Tredje semester medisinstudiet

Emnet MED3 gir studentane kunnskap om nevrobiologi, immunologi, blod, genetikk og evolusjon. Emnet inneheld også innføring i psykiatri og basal psykologi, i førebyggande medisin, etikk og kommunikasjon.

Integrert i emnet ligger ei innføring i akademisk lesing og skriving. Bibliotekskurs inngår i dette.

Basal Psykiatri

(psykisk helse, utvikling og klinisk forståing)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om dei viktigaste gruppene av psykiske lidingar hos barn, ungdom og vaksne, samt biologiske, psykologiske og sosiale faktorar som påverkar utvikling, forløp og behandling av psykisk sjukdom.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan nytte grunnleggjande psykiatrisk kunnskap til å forstå symptom, gjennomføre enkle element av psykiatrisk undersøking, og reflektere over behandlingsprinsipp og oppfølging av pasientar med psykiske lidingar.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan anvende ei heilskapleg biopsykososial tilnærming i forståinga av psykisk helse og sjukdom, vise empati og profesjonell haldning i møte med pasientar og pårørande, og reflektere over etiske og samfunnsmessige aspekt ved psykisk helsevern.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

(ordna etter grunnleggjande forståing → utvikling → undersøking → behandling → etikk og samfunn)

Grunnleggjande psykiatrisk forståing og sjukdomsperspektiv

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare kva som kjenneteiknar psykisk helse og psykisk sjukdom

• beskrive hovudgruppene av psykiske lidingar

• forklare betydninga av biologiske, psykologiske og sosiale faktorar i utvikling av psykisk sjukdom

Moment (til dømes):

• Psykisk helse og psykisk sjukdom

• Biopsykososial modell

• Klassifikasjon av psykiske lidingar (overordna forståing)

• Symptomomgrep i psykiatri

• Forløp og prognose

Utviklingspsykologi og psykisk helse gjennom livsløpet

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudtrekk i normal psykisk utvikling hos barn og ungdom

• beskrive korleis utvikling og modning påverkar psykisk helse

• forklare betydninga av tilknyting og relasjonar for psykisk utvikling

Moment (til dømes):

• Utviklingspsykologi

• Tilknytingsteori

• Foreldre-barn-relasjonar

• Psykisk helse hos barn og ungdom

• Livsløpsperspektiv i psykiatri

Psykiatrisk undersøking og samtale

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudelement i ei psykiatrisk undersøking

• beskrive struktur og innhald i ei psykiatrisk samtale

• reflektere over kommunikasjon og relasjonsbygging i møte med psykisk sjuke pasientar

Moment (til dømes):

• Psykiatrisk anamnese

• Vurdering av psykisk status

• Observasjon av åtferd og affekt

• Samtaleteknikk i psykiatri

• Profesjonell rolle og grensesetjing

Vanlege psykiske lidingar - oversikt

Læringsutbytte

Studenten kan:

• beskrive symptom og hovudtrekk ved vanlege psykiske lidingar

• forklare skilnader i presentasjon hos barn, ungdom og vaksne

• forklare overordna behandlingsprinsipp for desse lidingane

Moment (til dømes):

• Angstlidingar

• Depressive lidingar

• Psykoselidingar

• Bipolare lidingar

• Spiseforstyrringar

• Personlegdomsproblematikk (overordna forståing)

Behandlingsprinsipp i psykisk helsevern

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudprinsipp for behandling av psykiske lidingar

• skilje mellom ulike behandlingsformer og deira bruksområde

• reflektere over tverrfagleg samarbeid i psykisk helsevern

Moment (til dømes):

• Psykoterapi

• Farmakologisk behandling

• Miljøterapi

• Tverrfagleg samarbeid

• Oppfølging over tid

Familie, samfunn og kultur i psykisk helse

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare korleis familieforhold og sosiale faktorar påverkar psykisk helse

• reflektere over kulturelle perspektiv på psykisk sjukdom

• forklare betydninga

• v pårørande i behandling og rehabilitering

Moment (til dømes):

• Familie og nettverk

• Sosiale determinantar for psykisk helse

• Kultur og psykisk sjukdom

• Stigma og haldningar

Etikk, lovverk og profesjonell praksis i psykiatri

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare grunnleggjande etiske prinsipp i psykiatrisk praksis

• beskrive hovudtrekk i lovverk som regulerer psykisk helsevern

• reflektere over etiske dilemma knytte til tvang, autonomi og pasientrettar

Moment (til dømes):

• Etiske prinsipp i medisin

• Pasientautonomi og samtykkekompetanse

• Bruk av tvang (overordna forståing)

• Teieplikt og konfidensialitet

• Samfunnsansvar og profesjonsrolle

Nevrobiologi og sanser, inkludert undersøkelsesteknikk

(struktur, signalering og funksjon i nervesystemet)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om den anatomiske og cellulære oppbygginga av nervesystemet, dei grunnleggjande elektrofysiologiske mekanismane for signaloverføring, og organiseringa av sensoriske, motoriske og cerebrale funksjonar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan forklare samanhengar mellom struktur og funksjon i nervesystemet på cellulært, systemisk og funksjonelt nivå, og nytte denne kunnskapen til å forstå normale nevrobiologiske prosessar og grunnleggjande kliniske utfall.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere kunnskap frå anatomi, fysiologi og nevrobiologi, bruke presis fagterminologi, og reflektere over korleis forstyrringar i nervesystemet kan gi opphav til karakteristiske symptom og sjukdomsbilete.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

(ordna etter cellulært grunnlag → sensoriske system → motoriske system → cerebrale funksjonar → regulering og utvikling)

Cellulære funksjonar og anatomisk oversikt

Læringsutbytte

Studenten kan:

• beskrive makroskopisk oppbygging av sentralnervesystemet og perifert nervesystem

• forklare mikroskopisk struktur og funksjon av nerveceller og gliaceller

• forklare grunnleggjande elektrofysiologiske mekanismar i eksiterbare celler

Moment (til dømes):

• Sentralnervesystemet og perifert nervesystem

• Storhjerne, litlehjerne, hjernestamme og ryggmarg

• Nerveceller og gliaceller

• Astrocyttar, oligodendrocyttar og Schwann-celler

• Kvilemembranpotensial

• Ionekanalar og skjev ionefordeling

• Aksjonspotensial

• Myeliniserte og umyeliniserte akson

Synaptisk signaloverføring og nevrotransmittersystem

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare strukturen og funksjonen til kjemiske og elektriske synapsar

• forklare eksitatorisk og inhibitorisk synaptisk overføring

• beskrive hovudgruppene av nevrotransmittorar og deira funksjon

Moment (til dømes):

• Kjemiske og elektriske synapsar

• Eksitatoriske og inhibitoriske postsynaptiske potensial

• Romleg og tidsmessig summasjon

• Synaptisk plastisitet

• Glutamat og gamma-aminosmørsyre (gamma-aminobutyric acid - GABA)

• Dopamin, noradrenalin og serotonin

• Nevrotransmittorsyntese, frigjering og inaktivering

Sensoriske system

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare generelle prinsipp for sensorisk transduksjon og persepsjon

• beskrive oppbygging og funksjon av dei viktigaste sensoriske systema

• forklare mekanismar for smerte og smertepersepsjon

Moment (til dømes):

• Sensoriske reseptorar og adekvat stimulus

• Reseptoriske felt og koding av stimulusintensitet

• Somatosensoriske system

• Smerte, nocisepsjon og hyperalgesi

• Høyrsel og balanse

• Lukt og smak

• Synssansen: retina, synsbaner og kortikal prosessering

Motoriske system

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare strukturen og funksjonen til skjelettmuskulatur

• beskrive motoriske baner og refleksar

• forklare rolla til basalgangliane og litlehjernen i motorisk kontroll

Moment (til dømes):

• Tverrstripa muskulatur

• Nevromuskulær transmisjon

• Motoriske einingar

• Spinale refleksar

• Kortikospinale og bulbospinale baner

• Basalgangliane: struktur og funksjon

• Litlehjernen (cerebellum): koordinasjon og motorisk læring

• Kontroll av augebevegelsar

Cerebrale funksjonar og integrasjon

Læringsutbytte

Studenten kan:

• beskrive funksjonell organisering av hjernebarken

• forklare samspel mellom thalamus, cortex og limbiske strukturar

• forklare nevrobiologiske mekanismar bak høgare cerebrale funksjonar

Moment (til dømes):

• Neocortex: lagdeling og kolonneorganisering

• Brodmann-område

• Sensoriske og motoriske kortikale område

• Språkfunksjonar og afasi (overordna forståing)

• Limbiske strukturar: amygdala og hippocampus

• Emosjon, minne og motivasjon

Hjernestammen og hjernenerver

Læringsutbytte

Studenten kan:

• beskrive den anatomiske oppbygginga av hjernestammen, inkludert inndeling i mesencephalon, pons og medulla oblongata

• forklare organiseringa av kjerner og ledningsbaner i hjernestammen, med særleg vekt på hjernenervekjerner

• beskrive forløp, funksjon og fiberinnhald i dei enkelte hjernenervene, inkludert sensoriske, motoriske (somatiske) og autonome komponentar

• forklare sensorisk og motorisk innervasjon formidla gjennom dei ulike hjernenervene

• forklare prinsipp for klinisk lokalisering av skadar i hjernestammen basert på bortfall eller endra funksjon av hjernenervene

Moment (til dømes):

• Hjernestammen: mesencephalon, pons og medulla oblongata

• Longitudinell organisering av hjernestammen: kjerner, ledningsbaner og formatio reticularis

• Hjernenervekjerner: motoriske, sensoriske og parasympatiske kjerner

• Hjernenerver (nervus craniales I-XII):

• sensoriske, motoriske og blanda nerver

• somatiske og autonome (parasympatiske) fiber

• Forløp og relasjon mellom hjernenervene og strukturar i hjernestammen

• Prinsipp for sensorisk innervasjon (til dømes ansikt, svelg og spesialsansar)

• Prinsipp for motorisk innervasjon (til dømes augebevegelsar, ansiktsmimikk og svelgfunksjon)

• Kliniske prinsipp for lokalisasjon av hjernestammeskadar

• Samspel mellom hjernenerveutfall og lange motoriske og sensoriske baner

Hovud og hals - makroskopisk anatomi

Læringsutbytte

Studenten kan:

• beskrive forløp, innbyrdes plassering og funksjon av strukturar og organ i hovud- og halsregionen

• forklare grunnleggjande embryologiske utviklingsforhold som har betydning for anatomien i hovud og hals

• beskrive knoklane i neurokraniet og ansiktskraniet, inkludert suturar og viktige kranieforamina

• forklare relasjonar mellom kranium, nerver, blodkar og muskulatur i hovud og hals

• beskrive makro- og mikroskopisk anatomi i munnhola og tilhøyrande strukturar

• beskrive oppbyggin

• , inndeling og funksjon av svelget (pharynx)

• beskrive strukturelle komponentar og funksjon i strupehovudet (larynx)

• beskrive hovudgrupper av muskulatur i ansikt og hals, inkludert funksjon og innervasjon

• orientere seg på makroanatomiske preparat av hovud og hals

• utføre enkel undersøking av overflateanatomi på levande modell ved palpasjon og inspeksjon

• forklare prinsipp for funksjonell undersøking av kjeveleddet (temporomandibulærleddet)

Moment (til dømes):

Overordna topografisk anatomi

• Topografisk organisering av hovud- og halsregionen

• Relasjonar mellom skjelett, muskulatur, kar og nerver

• Embryologisk grunnlag for strukturar i hovud og hals (overordna forståing)

Kranium

• Neurokranium og viscerokranium

• Kranieknoklar i hovud og hals

• Suturar og kranieledd

• Kraniebasis

• Viktige kranieforamina og strukturar som passerer gjennom dei

• Relasjon mellom kranium og:

• hjernenerver

• blodforsyning

• muskulatur

Munnhola

• Makro- og mikroskopisk anatomi av munnhola

• Tunge, tenner og munnbotn

• Spyttkjertlar

• Blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje

Svelget (pharynx)

• Nasopharynx, oropharynx og laryngopharynx

• Funksjon i respirasjon og svelging

• Blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje

Strupehovudet (larynx)

• Brusk, ledd, ligament og membranar

• Intrinsisk og ekstrinsisk larynxmuskulatur

• Stemmedanning og respirasjonsfunksjon

• Blodforsyning, innervasjon og lymfedrenasje

Muskulatur i ansikt og hals

• Mimisk ansiktsmuskulatur

• Tyggemuskulatur

• Halsmuskulatur

• Muskulatur i tunge, gane, svelg og larynx

• Funksjonelle samanhengar mellom muskulatur, nerver og skjelett

Overflateanatomi og funksjonell undersøking

• Palpasjon og inspeksjon på levande modell

• Identifikasjon av blodkar, suturar og anatomiske landemerke

• Temporomandibulærleddet:

• anatomisk oppbygging

• rørslemønster og grunnleggjande funksjon

Hjernehinner, cerebrospinalvæske og blodforsyning til hjernen

Læringsutbytte

Studenten kan:

• beskrive hovudtrekk i metabolisme i sentralnervesystemet

• beskrive den makroskopiske anatomien til hjernehinnene og relasjonen deira til hjerne, ryggmarg og omgivande skjelettstrukturar

• beskrive makro- og mikroskopisk anatomi av plexus choroideus

• forklare produksjon, sirkulasjon og drenasje av cerebrospinalvæska

• forklare oppbygging og funksjon av blod-hjerne-barrieren og betydninga hennar for transport av stoff og legemiddel frå blodet til sentralnervesystemet

• beskrive relevant makroskopisk

• natomi for blodforsyning til hjernen, inkludert venøs drenasje

• forklare regulering av hjernas blodforsyning, inkludert mekanismar for funksjonell hyperemi

• forklare korleis forstyrringar i desse mekanismane kan føre til kliniske tilstandar som hjernebløding, hjerneinfarkt og hydrocefalus

Moment (til dømes):

Metabolisme i sentralnervesystemet

• Energiomsetning i sentralnervesystemet

• Avhengigheit av kontinuerleg oksygen- og glukosetilførsel

• Avgrensa energilager i nerveceller

Hjernehinner

• Dura mater, arachnoidea mater og pia mater

• Relasjon mellom hjernehinner, hjerne, ryggmarg og krani

• m

• Epiduralt, subduralt og subaraknoidalt rom

• Klinisk relevans av hjernehinnene

Cerebrospinalvæske

• Plexus choroideus: makro- og mikroskopisk oppbygging

• Produksjon av cerebrospinalvæske

• Sirkulasjon gjennom ventrikkelsystemet

• Drenasje via arachnoidale granulasjonar

• Funksjonar til cerebrospinalvæska

Blod-hjerne-barrieren

• Strukturelle komponentar i blod-hjerne-barrieren

• Selektiv permeabilitet

• Betydning for transport av næringsstoff og legemiddel

• Kliniske konsekvensar ved svikt i barrieren

Blodforsyning til hjernen

• Arteriell blodforsyning til hjernen

• Willis’ arterielle sirkel (circulus arteriosus cerebri)

• Venøs drenasje frå hjernen

• Sinus durae matris

Regulering av cerebral blodstraum

• Autoregulering av cerebral blodstraum

• Betydninga av karbondioksid, oksygen og pH

• Nevro-vaskulær kopling

• Funksjonell hyperemi

Kliniske samanhengar

• Hjernebløding

• Hjerneinfarkt

• Hydrocefalus

• Forstyrringar i cerebrospinalvæskesirkulasjon og blodforsyning

Regulering, autonomt nervesystem og søvn

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare oppbygging og funksjon av det autonome nervesystemet

• besk

• ive regulering av våkenheit, søvn og døgnrytme

• forklare overordna reguleringsmekanismar i sentralnervesystemet

Moment (til dømes):

• Sympatisk og parasympatisk nervesystem

• Enterisk nervesystem

• Hypothalamus og homeostatisk regulering

• Thalamus og retikulærsubstans

• Søvnfasiar og elektroencefalogram (electroencephalogram - EEG)

• Døgnrytme og nucleus suprachiasmaticus

Utvikling av nervesystemet og klinisk samanheng

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudtrekk i embryonal utvikling av nervesystemet

• forklare kvifor skadar i ulike delar av nervesystemet gir ulike kliniske utfall

• reflektere over skilnader i regenerasjon mellom sentralnervesystemet og perifert nervesystem

Moment (til dømes):

• Nevralt rør og embryonal utvikling

• Histogenese av sentralnervesystemet

• Genetiske og miljømessige påverknader på utvikling

• Skadar i sentralnervesystemet og perifert nervesystem

• Avgrensa regenerasjon i sentralnervesystemet

Immunologi

(grunnleggjande forsvar, regulering og toleranse)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om hovudprinsippa i det medfødde og det adaptive immunforsvaret, inkludert cellulære og molekylære mekanismar for gjenkjenning, respons og regulering av immunologiske prosessar.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan forklare immunologiske mekanismar og samspel mellom ulike delar av immunforsvaret, og nytte denne kunnskapen til å forstå grunnleggjande immunresponsar ved infeksjon, vaksinasjon og sjukdom.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere immunologisk kunnskap i ei breiare medisinsk forståing, reflektere over konsekvensar av svikt eller overaktivitet i immunforsvaret, og bruke korrekt immunologisk terminologi i fagleg kommunikasjon.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

(ordna etter struktur → funksjon → regulering → klinisk relevans)

Det medfødde immunforsvaret - barrierar og tidleg respons

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudkomponentane i det medfødde immunforsvaret

• beskrive fysiske, kjemiske og cellulære barrierar mot mikroorganismar

• forklare korleis patogen blir gjenkjende gjennom mønstergjenkjenning

Moment (til dømes):

• Hud og slimhinner som barrierar

• Normalflora (mikrobiota) og immunologisk homeostase

• Nøytrofile granulocyttar, makrofagar og dendrittiske celler

• Medfødde lymfoide celler (innate lymphoid cells)

• Mønstergjenkjennelsesreseptorar (pattern recognition receptors - PRR)

• Cytokinar og kjemokinar

• Akutt inflammasjon

Effektormekanismar i det medfødde immunforsvaret

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare korleis celler og protein i det medfødde immunforsvaret eliminerer patogen

• beskrive hovudfunksjonane til komplementssystemet

• forklare rolla til fagocytose i immunforsvaret

Moment (til dømes):

• Fagocytose og intracellulær drap

• Komplementssystemet: aktivering og effektorfunksjonar

• Opsonisering

• Akuttfaseprotein (til dømes C-reaktivt protein - CRP)

• Samspel mellom humorale og cellulære mekanismar

Overgang mellom medfødd og adaptiv immunitet

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare korleis det medfødde immunforsvaret aktiverer det adaptive immunforsvaret

• beskrive antigenpresentasjon og rolla til dendrittiske celler

• forklare betydninga av sekundære lymfoide organ

Moment (til dømes):

• Antigenpresentasjon

• Hovudvevstypekompleks (major histocompatibility complex - MHC) klasse I og klasse II

• Lymfeknutar, milt og slimhinneassosiert lymfoid vev (mucosa-associated lymphoid tissue - MALT)

• Lymfocyttmigrasjon og -sirkulasjon

Det adaptive immunforsvaret - B-celler og antistoff

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare aktivering og differensiering av B-lymfocyttar

• beskrive strukturen og funksjonen til antistoff

• forklare korleis antistoff bidreg til immunologisk forsvar

Moment (til dømes):

• B-lymfocyttar og B-cellereseptor

• Kloneseleksjon

• Immunglobulin (antibody) - struktur og klassar

• Klassebytte

• Affinitetsmodning

• Plasmaceller og minneceller

Det adaptive immunforsvaret - T-celler og cellulær immunitet

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare aktivering og funksjon av T-lymfocyttar

• skilje mellom ulike typar T-celler og deira funksjonar

• forklare korleis T-celler bidreg til immunrespons mot infeksjon og kreft

Moment (til dømes):

• T-lymfocyttar og T-cellereseptor

• Hjelpar-T-celler (CD4-positive T-celler)

• Cytotoksiske T-celler (CD8-positive T-celler)

• Regulatoriske T-celler

• Cytokinstyrt differensiering

Immunologisk toleranse og regulering

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare mekanismar for sentral og perifer toleranse

• beskrive korleis immunresponsar blir regulerte og avslutta

• forklare korleis svikt i toleranse kan føre til autoimmunitet

Moment (til dømes):

• Sentral toleranse i thymus og beinmarg

• Perifer toleranse

• Negativ seleksjon og anergi

• Regulatoriske T-celler

• Apoptose og kontraksjonsfase

• Autoimmune mekanismar

Hypersensitivitet og immunologisk sjukdom

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudtypane hypersensitivitetsreaksjonar

• skilje mellom allergi og autoimmun sjukdom

• forklare immunologiske mekanismar bak vevsskade

Moment (til dømes):

• Hypersensitivitet type I-IV

• Allergiske reaksjonar

• Immunmediert vevsskade

• Autoimmune sjukdommar (overordna forståing)

Infeksjon, vaksinasjon og immunologisk minne

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare immunresponsen ved infeksjon

• forklare prinsippa for aktiv og passiv immunisering

• forklare immunologisk minne som grunnlag for vaksinasjon

Moment (til dømes):

• Immunrespons mot mikroorganismar

• Aktiv og passiv immunisering

• Vaksinetypar (overordna forståing)

• Immunologisk minne

• Grunnprinsipp for immunterapi (overordna forståing)

Genetikk

(molekylært grunnlag for sjukdom, utvikling og variasjon)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggjande genetiske prinsipp, inkludert arvegang, genetisk variasjon og kromosomavvik, samt korleis genetiske og miljømessige faktorar bidreg til utvikling av sjukdom.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan nytte grunnleggjande genetisk kunnskap til å analysere arvemønster, berekne genetisk risiko og forklare genetiske mekanismar for sjukdom på individ- og populasjonsnivå.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere genetisk kunnskap i ei breiare medisinsk forståing, reflektere over etiske og samfunnsmessige aspekt ved genetikk, og kommunisere grunnleggjande genetisk informasjon på ein fagleg presis måte.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

(ordna etter genetiske grunnprinsipp → arv → variasjon → testing → etikk og integrasjon)

Grunnleggjande genetiske prinsipp og cellebiologi

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare grunnleggjande genetiske omgrep og strukturar

• beskrive korleis genetisk informasjon blir overført ved celledeling

• forklare korleis genetisk variasjon oppstår på cellulært nivå

Moment (til dømes):

• Deoksyribonukleinsyre (DNA), gen og genom

• Kromosom, kromatid og centromer

• Mitose og meiose

• Rekombinasjon

• Mutasjonar og polymorfismar

Arvegang og genetiske sjukdommar

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare dei viktigaste typane arvegang

• identifisere arvemønster i familiar basert på slektstre

• forklare skilnaden mellom monogene og multifaktorielle sjukdommar

Moment (til dømes):

• Autosomal dominant arvegang

• Autosomal recessiv arvegang

• X-bunden arvegang

• Mitokondriell arvegang

• Penetrans og variabel ekspressivitet

• Mendelske sjukdommar

• Multifaktorielle sjukdommar

Populasjonsgenetikk og genetisk risiko

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare grunnprinsipp i populasjonsgenetikk

• nytte Hardy-Weinberg-likevekt til enkle genetiske berekningar

• forklare korleis genetisk risiko kan estimerast på individ- og populasjonsnivå

Moment (til dømes):

• Allelfrekvens og genotypefrekvens

• Hardy-Weinberg-likevekt

• Berekning av berarfrekvens og sjukdomsførekomst

• Tilfeldig paring og føresetnader for likevekt

• Avgrensingar ved populasjonsbaserte berekningar

Kromosomavvik og genomiske endringar

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare korleis kromosomavvik oppstår

• beskrive vanlege numeriske og strukturelle kromosomavvik

• forklare konsekvensar av kromosomavvik for individ og avkom

Moment (til dømes):

• Aneuploidiar (til dømes trisomiar)

• Polyploidi (overordna forståing)

• Translokasjonar, delesjonar og duplikasjonar

• Kjønnskromosomavvik

• Meiostisk og mitotisk feilsegregasjon

Epigenetikk og ikkje-klassisk arv

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare grunnleggjande epigenetiske mekanismar

• forklare korleis epigenetikk kan påverke genuttrykk og arvemønster

• gi døme på avvikande arv som ikkje følgjer klassiske Mendelske prinsipp

Moment (til dømes):

• Epigenetikk som regulering av genuttrykk utan endring i deoksyribonukleinsyre (DNA)-sekvens

• Imprinting

• Uniparental disomi

• X-kromosom-inaktivering

• Samspel mellom genetikk og miljø

Genetisk testing og diagnostiske prinsipp

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare prinsippa bak genetisk testing på ulike nivå

• vurdere kva type genetisk test som er relevant i enkle kliniske problemstillingar

• forklare styrkar og avgrensingar ved genetiske analysar

Moment (til dømes):

• Karyotyping

• Polymerasekjedereaksjon (PCR)

• Sekvensering

• Mikromatriseanalyse (microarray)

• Analyse på kromosom-, gen- og baseparnivå

Evolusjon, biologisk variasjon og sjukdom

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare hovudprinsipp i evolusjon og naturleg seleksjon

• forklare korleis genetisk variasjon blir oppretthalden i populasjonar

• reflektere over korleis evolusjonære mekanismar kan forklare biologisk variasjon og sjukdom

Moment (til dømes):

• Evolusjon og naturleg seleksjon

• Fylogenese og ontogenese

• Tilpassing og seleksjonspress

• Genetisk mangfald i menneskelege populasjonar

Etiske og samfunnsmessige aspekt ved genetikk

Læringsutbytte

Studenten kan:

• reflektere over etiske problemstillingar knytte til genetisk testing

• forklare utfordringar knytte til bruk av genetisk informasjon

• kommunisere genetisk informasjon på ein fagleg og forståeleg måte

Moment (til dømes):

• Genetisk rettleiing (overordna forståing)

• Personvern og konfidensialitet

• Prediktiv testing

• Genetisk informasjon i familieperspektiv

• Samfunnsmessige konsekvensar av genetisk kunnskap

Akademisk lesing og skriving

(grunnlag for kunnskapsbasert medisinsk praksis)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE (revidert - presisert til MED3-nivå)

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggjande prinsipp for akademisk lesing og skriving i medisinstudiet, inkludert korleis ein finn, les og vurderer vitskaplege kjelder på eit grunnleggjande nivå som grunnlag for kunnskapsbasert praksis.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan utføre enkle litteratursøk, lese og forstå primærvitskaplege artiklar, og nytte grunnleggjande akademiske skriveferdigheiter til å formidle medisinsk kunnskap på ein strukturert og etterprøvbar måte.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan arbeide sjølvstendig og systematisk med vitskapleg informasjon, og reflektere kritisk over kvalitet og relevans av medisinsk forskingslitteratur på eit grunnleggjande nivå.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

(ordna etter akademisk grunnkompetanse → lesing → skriving → refleksjon)

Akademisk lesing og forståing av vitskapleg litteratur

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare grunnleggjande struktur og formål med vitskaplege tekstar innan medisin

• lese og forstå primærvitskaplege artiklar med vekt på forskingsspørsmål, metode og hovudfunn

• skilje mellom ulike typar vitskaplege kjelder, særleg primær- og oversiktsartiklar

• forklare korleis forskingsdesign og metode påverkar tolking av resultat på eit overordna nivå

Moment (til dømes):

• Struktur i vitskaplege artiklar (introduksjon, metode, resultat og diskusjon)

• Forskingstype: primærvitskaplege studiar og oversiktsartiklar

• Forskningsspørsmål og hypotese

• Enkle metodiske hovudprinsipp (observasjonsstudiar og intervensjonsstudiar)

• Hovudfunn, konklusjonar og avgrensingar i studiar

• Relevans for medisinsk fagforståing, særleg innan nevrobiologi og beslekta fagområde

Litteratursøk og bibliotekbruk

Læringsutbytte

Studenten kan:

• utføre enkle litteratursøk i relevante databasar og bibliotekressursar

• forklare grunnleggjande prinsipp for søk etter vitskapleg litteratur

• vurdere relevans og grunnleggjande kvalitet på identifiserte kjelder

• bruke bibliotektenester som støtte i arbeid med akademiske oppgåver

Moment (til dømes):

• Litteratursøk som grunnlag for kunnskapsbasert praksis

• Medisinske databasar og bibliotekressursar

• Enkle søkestrategiar

• Avgrensing og utval av relevante kjelder

(unngår avansert søk, systematiske oversikter og metodikk utover MED3-nivå)

Grunnleggjande vurdering av kvalitet i vitskaplege studiar

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare kva som meinast med kvalitet i vitskaplege publikasjonar på eit grunnleggjande nivå

• identifisere sentrale metodiske styrkar og svakheiter i enkle studiar

• reflektere over korleis metode og datagrunnlag påverkar pålitelegheita av resultat

Moment (til dømes):

• Grunnleggjande kvalitetsvurdering av primærvitskaplege artiklar

• Omgrep som validitet og feilkjelder (overordna forståing)

• Avgrensingar ved forskingsresultat

Akademisk skriving og korrekt bruk av kjelder

Læringsutbytte

Studenten kan:

• nytte grunnleggjande strategiar for akademisk skriving i medisinstudiet

• strukturere ein akademisk tekst med klar samanheng mellom påstandar og kjelder

• bruke kjelder korrekt og etterprøvbart i samsvar med akademiske normer

• forklare kvifor korrekt kjeldebruk er viktig for fagleg kvalitet og akademisk redeligheit

Moment (til dømes):

• Struktur og stiltrekk ved akademisk tekst i medisinske fag

• Sitat, parafrasering og referansar

• Korrekt bruk av referansestil

• Akademisk integritet og plagiering

Akademisk refleksjon og fagleg haldning

Læringsutbytte

Studenten kan:

• reflektere kritisk over vitskaplege kjelder og forskingsresultat

• forklare rolla til vitskapleg litteratur i medisinsk kunnskapsutvikling

• vise ei begynnande fagleg og akademisk haldning i arbeid med medisinsk kunnskap

Moment (til dømes):

• Kritisk refleksjon over forskingslitteratur

• Bruk av vitskapleg kunnskap i medisinstudiet

• Grunnlag for vidare utvikling av kunnskapsbasert praksis

Kommunikasjon

(relasjon, ansvar og profesjonell praksis i medisin)

A) OVERORDNA LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggjande prinsipp for kommunikasjon mellom lege, pasient og pårørande, om legens profesjonsrolle, samt om sentrale etiske og juridiske rammer for medisinsk praksis.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan nytte grunnleggjande kommunikative ferdigheiter i møte med pasientar, barn og pårørande, reflektere over eigen rolle som medisinstudent og framtidig lege, og identifisere etiske problemstillingar i kliniske situasjonar.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan vise ei profesjonell, empatisk og reflektert haldning i møte med pasientar og samarbeidspartnarar, og forstå betydninga av kommunikasjon, etikk og rolleforståing for kvalitet, tillit og pasienttryggleik i helsetenesta.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

(ordna etter kommunikasjon → relasjon → profesjonsrolle → etikk og lovverk → samarbeid)

Grunnleggjande kommunikasjon i medisinsk praksis

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare grunnprinsipp for god kommunikasjon mellom lege og pasient

• beskrive kjenneteikn ved empatisk og tillitsskapande kommunikasjon

• forklare korleis kommunikasjon påverkar pasientforståing, medverknad og behandlingsforløp

Moment (til dømes):

• Verbal og ikkje-verbal kommunikasjon

• Aktiv lytting

• Opne og lukka spørsmål

• Empati og anerkjenning

• Struktur i medisinske samtalar

Kommunikasjon med barn, ungdom og pårørande

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare særlege kommunikasjonsutfordringar i møte med barn og ungdom

• tilpasse kommunikasjon til alder, modenheit og livssituasjon

• beskrive rolla til foreldre og pårørande i møte med helsetenesta

Moment (til dømes):

• Kommunikasjon med barn på ulike utviklingsnivå

• Samtalar med ungdom

• Foreldre-barn-lege-relasjonar

• Pårørande si rolle og behov

• Informasjon og medverknad

Profesjonsrolle, identitet og ansvar

Læringsutbytte

Studenten kan:

• forklare kva som ligg i legeprofesjonen sitt ansvar og samfunnsmandat

• reflektere over eiga rolle som medisinstudent og framtidig lege

• forklare korleis profesjonell åtferd påverkar pasienttryggleik og tillit

Moment (til dømes):

• Profesjonsrolle og rolleforståing

• Ansvar og forventningar til legen

• Grensesetjing og profesjonell distanse

• Samhandling med pasientar og kollegaer

• Rollemodell og førebilete