Muséhagen

Muséhagens signaturtre. Et vakkert rognetre som kun vokser noen få steder på Vestlandet. Det har uvanlig store rognebær som er nyttige til mye. Sorten er oppkalt etter tidligere botanikkprofessor Knut Fægri og treet har stått her siden ca. 1910.

Verdens mest kjente tempeltre, kommer fra Kina og har blitt dyrket i tusenvis av år. Det er kjent for sine vakre todelte blader og er den eneste arten i sin gruppe av frøplanter som verken er bartre eller blomsterplante. Treet vårt ble plantet rundt 1930 og sies å være det største i Norge. Ginkgo er et "levende fossil", kjent fra mer enn 250 millioner år gamle fossiler.

Verdens mest kjente tempeltre stammer fra Kina og har vært dyrket i tusenvis av år. Den er kjent for sine vakre todelte blader og er verken bartre eller blomsterplante, men representerer en egen gruppe av frøplanter. Den er den eneste nålevende arten i sin grupp og omtales som et levende fossil. Fossiler av ginkgo-lignende planter er kjent fra mer enn 250 millioner år gamle fossiler. Treet vårt ble plantet rundt 1930 og sies å være det største i Norge. Ginkgo har hann- og hunntrær, og vårt tre er et hanntre.

Lommetørkletreet, også kjent som Duetreet, har runde og tette blomsterstander med et par tynne, hvite støtteblader som omkranser blomsten. Støttebladene har blitt sammenlignet med lommetørklær. Etter blomstring faller støttebladene av. Disse unike trærne kom fra Kina og ble beskrevet på 1870-tallet. Vi har tre lommetørkletrær i forskjellige aldre i Muséhagen og vårt eldste ble plantet i 1930.

Oppe på Kastanjehaugen utenfor Historisk Museum står en gruppe graner tett sammen. Det er skjermgraner som ble plantet i 1927. Denne spesielle arten vokser vilt i Japan og er svært gammel; mer enn 200 millioner år. Den hadde vid utbredelse da de store dinosaurene levde. Det som ser ut som barnåler i en krans, er merkelig nok flate grønne grener. Skjermgran har også uvanlige, roseformede kongler. 

Kameliaer er nært beslektet med tebusken og kan brukes til te, men dyrkes for sine vakre blomster og det finnes mange kultivarer. Hvert år i april blomstrer 'Brigadoon' med store, rosa, halvdoble blomster. Vi har høst-, vinter- og vårblomstrende Camellia.

Vanlig blomkarse dyrkes av mange som sommerblomst, men slekten fra Sør-Amerika inneholder mange andre fargerike klatreplanter, både gule, blå og røde. Flere er stauder og noen kan dyrkes hos oss. De overvintrer da med dype gulrotlignende røtter. Siden 1930 har gullkarse fra fjellområdene i Chile og Argentina, blomstret hvert år i Muséhagen. 

Skjellgran, også kalt apeskrekk, er en gran fra Andesfjellene i Sør-Amerika og er truet i sitt naturlige miljø. Den foretrekker et kjølig og regnfullt klima og har funnet seg godt til rette i Bergen. Det er den eneste arten i slekten som er hardfør her, men er i slekt med stuegran (Araucaria heterophylla) som er vanlig som potteplante. Nålene er flate, brede og har en skarp spiss. Navnet apeskrekk var opprinnelig en spøk.

Tulipantre er et stort og vakkert løvtre, fra det sørøstlige USA, som er i slekt med magnolia. Det har veldig spesielle blad som ser ut til å være kuttet av i spissen. Blomstene er gulgrønne og oransje, litt formet som tulipaner, men de er vanskelige å se fordi de er høyt oppe i treet. Treet vårt er plantet i 1960, men under gunstige forhold kan tulipantrær bli over 50 m høye og flere hundre år gamle.

Gamlehagen ligger i den nordøstre delen av Muséhagen. Utformingen har i stor grad vært uendret siden hagen ble anlagt på 1890-tallet og fortsatt har stier og bed avrundete former. Her begynner systemet med en samling bartrær, blant annet skjellgran (apeskrekk), urtidstre, japanseder, leylandsypress og to store, eldgamle barlindtrær. På plenen i midten av Gamlehagen er det etablert en samling magnolider, en gammel gruppe blomsterplanter som omfatter blant annet magnolia, tulipantre og slektninger av laurbær. I skråningen mot Universitetsmuseet Kulturhistorie fortsetter systemet med store bambusarter og andre representanter for de enfrøbladete blomsterplantene.

Høyden og plenen mot Universitetsmuseet Kulturhistorie er beplantet med trær fra valnøtt-, lønne-, bjørk- og bøkefamiliene som alle systematisk tilhører den store Rosid-gruppen. De fleste ble plantet på midten av 1920-tallet. Naturligvis vokser det også et ekte kastanjetre (i bøkefamilien) her på toppen av Kastanjehaugen. Ved siden av bautasteinen fra Dale i Fjaler kommune, står skjermgranlunden vår og noen andre uvanlige bartrær. Midt på plenen står et  urtidstre plantet  ca. 1950. I tillegg er her en mindre samling roser og andre busker. Blant annet noen skjærsminer, der Philadelphus pekinensis skiller seg ut med rosa begerblad kombinert med kvite blomster og god duft.

Alt liv er i grunnen helt avhengig av planter, men de fleste av oss tenker ikke på det. I nytteveksthagen viser vi eksempler på planter som er direkte nyttige for oss mennesker. Dette hagerommet kom til i 1974 og er innrammet av en hekk av alperips og et spalier med moderne eplesorter. De ulike tematiske delene har gamle og nye krydderurter (rosmarin, løpstikke, spisskum, sortkarve m.m.); nytelseplanter (humle, malurt, tobakk etc); matplanter med flere kornsorter, bokhvete, løk, kålsorter, potet; medisinplanter m.m. Her finnes også fiberplanter som gir ulike nyttige plantefibrer; og fargeplanter som gir grøn, gul, rød eller blå farge til tekstiler.

De særdeles gunstige forholdene her gjør at planter som er litt varmekjære trives her. I bedene har vi tidlige vårvekster og litt senere kommer den flerårige blomkarsen «gullkarse» fra Andesfjellene i blomst. Gullkarsen kom til Muséhagen i 1930. I steinbedet har også mange uvanlige og følsomme busker, bl.a. Olearia xhaastii en naturlig hybrid fra New Zealand, Sarcococca en tidigblomstrende art i buksbomfamilien, flere rododendron, tysbast og en samling med 14 ulike kameliasorter. Steinbedet sto ferdig i 1927 og tidligere var her en kunstig gravhaug.

Verdens største vannlilje  Victoria er fra Sør-Amerika. Bladene har oppbrettet kant og kan bli opptil 3 m i diameter. Vi stiller ut Victoria cruziana som en av tre arter i denne slektenArten som vi har er fra Paraguay. Her dyrker vi også en litt mindre slektning, Euryale feroxfra Asia, med fiolette små blomster og flate blad. Den oppvarmede victoriadammen ble bygget på 1960-tallet. Dammen ble tildekket på vinteren til vi i 2019 fikk en gave som gjorde det mulig å bygge glasshus over dammen. Victoriahuset har tropisk fuktig klima året rundt og vanntemperaturen i dammen ligger konstant på 28°C.

I Alpebedet fins planter fra ulike høyfjellområder i verden. Plantene i høye fjell er ofte lave og krypende dvergbusker eller stauder. Akkurat som de vokser i fjellet dyrker vi plantene på og mellom steinene og i sprekker. Her vokser dvergbusker (reinrose, vier, Rhododendron, Ruscus og Coprosma mfl.) og lave stauder (sildrer, murer, takløk og Haberlea), men også en del høyere stauder fra fjellenger. Her dyrkes også mange vårblomstrende løker og knoller på begge sider av stien. Noen planter er veldig små, så gå forsiktig.

Vannhagen er hagens hovedområde for prydplanter. Rundt de tre karene vises hageformer (kultivarer) av mange rododendron, ulike stauder som alunrot, anemone, bladliljer, inkalilje, sildrer og spir. På øya i midterste karet står en stor Gunnera med sine enorme blader. I karene dyrkes vannliljer og andre vannplanter. Her var opprinnelig et myrområde som ble fylt igjen da hagen ble opparbeidet på 1890-tallet. Da anla man plen og runde blomsterbed, som senere blitt erstattet med Vannhagen som stod klar i 1931.

Plantehuset på toppen av hagen består av et 10 m høyt palmehus i midten, med lavere fløyer på sidene; en tropisk fuktig og en sval. Her er et rikt innhold av bl.a. palmer, orkideer, bananer, papyrus og kakaotre i den tropiske delen og flere orkideer, sitrustrær, trebregner og kaktuser og andre sukkulenter i den svale delen.
Plantehuset var en gave fra kjøpmann Conrad Mohr. Det ble innviet og åpnet 4. oktober 1901. Huset er ombygget ved et par anledninger. Blant annet er taket på palmehuset hevet og den opprinnelige avrundede formen endret.

Da hagen stod ferdig i 1898 var plantene, framfor alt trærne og busker, plassert i slektskap eller systematisk rekkefølge, basert på den tidens aktuelle vitenskap. Bartær stod mot nord og planter som ble regnet som mest avanserte (blomsterplanter med sambladet krone), ble plantet på andre siden av museet, mot Muséplassen. Vi jobber nå med å oppdatere systemet slik at det gjenspeiler dagens kunnskap. Systemet er markert med mørkegrønt på kartet.