Innføring i pedagogikk for lektorstudentar
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester Haust
- Emnekode
- PEDA130
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhold
Emnet har som overordna mål å gje ei innføring i pedagogikk for lektorstudentar.
For det fyrste vil emnet gje studentane fagleg forståing for forventingar til kunnig og ansvarleg utøving av lærarrolla og lærargjerninga, med særskild vekt på lovverk og tydinga av relasjonskompetanse, klasseleiing og etikk. I tillegg vil studentane få kunnskap om pedagogiske grunnomgrep og -spørsmål, som danning og tilhøvet mellom tvang og fridom, som bidreg til å gje retning til praksis i skulen.
For det andre vil studentane verte introduserte for grunnleggjande allmenndidaktiske perspektiv og forskingsbaserte strategiar til bruk i planlegging og gjennomføring av undervisning.
For det tredje vil emnet gje studentane kunnskap om ungdom si oppleving av elevrolla og skulen og om føremål og funksjonar til skulen som institusjon.
Gjennom deltaking i emnet vil studentane starte arbeidet med å danne eigen profesjonell identitet og øve opp mellommenneskelege dygder som omsorg og respekt.
Emnet inneheld også 10 dagar med praksis, åtte av dei i skulen og to til for- og etterarbeid på campus. Undervisninga i emnet vil gjennomgåande støtte studentane i å reflektere over praksiserfaringar og -observasjonar i ljos av pedagogisk teori.
Læringsutbytte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:
Kunnskapar:
Studenten
- kjenner til sentrale tema og grunnleggjande omgrep i pedagogikkfaget
- Har kunnskap om relevant lovverk og sentrale styringsdokument for læraryrket
- har fagleg forståing for tydinga relasjonskompetanse og klasseleiing har i kunnig utøving av lærarrolla og lærargjerninga
- har innsikt i kva som kjenneteiknar pedagogiske relasjonar og kva for etisk ansvar dette inneber for læraren
- har brei kunnskap om allmenndidaktiske perspektiv og forskingsbaserte strategiar knytte til planlegging og gjennomføring av undervisning
- har kunnskap om korleis unge kan oppleve elevrolla og skulen
- har kjennskap til skulen sine støttefunksjonar og samarbeid med andre instansar i møte med særskilde behov hos barn og unge
- har grunnleggjande kunnskap om føremål og funksjonar til skulen som institusjon
Kunnskapar knytte direkte til praksis:
- har kunnskap om korleis lærarar i praksis legg til rette for undervisningsaktivitetar gjennom klasseleiing og relasjonskompetanse
Ferdigheiter:
Studenten
- kan drøfte sentrale tema og grunnleggjande omgrep i pedagogikkfaget
- kan reflektere over lærarrolla på bakgrunn av praksis, faglitteratur og styringsdokument
- kan syne dømmekraft knytt til etiske utfordringar og dilemma i møte med elevar
- kan syne forståing for mangfald og ulike behov hjå elevar
Ferdigheiter knytte direkte til praksis:
- kan gjere bruk av grunnleggjande klasseleiingsferdigheiter
- kan planleggje, grunngje og gjennomføre korte undervisningsaktivitetar
- kan reflektere over samspelet mellom elevar i og utanfor klasserommet
- kan bruke observasjon som metode for å få innsikt i livet i skulen og identifisere pedagogikkfaglege problemstillingar
Generell kompetanse:
Studenten
- kan syne relasjonskompetanse og mellommenneskelege dygder
- forstår korleis unge kan oppleve det å vere elev i dagens skule
- kan reflektere over samanhengen mellom klasseleiing, gode relasjonar og kva læringsutbyte elevar får gjennom undervisning
- kan orientere seg i, analysere og stille seg kritisk til ulike informasjonskjelder og teoriar som er relevante for pedagogisk verksemd
- kan sjølvstendig gjere greie for sentrale problemstillingar, kunnskapar og metodar innan pedagogikkfaget
Generell kompetanse direkte knytt til praksis:
- kan syne relasjonskompetanse og mellommenneskelege dygder
- kan reflektere over samanhengen mellom klasseleiing, gode relasjonar og kva læringsutbyte elevar får gjennom undervisning
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningssted
Krav til forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Undervisninga vert organisert gjennom førelesingar, seminar i mindre grupper og praksis i skulen. Seminarundervisninga legg vekt på studentaktive arbeidsmåtar og det vert forventa at studentane møter førebudd til seminara. Kvar student har tilbod om 2 timar individuell rettleiing.
Praksisperioden i skulen har eit omfang på 10 dagar, åtte av dei i skulen og to til føre- og etterarbeid på campus, og vil innebere aktiv deltaking frå lektorstudentane. Aktivitetar i praksis inkluderer observasjon av undervisning, gjennomføring av korte undervisningsaktivitetar og deltaking i inspeksjon og anna relevant lærararbeid. Gjennomføring av praksis er obligatorisk og vert vurdert som godkjend/ikkje godkjend.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
- Førebudd deltaking på seminar
- Gjennomføre ei mikroundervisningsøkt med utgangspunkt i litteratur i emnet
- Innlevering av utkast til mappe til rettleiing
- 100% deltaking i kortpraksis, som inkluderer både utplassering i skulen og for- og etterarbeidsseminar på campus
Antal forsøk på kortpraksis:
Kortpraksis er ein obligatorisk undervisningsaktivitet i emnet. Studentar som får ikkje godkjent på kortpraksis kan ta kortpraksis på nytt éin gong.
Varigheit:
Godkjende obligatoriske arbeidskrav (herunder kortpraksis) har ei varighet på tre semester
Vurderingsformer
I emnet nyttar ein følgjande vurderingsform:
- Mappeeksamen med to oppgåver på 1500 ord (totalt 3000 ord +/- 10%)