Anatomi

Målet er å gi studentane kunnskap om utvikling, anatomi og histologi til organsystema hos mennesket. Hovudvekta er lagt på normal anatomisk bygnad og utvikling av hovud og hals. Undervisinga i makroskopisk og mikroskopisk anatomi og embryologi omfattar følgjande tematiske område:

Anatomisk og histologisk bygnad av nerve-, sirkulasjons-, kar-, respirasjons-, fordøyelses-,

urin-, og det endokrine systemet, samt sansane.

I tillegg vert det undervist i utvikling av enkelte organsystem.

For hovud og hals vert det undervist i detalj om utvikling og regional og funksjonell anatomi på munn- og nasehol, farynks, larynks, osteologi, muskulatur, innervasjon, karsystem, spyttkjertlar, kjeveledd og utvalde topografiske område.

Etter fullført emne skal studenten kunne:

Kunnskapar

• Kjenne definisjonar og omgrep i embryologi, histologi og anatomi (også latinske).
• Beskrive normal utvikling og bygnad av kroppen sine organsystem som bakgrunn for å forstå normal funksjon og sjukdomsutvikling hos mennesket.
• Greie ut i detalj om normal utvikling og anatomi av hovud og hals.
• Utnytte informasjon om normal anatomi til å påvise avvik frå det normale.
• Utnytte informasjon om normal anatomi til å tolke røntgenologiske funn.
• Gi anatomisk bakgrunn for kliniske problemstillingar.
• Utnytte informasjon om normal anatomi for å gjennomføre kliniske inngrep.

Ferdigheiter

• Kjenne att anatomiske strukturar i anatomiske preparat og i fiksert humant materiale.
• Kommunisere med anna helsepersonell ved hjelp av relevante anatomiske definisjonar.
• Ta omsyn til teieplikt i kontakt med pasientar (allereie ved disseksjon).
• Bruke lysmikroskop.

Generell kompetanse

• Arbeide i gruppe og sjølvstendig.