Nordisk: Språkleg masteremne C
Masteremne
- Studiepoeng
- 15
- Undervisningssemester Vår
- Emnekode
- NOSP315
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk og ev. dansk og svensk.
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Mål:
Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.
Innhald:
Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode. Innhaldet vil vere av relevans for læraryrket.
Tema våren 2026: Språket som reiskap for tanken
Tenking og språk er intimt knytte til kvarandre. Rett som det er kan ein lese nyheiter som er formulerte omtrent slik:
"Prisveksten i Norge har løpt løpsk det siste året. Rykende ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser en inflasjon på nesten sju prosent."
Prisar på varer og tenester er noko som rører ved alle menneske i eit moderne samfunn. Men nasjonaløkonomi er noko svært abstrakt som vi treng økonomar og statistikarar for å forstå. Språkbruken i sitatet er heilt alminneleg. Men han er proppa med biletlege uttrykk: Prisane "veks" (men kor store er dei?). Veksten "løper løpsk" (som ein hest?). Dei presenterte tala er ferske, og det ryk av dei (som av nybakt brød?). Dei som kan litt latin eller etymologi, veit at "inflasjon" opphavleg betyr 'oppblåsing'. Så økonomien framstår som ein ballong, og vi veit kva som kan skje med ballongar som blir for oppblåsne.
Ei viktig innsikt frå moderne språkvitskap er at biletleg språk slett ikkje berre er lyrisk pynt, men avspeglar korleis vi menneske tenkjer.
I "Språket som reiskap for tanken" studerer vi korleis vi menneske brukar språket til å gripe verda rundt oss, frå vår eigen konkrete kropp og menneskelege aktivitetar til abstraksjonar som inflasjon og energi. Den teoretiske innfallsvinkelen vår er kalla kognitiv språkvitskap. Ordet "kognitiv" står for det som gjeld sansing og tankar, og denne lingvistiske skuleretninga utforskar nettopp forholdet mellom tenking og språk. Korleis kan vi forstå språklege strukturar som produkt av menneskeleg tenking? Og korleis verkar språket tilbake på tankane våre?
Vi undersøkjer korleis språket er prega av menneskekroppen og dagleglivet. Vi fordjupar oss i biletleg språk, med fokus på metaforikk og metonymi, som gjennomsyrer både allmennspråk og fagspråk.
Vi brukar fire bøker: (a) ei lettfatta innføringsbok som omfattar alle temaa på emnet, (b) semantikkdelen av ei brei innføring i den kognitive språkvitskapen, (c) ei bok om metaforikk og (d) ei bok om metonymi.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
- har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet
Ferdigheiter
Studenten
- kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang
- kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
- kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
- skriv norsk korrekt og godt
Generell kompetanse
Studenten
- kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
- kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
- kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga blir gitt på tre samlingar på to dagar kvar og kombinerer førelesings- og seminarform.
Undervisningsopplegget har som føresetnad at studentane er til stades og deltek aktivt.
Om det melder seg færre enn fem studentar til eit emne, kan instituttet innføre redusert undervisning, jamfør instituttets retningslinjer for dette på Mitt UiB. På emne der dette kan verte aktuelt, vil studentane få informasjon om det ved semesterstart og før semesterregistreringsfristen.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Den emneansvarlege avgjer forma på den obligatoriske aktiviteten, som kan vere
- enten ei skriftleg oppgåve over oppgitt emne på ca. 1000 ord. Studenten skriv bokmål eller nynorsk etter eige val. Den emneansvarlege fastset fristen.
- eller eit munnleg innlegg på ca. 15 minutt over oppgitt emne i ei undervisningsøkt. Den emneansvarlege fastset tidspunktet.
Vurderingsformer
På emnet nyttar ein heimeeksamen på 6 timar.
Studenten skriv bokmål eller nynorsk etter eige val. I samsvar med nasjonale retningslinjer vert det lagt vekt på korrekt og god språkbruk.
Karakterskala
Vurderingssemester
Litteraturliste
Pensumet er på om lag 1000 sider av normal vanskegrad.
Litteraturlista vil vere klar innan 1. desember.
Den emneansvarlege fastset pensumet.