Organisasjonsteori

Den verda vi lever i er gjennomorganisert - vi lever og døyr i meir eller mindre formelle organisasjonar. Vårt utgangspunkt er at det å kunne analysere ulike organisasjonsmønstre og -prosessar er grunnleggjande for å kunne forstå korleis avgjerder fattast og korleis vi påverkast og påverkar som enkeltborgarar, konsumentar og som grupper. Innanfor ein statsvitskapleg ramme vert organisering ein viktig forklaringsfaktor for korleis samfunnet styrast og dermed eit viktig studieobjekt. I økonomisk samanheng er organisasjonsutforming viktig for effektivitet og nyskaping og kulturelle og religiøse strømmingar uttrykkjast gjennom organisasjonar.

Kurset skal gi oversikt over grunnleggjande omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar og gi innsikt i korleis organisasjonsteoriar kan tene som reiskap for å kunne analysere offentlege så vel som private organisasjonar. Ein skal øvast i å bruke ulike innfallsvinklar til analysane og kunne vise kritisk sans og sjølvstende i val av omgrep og metodar.

Emnet dekker følgjande problemstillingar:

• Kva kjenneteiknar organisasjonar i offentleg sektor når det gjeld oppgåver, organisasjonsformer, leiing og ytre arbeidsføresetnader?
• Korleis fungerer byråkrati og kva er dei samfunnsmessige føresetnadene for byråkratiet?
• Organisasjonsendring er ofte eit resultat av reformstrategiar hjå sentrale myndigheiter, men kva lærer organisasjonane frå slike reformar?
• Kva rolle spelar makt og autoritet for kor godt organisasjonar klarar å løyse sine oppgåver?
• Kva slags former for leiing kan ein identifisere og korleis samverkar leiingsformer med organisasjonstypar, sektoreigenskapar og eigenskapar ved nasjonale kulturar?
• Korleis kan ulike måtar å organisere på fremje bestemte formål og gruppeinteresser og stenge andre ute?

Studenten skal ved avslutta emne ha følgjande læringsutbyte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten kan

• Gjere greie for omgrep og ulike teoretiske retningar i studiet av organisasjonar
• Gjere greie for omgrep og problemstillingar innan emna struktur og kultur, makt og konflikt, forholdet organisasjon-omgivnader, organisatoriske grenser, leiing, reformer og endring
• Gjera greie for dei tre hovedperspektiva; instrumentelt, kulturelt og omgivnader (myte)
• Gjere greie for det særeigne ved organisasjonsfaget vs andre fag.

Ferdigheter

Studenten kan

• bruka relevante faglege omgrep for å få innsikt om konkrete organisasjonar.
• identifisera og forstå viktige trekk ved konkrete organisasjonar
• bruka ulike teoriar i analyse av organisasjonar
• bruka organisasjonsfaglege omgrep for å forstå aktuelle utfordringar i samfunnet

Generell kompetanse

 Studenten kan ..

• forstå kjernen i fagleg argumentasjon
• diskutera og forhalda seg kritisk fagstoff og fagleg argumentasjon
• planleggja og gjennomføra arbeidsoppgaver som deltaker i gruppe, og da i tråd med etiske krav og retningslinjer
• setja seg inn i nye faglege problemstillingar