Introduksjon
Dette masteremnet tar for seg aktuelle utfordringer i overgangen fra et autoritært regime til et demokrati. Vi skal se på hvilke skillelinjer som kan mobilisere til konflikt og hvilke trusler som møter både unge og mer konsoliderte demokratier i verden i dag. Vi skal også ta for oss spørsmålet om hvordan man best kan fremme demokrati.
Emnet er aktuelt for deg som er opptatt av demokrati og menneskerettigheter og ønsker å bistå med politisk utvikling på ulike områder. Det kan være i politisk arbeid på ulike nivå, i norske- eller internasjonale organisasjoner, innenfor politi eller forsvar, journalistikk eller annet.
Emnet kan tas som en frittstående videreutdanning på deltid. Emnet inngår også som ett av flere emner i Erfaringsbasert master i demokratibygging.
Emnet går hvert høstsemester og er åpnet for søknader nå. Vi tar opp kvalifiserte søkere i flere runder frem mot studiestart i september, så lenge vi har ledige plasser.
Les mer om opptakskrav og krav til dokumentasjon av tidligere utdanning og arbeidserfaring lenger ned.
Innhold i studiet
Emnet har et tredelt fokus: demokratisering, demokratibistand og autokratisering.
I første del skal vi se nærmere på statsteori, demokratiteori og transisjonsteori. Her skal du få innsikt i demokratiske institusjoner og aktører, samt såkalt demokratisk backsliding.
I neste del ser vi nærmere på demokratibistand og hvordan det internasjonale samfunnet gjennom ulike organisasjoner kan bidra til å støtte demokratisk utvikling i stater som gjennomgår en transisjonsprosess. Vi skal ta for oss spørsmålet om hvordan man best kan fremme demokrati. Hva sier forskningslitteraturen og er det samsvar mellom teori og praksis? Vi ser på erfaringer fra for eksempel USA og Afghanistan.
I tredje del av emnet ser vi på hva som skjer når etablerte demokratier bygger ned demokratiet med demokratiske midler. Etter mange år med framgang for demokratiet i verden hevder enkelte forskere at vi nå ser en bølge av autokratisering. Vi skal se nærmere på hvilke utfordringer demokratier møter i dag og hvilke trender forskerne har identifisert.
Alle tre temaene blir belyst gjennom empiriske studier av ulike land og regioner.
Hvordan er studiet lagt opp?
All undervisning på dette emnet er heldigital høsten 2025.
Innspilte forelesninger vil være tilgjengelig via UiBs læringsplattform Mitt UiB. Der finner du også lenker til pensumlitteratur og annet digitalt lærestoff.
Hver student får en time individuell veiledning med faglig ansvarlig for emnet, førsteamanuensis Terje Knudsen. Denne gjennomføres fysisk eller digitalt etter nærmere avtale.
I tillegg blir det en felles, fysisk samling ved UiB lørdag 13. september kl. 1100-1400. Det er ikke obligatorisk å delta på denne.
Eksamensformen er å levere inn en semesteroppgave på inntil 4500 ord. Innleveringsfristen er mot slutten av høstsemesteret, nøyaktig dato blir oppgitt senere.
Opptakskrav og krav til dokumentasjon
Opptakskrav
Følgende opptakskrav gjelder for alle emnene som inngår i Erfaringsbasert master i demokratibygging:
- Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende grad eller grunnutdanning med minimum tre års omfang/180 studiepoeng
- Minimum to års relevant arbeidserfaring, fortrinnsvis fulltids lønnet arbeid
Du må dokumentere at du tilfredsstiller begge kravene. Særlig lang og relevant erfaring utover minstekravet på to år kan etter nærmere vurdering erstatte inntil ett år av utdanningskravet (60 studiepoeng).
Dersom du har arbeidet i deltidsstillinger må antall måneder/år legges sammen slik at dette samlet utgjør minimum to års full tids arbeidserfaring.
Hva regner vi som relevant arbeidserfaring?
Du må dokumentere at du har minimum to års relevant arbeidserfaring, knyttet til arbeid med demokrati eller menneskerettigheter i en organisasjon eller i en offentlig eller privat virksomhet.
Du er også velkommen til å søke dersom du mangler tilstrekkelig lønnet arbeidserfaring, men har lang erfaring med frivillig/ulønnet arbeid knyttet til feltet. Du må da dokumentere dette med CV og attester som viser at du har gjort relevant frivillig arbeid i til sammen om lag to år.
Du må i tillegg dokumentere at du har minimum to års annen arbeidserfaring.
Krav til dokumentasjon
For at vi skal kunne behandle din søknad må vi ha dokumentasjon som viser at du fyller opptakskravene:
- Vitnemål/karakterutskrift fra høyere utdanning
- CV
- Bekreftelse på relevant arbeidserfaring/relevant frivillig arbeid
Har du utdanningen din fra UiB eller fra andre offentlige universitet/høyskoler i Norge vil vi i de fleste tilfeller ha tilgang til å se denne og du trenger ikke laste opp noe.
Har du utdanning fra en privat høyskole, fra utlandet, eller det er lenge siden du avsluttet utdanningen må vi be deg laste opp vitnemål/karakterutskrifter sammen med søknaden din. Du finner en oversikt over hvilke utdanningsinstitusjoner som deler resultater automatisk når du har logget deg inn for å registrere søknad.
Du må dessuten laste opp din CV samt attest fra tidligere relevant arbeidsforhold, eller en arbeidsbekreftelse fra eksempelvis nærmeste leder/HR som dokumenterer arbeidsforholdet (stilling og varighet/omfang). Det samme gjelder for dokumentasjon av annen relevant erfaring, fra organisasjoner/frivillig arbeid etc.
Arbeidsavtaler/CV er ikke tilstrekkelig dokumentasjon alene.
Merk: Når du har levert inn all nødvendig dokumentasjon og fått opptak til ditt første emne er det ikke nødvendig å laste opp dokumentasjon på nytt i forbindelse med søknad til påfølgende emner.
Hva koster studiet?
Studieavgift
Studieavgiften for dette emnet høsten 2025 er kr 15 000,-
Studieavgiften inkluderer alle kostnader til undervisning og eksamen. Pensumlitteratur samt utgifter til eventuell reise/opphold i forbindelse med fysiske samlinger kommer i tillegg og må dekkes av den enkelte deltaker/arbeidsgiver utenom.
Faktura for studieavgiften blir sendt ut rundt studiestart.
I utgangspunktet blir faktura for studieavgift sendt til deg personlig. Dersom din arbeidsgiver skal betale studieavgiften må din arbeidsgiver fylle ut skjema med fakturainformasjon. Informasjon om dette får du når du vi sender ut bekreftelse på studieplass.
Semesteravgift
Alle som skal studere hos oss må i tillegg betale en lovpålagt, personlig semesteravgift på kr 650,- per semester. Semesteravgiften går til Sammen – Studentsamskipnaden på Vestlandet og skal dekke felles velferdsgoder og –tjenester for alle studenter.
Du vil få nærmere informasjon om hvordan og når semesteravgiften skal betales når du har fått studieplass.
Vil du vite mer?
Har du spørsmål om faglig innhold, organisering eller undervisning kan du ta kontakt med Institutt for sammenlignende politikk: