Den innholdsansvarlige

Petter Lønningen fullførte sin mastergrad ved politikk og forvaltning i 2008, og jobber nå som innholdsansvarlig for Høyskolen Kristiania.

Bilde
Portrett av Petter Lønningen
Foto: Privat

Petter Lønningen

Stilling: Innholdsansvarlig

Organisasjon: Høyskolen Kristiania

Utdannelse: Master i politikk og forvaltning

Hva jobber du med nå?

Jeg jobbet som journalist, redaktør og skribent i rundt 13 år, før jeg skiftet beite i 2019 og ble kommunikasjonsrådgiver. I dag er jeg innholdsansvarlig for Høyskolen Kristiania, som har campus i Oslo og Bergen. Kort fortalt er jeg redaksjonsleder for innholdsprodusentene våre, jobber med innholdsplanlegging og -produksjon, reklamekampanjer, søkemotoroptimalisering (SEO) og vedlikehold av hjemmesidene. Jeg frilanser fremdeles litt som skribent og fotograf, men det er bare en liten bigeskjeft.

Hva er det beste med jobben din?

Det er utrolig lærerikt, og jeg er veldig heldig som får lov til å jobbe med – og lære av – så mange flinke spesialister innen deres respektive felt. Marked- og kommunikasjonsavdelingen ved Kristiania er som et fullverdig markedsføringsbyrå, med alle funksjoner og roller man finner i den bransjen. Det har vært en bratt læringskurve, men heldigvis har jeg kunnet dra veksler på utdanningen min også her. I dag reiser jeg en del mellom Bergen og Oslo, og er heldig som får jobbe veldig tett på mange ulike miljøer og hjelpe dem med å løse utfordringer. 

Hva er det mest utfordrende med jobben din?

Å holde oversikt. Det tror jeg er noe som går igjen i de fleste moderne lederroller. Det er mye informasjon som skal innhentes, fordøyes, behandles og videreformidles. Man må kunne analysere, prioritere, iverksette og følge opp – her ble det mange verb, men hemmeligheten er å lage gode systemer som gjør at man får ting gjort, og at man har et arbeidsmiljø hvor folk trives og er trygge. Det er når det er som mest hektisk at du ser verdien av en sterk og sunn kultur på arbeidsplassen.

Hvordan får du bruk for utdannelsen din i jobben?

Det aller viktigste er nok det vi kaller for overførbare ferdigheter, altså ferdigheter som kan komme til nytte i mange ulike jobber. For min del har det vært å lese og analysere rapporter, statistikk, jobbe over tid med større prosjekter, samt tolke prosesser og roller i organisasjoner og institusjoner. Det har vært ekstremt nyttig i alle jobbene jeg har hatt. Dessuten er det jo ikke slik at disse organisasjonene opererer i et vakuum; de må forholde seg til forvaltning og politisk ledelse. Da hjelper det å ha litt ballast fra studiene – jeg vet mye om hvem jeg møter, hva de er opptatte av, og hvilke hensyn de må ta.

Er det noe du skulle ønske at noen hadde fortalt deg da du var student?

For det første: Engasjer deg i en studentorganisasjon som jobber med noe du er interessert i. Sjansen er stor for at det er der du vil møte noen av dine beste venner. Dessuten får du et nettverk; jeg hadde neppe fått noen av jobbene mine hvis det ikke hadde vært for tiden jeg hadde i studentavisen Studvest.

For det andre: Slapp litt mer av. Det er ikke karakteren på masteroppgaven som avgjør hvilke muligheter du får, men hva du samlet sett har lært. Du vil aldri bli ferdigutdannet (jeg tar selv stadig nye studiepoeng med ujevne mellomrom), men studietiden er en fantastisk mulighet til å teste ut livet. Finn ut av hvem du er, og hva som betyr noe for deg. Det går seg til.

Hva er ditt beste minne fra studietiden?

De seine kveldene på Studvest-kontoret med deadlinespøkelset hengende over oss, mens vi nileste korrektur, drakk altfor mye kaffe, kranglet om semikolon og fniste av de mest idiotiske ting.
 

Sist oppdatert: 16.06.2026