Nordisk: Språkleg masteremne D

Mål:

Emnet skal gi ei grundig innføring i eit avgrensa temaområde innanfor nordisk språkforsking. Det skal gi kunnskapar og ferdigheiter som går ut over det studentane har tileigna seg på bachelornivå.

Innhald:

Kva fagområde emnet dekkjer, ligg ikkje fast, men varierer frå gong til gong emnet blir tilbode.

Tema høsten 2026: Orddanning i vestnordiske språk: teori og analyse

Dette kurset handler om orddanning i de vestnordiske språkene færøysk, islandsk og norsk. Kurset er todelt. Første delen handler om selve orddanningen hvor de to mest vanlige orddanningstypene avledning og sammensetning blir i fokus i tillegg til en del ting som ligger på grensen av disse to orddanningstypene. Morfologisk produktivitet blir også diskutert, dvs. årsakene for at et affiks (prefiks eller suffiks) produserer flere nye ord enn et annet.

Den andre delen handler om orddanningens forhold til ulike deler av språksystemet, dvs. fonologi, bøyning, syntaks og semantikk. Der vil fokuset være på det hvordan orddanningsstrukturer påvirker appliseringen av fonologiske regler, på bøyningens rolle i danningen av genitivsammensetninger i islandsk og færøysk, utviklingen av fugesammensetninger i norsk, og om forholdet mellom orddanning og syntaks som det gjenspeiles bl.a. i såkalte frasesammensetninger, jf. eksempler som ‚klipp-og-lim-oppgave‘ og ‚kjøre-helt-fram-til-hytta-bil‘. I denne delen blir det også diskusjon om hvordan semantikken kommer til uttrykk i avledninger og sammensetninger.

Kurset er forskningsnært, og studentene vil med lesing av artikler fra de siste årene og årtiene bli kjent med nyere perspektiver innenfor orddanning i de vestnordiske språkene. I tillegg vil studentene bli kjent med korpusressurser som er nødvendige for å lage egne undersøkelser. Kurset passer godt for studenter som vil utvikle kunnskapen sin om orddanning både allment og i de vestnordiske språkene og orddanningens relasjoner med andre deler av språksystemet, men som også er interessert i språkkontakt og utvikling av ordforrådet.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap på det feltet av nordisk språkforsking som emnet omfattar
• har god kunnskap om teoriar og metodar på feltet

Ferdigheiter

Studenten

• kan bruke kunnskapen frå feltet i sjølvstendige språklege undersøkingar av avgrensa omfang
• kan bruke fagrelevante metodar og vanleg brukte digitale verktøy
• kan finne fram til og vurdere kvaliteten på faglitteratur
• skriv norsk korrekt og godt

Generell kompetanse

Studenten

• kan resonnere om fagrelevante etiske problemstillingar
• kan presentere og diskutere språkvitskapleg stoff klart og forståeleg
• kan tileigne seg ny kunnskap på avansert fagleg nivå