er også et mål om å få til en ekskursjon ut i det bergenske, lingvistiske landskapet.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har solid kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
- har kunnskap om teoriar og metodar på feltet
Ferdigheiter
Studenten
- kan bruke kunnskapen frå feltet i språklege undersøkingar av avgrensa omfang
- kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
- kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
- skriv norsk korrekt og godt
Generell kompetanse
Studenten
- kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
- kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
- kan tileigne seg ny kunnskap på høgt fagleg nivå
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga kombinerer førelesingar med seminar.
Både undervisninga og vurderinga føreset at studentane følgjer emneprogresjonen og arbeider aktivt med lærestoffet.
Undervisninga blir gitt slik at ho tek omsyn til langpraksisen i lektorutdanninga.
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Det er obligatorisk å levere utkast til bacheloroppgåva to gonger til fastsette fristar. Det første utkastet må vere på minst 500 ord og det andre på minst 2000 ord. Utkasta må ikkje vere lengre enn 5000 ord.
Godkjend aktivitet er gyldig i undervisningssemesteret og semesteret etter.
Vurderingsformer
På emnet nyttar ein bacheloroppgåve og munnleg eksamen.
Bacheloroppgåva er eit sjølvstendig forskingsarbeid av avgrensa omfang. Bacheloroppgåva skal ha eit omfang på inntil 5000 ord, litteraturliste og vedlegg ikkje medrekna.
Munnleg eksamen tek for seg den delen av pensum som studenten ikkje har skrive bacheloroppgåve om.
Det vert sett separate karakterar på bacheloroppgåva og munnleg eksamen. Ved utrekning av samla karakter tel bacheloroppgåva 60 % og munnleg eksamen 40 %. Kandidatane må greie begge eksamensdelane i same semester.
Studenten skriv bokmål eller nynorsk etter eige val. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.
Litteraturlista vil vere klare innan 1. juli.
Den emneansvarlege fastset pensumet.