Operativ psykologi og kriseleiing

Emnet har som mål å gje studentane forskingsbasert og relevant kunnskap om psykologiske og organisatoriske forhold som påverkar menneskeleg åtferd i tidskritiske og krevjande situasjonar der liv, helse eller grunnleggande verdiar er trua. Kunnskapen skal kunne nyttast til å analysere og forstå menneskelege og organisatoriske forhold av betyding for situasjonsforståing, beslutningstaking, læring, samhandling, ivaretaking og leiing i situasjonar prega av kompleksitet, tidspress, kaos og fare, der konsekvensane av feilhandlingar, eller svak samhandling kan bli alvorlege og langvarige. Faget rettar seg slik sett mot alle organisasjonar som kan bli eksponerte for oppdrag eller situasjonar som kan være farlege og vanskelege å forstå og fortolke (for eksempel AMK, brann, redning og politi - men også helseforetak, rederi, NAV eller maritime- og offshoresettingar). Sentrale psykologiske og organisatoriske prosessar som påverkar individ, grupper og organisasjonar si evne til å handtere kritiske utfordringar før-, under- og etter kritiske situasjonar blir handsama.

Nærare bestemt får studentane ei innføring i fem operative utfordringar, som alle er nødvendige men ikkje tilstrekkelege betingingar for å lukkast i slike settingar. Dette dreiar seg om:

1. stress- og stressmestring
2. vurderingsevne og beslutningstaking
3. personellomsorg og ivaretaking
4. samspel og kriseleiing
5. hurtig læring både i og etter hendingar

Her vert tema tre særleg vektlagt, med 5 studiepoeng, medan tema fire vektast med fire studiepoeng, og øvrige tre tema med 2 studiepoeng kvar.

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskapar:

Studenten kan

• gjera greie for biologiske og psykologiske stress-markørar, ulike strategiar for meistring av stress, tydinga av individuell robustheit og korleis individ og grupper kan forbetre evne til å meistre stress.
• gjera greie for kva som er skal til for å oppnå god situasjonsmedvit, og kva som kjenneteiknar god tenking og beslutningstaking, irekna psykologiske mekanismar som truar slik beslutningstaking, samt individuelle og sosiale forhold som påverkar evna til tenking, problemløysing og beslutningstaking i operative situasjonar.
• gjera greie for kor viktig det er å ivareta eige personell i utøving av operativt leiarskap.
• gjera greie for normale og patologiske reaksjonar på traumatiske hendingar, irekna posttraumatisk stressliding (PTSD), traumatisk hjerneskade, akutt stressliding (ASD) og naturlege sorgreaksjonar.
• gjera greie for korleis operative leiarar, team-medlemmer og organisasjonar kan ivareta personell både i førebuing, gjennomføring og etterfase av krevjande operasjonar, irekna korleis personell kan takast vare på etter traumatiske hendingar.
• gjera greie for sentrale utfordringar knytt til leiing i krisesituasjonar (critical incident leadership), konsentrert rundt leiaren og teamet.
• gjera greie for korleis robustheit og mestringsevne er relatert til leiaren, og korleis faktorar som situasjonsmedvit, samhandling og koordinert initiativ kan oppnåast under press.
• greie ut om kva leiarskap som er mest (og minst) effektivt i kaotiske og komplekse situasjonar, og kva mekanismar som forklarar slik effektivt leiarskap (for eksempel rollemodellering, stressmestring, etablering av tillit og samhold)
• gjera greie for ulike klassiske læringsteoriar, og forhold som påverkar evne til organisatorisk læring i etterkant av ulike hendingar. I dette også forklare korleis individuelle forhold som læringsstil, sjølvtillit og kontrollplassering kan fremja eller hemma læring og trening.

Ferdigheiter:

Studenten kan

• drøfte ulike orsakar til at individ eller grupper ikkje meistrar ein operativ situasjon, og peike på moglege tiltak for å auke operativ yteevne.
• kjenne att beslutningsfeller og sosiale prosessar som hemmar evne til kritisk tenking og beslutningstaking under press.
• gje råd om korleis evna til tenking, samhandling, beslutningstaking og leiing kan utviklast på individ, gruppe- og organisasjonsnivå.
• drøfte fordelar og ulemper med å bruke ulike lærings- og treningsformat for å auke den operative kapasiteten til ei gruppe.
• gje råd om korleis innsatspersonell bør takast vare på og følgast opp etter kritiske hendingar og operativ innsats for å redusere risiko for redusert mental helse og auke sjansen for meistring og læring på sikt.

Generell kompetanse:

Studenten kan

• anvende forskningsbasert teori om psykologiske forhold, organisasjonsteori og leiing til å forstå korleis komplekse og kaotiske hendingar prega av tidspress og alvorlige konsekvensar ved feilhandlingar best kan handterast. Både i form av planlegging, operativ gjennomføring og klokt etterarbeide. Meir spissa skal studenten være i stand til å ta i bruk relevant teori om korleis ein regulerer stress, korleis ein oppnår god situasjonsforståing og beslutningstaking, samt korleis ein leier, samhandlar, lærer og varetek personellet i slike krevjande settingar.