Andre langpraksisperiode
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 0
- Undervisningssemester
- Vår
- Emnekode
- LANGPRAKSIS2
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
Læringsutbyte
Studenten skal ved avslutta emne ha følgande læringsutbytte definert i kunnskapar, ferdigheiter og generell kompetanse:¿
Kunnskapar
Studenten
- har kunnskap om overordna mål for faga og skulen som heilskap
- har kunnskap om korleis elevar lærer i faget
- har kunnskap om grunnlag og prinsipp for tilpassa opplæring
Ferdigheiter:¿
Studenten¿kan¿
- tilpasse undervisninga til elevane sine føresetnader ¿¿
- praktisere god og tydeleg klasseleiing og vere bevisst den relasjonsbyggande rolla til klasseleiaren¿¿
- anvende eit breitt utval undervisnings- og vurderingsformer og grunngi val ved hjelp av pedagogisk og fagdidaktisk teori
- dokumentere og vurdere elevane si læring og gi tilbakemeldingar for å fremje læring i faga¿
- bruke relevante verktøy i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, og kan rettleie elevar i den digitale kvardagen deira
Generell kompetanse:¿¿
Studenten¿kan
- grunngi og utvikle sin eigen profesjonelle praksis i tråd med forskningsbasert kunnskap og profesjonsetiske normer
- kommunisere med elevane om fag og læring utifrå deira nivå
- etablere gode relasjonar til elevar, kollegaer og andre profesjonar i skulen
- identifisere særskilte behov hos barn og unge i vanskelege situasjonar, og vite kva tiltak ulike aktørar i støtteapparatet rundt eleven rår over¿
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Tilrådde forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Praksisperioden i skulen har eit omfang på 35 dagar, og inneber aktiv deltaking frå lektorstudentane.
Praksis inneheld dei aktivitetane som inngår i arbeidskvardagen til ein lærar, og inkluderer undervisning, førebuing, vurderingsarbeid, elevsamtalar, foreldresamarbeid, møte- og samarbeidstid og andre praksisrelevante aktivitetar. I tillegg er rettleiing ein sentral del av praksis. Det skal leggjast til rette for at studenten også får observere lærarar og medstudentar.
Obligatorisk undervisningsaktivitet
Vurderingsformer
Praksis
Studentar som får ikkje bestått på emnet har høve til å ta emnet på nytt éin gong til.
Praksisbesøk og sluttvurdering av praksis
Praksisbesøk blir gjennomført av pedagogar og fagdidaktikarar frå Universitetet i Bergen. Studentar har normalt to praksisbesøk per praksisperiode. Besøka vert vurdert til godkjent eller ikkje godkjent. Dersom eit praksisbesøk ikkje blir godkjent, blir det normalt sett opp eit tredje besøk.
Bestått praksis: Grunnlaget for å få bestått praksis er at begge praksisbesøka er godkjende, at skulen foreslår bestått som sluttvurdering, og at alle obligatoriske undervisningsaktiviteter er godkjende.
Ikkje bestått praksis: Dersom alle praksisbesøka er vurdert som ikkje godkjende, og skulen foreslår ikkje bestått i sluttvurderinga, så gir det ikkje bestått som samla vurdering.
Sluttvurdering: Praksisrettleiar gir løpande tilbakemeldingar til studenten i praksisperioden, og sender forslag til sluttvurdering etter at praksis er gjennomført.
Tvil om greidd praksis: Dersom det ved avslutta praksis er tvil om sluttvurderinga, skal det haldast eit sluttvurderingsmøte. Føremålet med møtet er å vedta¿ om praksis er bestått eller ikkje bestått.
Nærare spesifikasjonar for vurdering av praksis finst i praksisreglementet for lektorutdanninga ved UiB.