Japanhagen

Japanske arter og foredlinger med japansk opphav som har dempet blomstring og sterke høstfarge. Finn ut mer i vår hageutforsker.

Hagen har tre broer. Den største er en stor og elegant trebro som strekker seg over sumpområdet ved Vågelva. Gangveien videre til den lille trebroen kalles De fire årstiders sti. I overgangen mellom bekkegjelet og grushagen ligger en steinbro. I japansk hagetradisjon symboliserer broer overganger og forbindelser. Når man krysser en bro, beveger man seg ikke bare fra ett sted til et annet, men også inn i nye opplevelser av landskapet. Broene inviterer til ettertanke og markerer forbindelsen mellom mennesket og naturen.

Tradisjonen med å bruke lykter startet med å lyse opp tempelområder og andre religiøse steder, og kom til Japan omtrent samtidig med buddismen på 600-tallet. På flere av lyktene kan vi finne symboler som er sterkt knyttet til buddismen, f.eks. lotusblomsten, løk og rådyret.

Kasuga-lykten er en stor lykt med kraftig søyle, en såkalt Tachi-gata lykt eller pidestall-lykt. Den er meget gammel og opprinnelig knyttet til religiøse steder. I Japan finnes det Kasuga-lykter helt tilbake til år 700-tallet. Vi har to Kasuga-lykter plassert ved henholdsvis hovedinngangen og inngangen i nord.

Misaki-gata lykten hører til Oki-gata gruppen, en lyktetype uten bein og med flammehuset stående rett på bakken. Den er ofte plassert på steiner og strandgrus og representerer en varde som et navigasjonspunkt i hagen.

Yukimi-lykten står ved bekkegjelet og er en såkalt "snow-viewing" lanterne. Det store taket er konstruert for å samle snø. Den "stille" snøen skal gi kontrast til vannet som lager lyd og lykten er derfor ofte plassert i kanten av vann, gjerne med ett bein ute i vannet. Yukimi-lykten er konstruert spesielt for japanske hager siden 1600-tallet og ikke knyttet til religiøse steder.

Steinpagoden mangler flammehus til å sette lys i og skiller seg dermed fra de andre lyktene. Vi finner igjen noen av de samme symbolene som viser tilknytning til buddismen, f.eks. lotusblomsten og pagodeformen, der antall etasjer alltid skal være et oddetall f.eks. fem, slik som på vår steinpagode.

Bekkegjelet er bygget opp av store steinblokker, mens den lyse singelen skaper en illusjon av vann som strømmer fra Visdomskilden og videre ut i grusdammen.

Øyer i grusdammen symboliserer Japan og Norge. Samlet danner øyene det japanske skrifttegnet for hjertelighet og vennskap.

I japansk tradisjon er tepaviljongen mer enn bare en bygning. Den representerer enkelhet, harmoni og respekt for naturen. Veien fram til paviljongen er en viktig del av opplevelsen. Overgangene mellom ulike hagerom inviterer til refleksjon og åpner for nye perspektiver underveis.

Materialene til tepaviljongen i Japanhagen ble importert fra Japan, og bygningen ble oppført av fire japanske spesialsnekkere i samarbeid med to norske håndverkere. Mye av trevirket besto opprinnelig av japansk seder, men etter hvert som deler har måttet skiftes ut, er dette i stor grad erstattet med lokale materialer.

Vestlandsklimaet, med mye nedbør og milde vintre, gir gode vekstvilkår for mosehagen som er etablert på haugen sentralt i hagen. Mange moser trives best i skyggefull skog. Mosehagen må stelles ved å luke bort lyng, gras og annen vegetasjon.

Sittebord i Japanhagen ser ved første øyekast ut som lave bord uten tilhørende benker. Hensikten er imidlertid at man skal kunne sitte på selve bordet og nyte utsikten i ulike retninger av hagen. Det første sittebordet, på Meditasjonshøyden, kom på plass ved åpningen av hagen i 2008. Bordplaten er laget av et brunt plastmateriale som både er slitesterkt og har et naturlig utseende. Det nye bordet står på sørsiden av Vågelva, nær Steinpagoden, på toppen av Steinknausen, og er en gave fra Olaf Grolle Olsens legat. Bordet er et solid stykke norsk håndverk, utført av John Johansen i holdbare treslag. Bordplaten er laget av rødt sedertre (Thuja plicata), mens bena er utført i douglasgran, også kjent som Oregon Pine (Pseudotsuga menziesii).