Konservering

Konservatorene våre arbeider for å redusere nedbryting, stabilisere og undersøke gjenstandene fra arkeologiske funn og malerier til tekstiler og naturhistoriske preparater. Et viktig prinsipp er forebyggende konservering, som handler om å hindre og redusere framtidige skader på kulturhistoriske gjenstander før de oppstår. Dette gjøres gjennom gode rutiner for oppbevaring, håndtering, transport og sikring, samt kontroll av lys, klima og skadedyr, uten å endre selve gjenstanden.

Mange gjenstander er satt sammen av flere materialer. Derfor samarbeider konservatorene våre på tvers av fagfeltene, sammen med forskere, utstillingsansatte og og andre.

Konserveringen er delt i kulturhistorisk konservering – av arkeologiske funn, malerier, tekstiler og papir – og naturhistorisk konservering av zoologiske, botaniske og geologiske gjenstander. De levende samlingene i Universitetshagene har sitt eget bevaringsarbeid, se «Bevaring av truede arter».

Arkeologisk konservering handler om å ta vare på gjenstander som fremkommer via arkeologiske undersøkelser. Materialene er metall, stein, keramikk, bein, tre, tekstil og lær fra steinalder til middelalder. Nyutgravde gjenstander er ustabile når de kommer opp, og må sikres for at kildeverdien ikke skal gå tapt.

Konservatorene behandler nytt materiale i samarbeid med Fornminneseksjonen, rekonserverer eldre samlinger og driver forebyggende konservering. Røntgenfotografering brukes til å kartlegge tilstand og avdekke ornamentikk og tekniske detaljer.

Malerikonservering omfatter malerier og polykrome (bemalte) skulpturer. Konservatorene arbeider med mange underlag – papir, tekstil, treplater og muralmaleri – og teknikker som olje, akvarell, pastell, gouache og fresko. Fordi pigmenter og materialer har ulik holdbarhet, får verkene skader og nedbryting over tid.

Arbeidet spenner fra rensing og stabilisering av krakelering til retusjering og innramming, med metoder tilpasset hvert verk.

Tekstilkonservering omfatter gjenstander av tekstil og andre organiske materialer. Samlingene består i hovedsak av naturlige fibre fra planter og dyr, men også pels, lær, fjær, bark og bast. Tekstil brytes lett ned av lys, ugunstige klimaforhold og biologiske og kjemiske faktorer, og er derfor blant de mest sårbare materialene.

Den viktigste oppgaven er forebyggende det vil si å sikre gode lys- og klimaforhold. Konservatorene dokumenterer og forsker også på gjenstandene, og bruker blant annet fiberanalyse for å undersøke materialet.

Grafisk konservering omfatter kunst på papir, kulturhistorisk materiale som tapet, kort og brev, og dessuten fotografi, bøker, film og lyd- og databærende medier.

Arbeidet omfatter rensing, våt- og kjemiske behandlinger og reparasjoner. Noen gjenstander krysser fagfelt – for eksempel konserveres herbarier i samarbeid med naturhistorisk konservator.

Naturhistorisk konservering dekker museets naturhistoriske gjenstander: zoologiske, botaniske og geologiske objekter, både tørr- og våtsamlinger. Mange av gjenstandene stammer fra 1800-tallet. Formålet er å bremse nedbryting og gjøre gjenstandene klare for utstilling.

Konservatorene arbeider mest med forebyggende konservering og gir råd om oppbevaring og feltkonservering. Objektene er ofte satt sammen av flere materialer, så de samarbeider tett med spesialister på metall, tekstil og maleri.

Bevaring av truede arter

De levende plantesamlingene i Universitetshagene inngår i et eget bevaringsarbeid for truede og sjeldne arter.

Bevaring av truede arter