Andre semester medisin- og odontologistudiet

Emnet MEDOD2 byggjer på MEDOD1 og gjer studentane ein introduksjon til medisin- og odontologistudiet.

Studentane får kunnskap om biomedisin og cellebiologi som grunnleggjande fagfelt innanfor fagområda odontologi og medisin samt teoretisk og praktisk kunnskap om medisinsk statistikk og etikk.

Obligatoriske fag i semesteret:

• Celle2
• Medisinsk statistikk
• Etikk

Metabolisme

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om metabolske prinsipper som helhetlig biologisk system, inkludert energiomsetning, ATP-produksjon, regulering av metabolske veier, mitokondriell funksjon og metabolske tilpasninger og tilstander.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan analysere og forklare energimetabolisme i ulike fysiologiske og patologiske situasjoner, inkludert hormonelle reguleringsmekanismer.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere metabolsk kunnskap i klinisk resonnement og formidle sammenhenger mellom biokjemiske prosesser og sykdom.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• Kunne beskrive grunnprinsipper for metabolske reaksjoner, inkludert energioverføring, ATP og reaksjonstyper.
• Gjenkjenne og navngi generelle veier for nedbrytning av karbohydrater, fett og protein.
• Beskrive tre metoder for ATP-produksjon i celler.
• Beskrive hva kofaktorer er og gi eksempler.
• Gi oversikt over viktige vitaminer.
• Beskrive grunnprinsipper for metabolsk regulering.
• Beskrive glukoseopptak og -utnyttelse, hovedveier i glukosemetabolismen og reguleringsmekanismer.
• Gjengi sentrale trinn i glykolyse, glukoneogenese, glykogenmetabolisme og PPP.
• Beskrive funksjonelle roller til PDH-komplekset og TCA-syklusen, samt nøkkelmomenter for deres regulering.
• Beskrive mitokondriets struktur og funksjon, OXPHOS og respiratorisk kontroll.
• Beskrive metabolismen til fettsyrer som en energikilde, og koblingen til ketonlegemer.
• Beskrive aminosyrenedbrytning og ureasyklusen.
• Beskrive metabolske tilpasninger ved fysiologiske og patologiske tilstander.

Moment (til dømes):

• metabolismeveier, energioverføring, ATP, reaksjonstyper, kofaktorer, vitaminer, homeostase, cellulært og systemisk samspill, organ/vevs spesifisitet (eks. lever, skjelettmuskel, hjerte, hjerne).
• glykolyse, glukoneogenese, glykogen, pentosefosfatveien, nøkkelenzymer, blodglukose, GLUT-proteiner, Cori-syklus, Warburg-effekten
• pyruvat, acetyl-CoA, oksidasjon, biosyntese, anaplerotisme, substratnivåfosforylering
• mitokondriestruktur (ytre/indre membran, cristae), elektrontransport, membranpotensial, OXPHOS, avkobling, ROS, sykdom
• adipocytter, triglyserider, lipolyse/lipaser, fettsyreoksidasjon (β-oksidasjon), karnitin/CAT-system, ketonlegemer, fettsyresyntese, malonyl-CoA, peroksisomal oksidasjon, spesielle fettsyrer
• transaminering, aminotransferaser, PLP, alanin/glutamin som N-transport, glutaminase/glutamin synthetase, glutamat dehydrogenase, ureasyklus, glukogene/ketogene aminosyrer, anaplerotiske aminosyrer, BCAA, spesialfunksjoner (taurin, kreatin), kliniske eksempler
• metabolsk samspill mellom vev (lever, hjerne, hjerte, muskel, fett), homeostase, hormonell kontroll (insulin, glukagon, leptin), absorbtiv/postabsorbtiv/faste/sult, ketonlegemer, trening, diabetes/metabolsk syndrom, insulinresistens, fruktosemetabolisme, alkohol og metabolisme, mitokondriell dysfunksjon

Gener og genetiske metoder

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om DNA- og RNA-struktur, kromatinorganisering, replikasjon, reparasjon, transkripsjon, translasjon, genregulering, epigenetikk og molekylærbiologiske metoder (PCR, gelelektroforese, sekvensering, rekombinant DNA, CRISPR).

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan beskrive og forklare informasjonsflyten DNA → RNA → protein, analysere genetiske mekanismer, anvende kunnskap om genregulering, samt utføre og tolke grunnleggende laboratoriemetoder knyttet til DNA og RNA.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere genetisk kunnskap i forståelsen av utvikling, sykdom og bioteknologi, reflektere over metodiske aspekter, og kommunisere genetiske prinsipper presist.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• Beskrive nukleotidstruktur, DNA/RNA-struktur og kromatinstruktur.
• Forklare DNA-syntese, replikasjonsmekanismer, polymerasefunksjon og reparasjonsmekanismer.
• Beskrive homolog rekombinasjon.
• Forklare transkripsjon, RNA-prosessering, capping, polyadenylering, spleising, intracellulær transport, forskjeller eukaryote versus prokaryote.
• Beskrive proteinsyntese, tRNA-struktur, ribosomfunksjon og regulering, forskjeller eukaryote versus prokaryote, syntese av cytoplasmiske versus membran/sekretoriske protein.
• Forklare genregulering, transkripsjonsfaktorer, operoner og epigenetikk.
• Redegjøre for PCR, gelelektroforese, restriksjonsenzymer, sekvensering og rekombinant DNA.
• Forklare CRISPR/Cas og bruken av transgene organismer.
• Utføre plasmidisolasjon, sette opp PCR og tolke DNA-fragmenter

Moment (til dømes):

• Nukleotider, nukleotidsyntese, nukleinsyrer, RNA vs DNA, DNA struktur, purin-pyrimidin basepar, base stacking, dobbel-heliks, superkveiling, kromosomer, nukleosomer, kromatin
• DNA polymerase, DNA replikasjon, DNA reparasjon, DNA rekombinasjon
• RNA polymerase, transkripsjon, RNA prosessering, intron spleising
• tRNA, ribosom, proteinsyntese, syntese av sekretorisk/plasmamembranproteiner
• genregulering, transkripsjonsfaktorer, operon, eukaryot genregulering
• epigenetikk, kromatinstruktur
• metoder for å studere gener, PCR, sekvensering, rekombinante organismer
• Phenylketonuria, G272X-mutasjon, plasmid-miniprep, agarosegelelektroforese, PCR-oppsett og prinsipper, restriksjonsenzymer, fragmentanalyse, DNA-størrelsesberegning, grunnleggende labteknikk og labsikkerhet (pipettering, merking, HMS)

Cellebiologi

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om membranoppbygning, lipider, signaloverføring, cytoskjelett, organeller, intracellulær transport, cellesyklus, apoptose, embryologi, vevstyper og virusbiologi.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan forklare struktur-funksjon-sammenhenger i celler, analysere signalveier, forklare mekanismer for proteinsortering og transport, beskrive cellesyklus og apoptose, samt forstå vevsdannelse og virusinfeksjoner.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere cellebiologisk kunnskap i forståelsen av medisinsk patofysiologi, formidle cellebiologiske prinsipper og se sammenhenger mellom cellulære prosesser og sykdom.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• Forklare lipiders egenskaper og membranoppbygning.
• Forklare kolesterolsyntese og virkningen av kolesterolsenkende legemidler.
• Beskrive generelle prinsipper i signaloverføring og hvordan medikamenter regulerer signalveier.
• Forstå struktur og funksjon til cytoskjelettet (mikrotubuli, aktin, intermediærfilamenter).
• Forstå motorproteiner og intracellulær transport.
• Forklare struktur og funksjon av ER, Golgi, endosomer og lysosomer.
• Beskrive kjerneporekomplekset og proteintransport.
• Forklare cellesyklusens faser, mitose og apoptose.
• Forstå embryologiske prinsipper, celledifferensiering og stamceller.
• Forklare ECM, epiteltyper og vevsfornyelse.
• Forklare kreft som flertrinnsprosess, onkogener og tumorsuppressorgener.
• Forklare virusstruktur, livssyklus, infeksjonsfaser og antivirale prinsipper.

Moment (til dømes):

• Lipider og deres egenskaper; hydrofile og hydrofobe grupper; fettsyrer (mettet/umettet); fosfolipider, glykolipider, steroler, triglyserider; membranoppbygning og -funksjon; membran-asymmetri; membranfluiditet; membranproteiner (typer/struktur/funksjon); kolesterolsyntese og reguleringspunkter; lipoproteiner; familiær hyperkolesterolemi; aterosklerose; gallestein; steroidhormoner; vitamin D; legemidler: statiner, resiner, ezetimib, PCSK9-hemmere
• Generelle trekk ved signaloverføring; primære/sekundære budbringere; fosforylering; amplifisering, regulering, kansellering; spesialisering; adrenalin, insulin, EGF; cross-talk
• Cytoskjelett: intermediære filamenter, mikrotubuli, aktin; oppbygging fra subenheter; dynamisk instabilitet og stabilisering; centrosom som nukleering; motorproteiner og organelle-/vesikkeltransport; mikrotubuli og cellepolaritet; vesikkeltransport i nerveceller; cilia, flagella, mikrovilli; aktin-myosin og cellebevegelse; aktin-bindende proteiner og ulike aktin-nettverk
• Proteinsortering og signalsekvenser; cellens transportveier; transport mellom cytosol og kjerne; proteintransport til mitokondrier; sekretorisk vei ER→Golgi→plasmamembran; ER-funksjoner; proteinsyntese på ER-bundne ribosomer; kvalitetskontroll; glykosylering; transport ER→Golgi; Golgi-struktur og -funksjon; konstitutiv/regulert sekresjon; endocytose; endosomer og lysosomer; reseptor-mediert endocytose; fagocytose; vesikkeltransportmaskineri; defekter i intracellulær transport (cystisk fibrose)
• Cellesyklus: faser (G1, S, G2, M); mitose (pro-, prometa-, meta-, ana-, telofase); checkpoints; regulering med sykliner og CDK; cytoskjelettets rolle; mitotisk spindel og kontraktil ring; segregering av DNA/kromosomer; reorganisering av organeller; apoptose
• Embryologi/utvikling: celledifferensiering; vevstyper; cellefornyelse; modellorganismer; basale prosesser (deling, spesialisering, kommunikasjon, bevegelse); embryonale lag (ectoderm, endoderm, mesoderm); meiose og tidlig utvikling; cellulær hukommelse; asymmetrisk deling; signalveier; apoptose i utvikling; embryonale stamceller (ES) og bruk; evolusjonsperspektiv
• Vev, stamceller og kreft: bindevev og ECM (kollagen, proteoglykaner, integriner); støtte/struktur/mekanikk; epitel og celle-celle-kontakter; stamceller og vevfornyelse; regenerasjonsevne; kreftoppståelse; mutasjoner; onkogener; tumorsuppressorgener; flertrinnsprosess
• Virus: struktur og hovedtyper; DNA-virus; RNA-virus; retrovirus (HIV) livssyklus; kapsid-proteiner; membranvirus; influensavirus; virusmembranproteiner; infeksjonsfaser (binding, inntrenging, avkledning, replikasjon, proteinsyntese, samling, frigjøring); virusinntreden; dannelse av nye viruspartikler

Cellefysiologi

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om grunnleggende fysiske og biologiske prinsipper for membrantransport, osmose, ionekanaler, elektriske egenskaper i celler, ECM-struktur og funksjon, samt nitrogenmonoksid (NO) som signalsubstans.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan anvende prinsipper for passiv og aktiv transport, forklare elektriske fenomener i celler, beskrive ionekanalfunksjon, analysere cellevolumregulering og forklare mekanismer for ECM-interaksjoner og NO-signalering.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan integrere cellefysiologiske mekanismer i forståelsen av organfunksjon og sykdom, formidle fysiologiske prinsipper presist og reflektere over betydningen av homeostase.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• Forklare diffusjon, osmose, filtrering og membranpermeabilitet.
• Forklare membranpotensial og grunnleggende elektriske egenskaper.
• Beskrive vanntransport og aquaporiners struktur og funksjon.
• Forklare regulering av cellevolum (RVD og RVI) og osmotisk homeostase.
• Kjenne til struktur og regulering av K⁺-, Na⁺- og Ca²⁺-kanaler.
• Forklare toksiners og legemidlers påvirkning på ionekanaler.
• Beskrive ionekanaler i muskelkontraksjon.
• Forklare ECM-struktur og funksjon, inkludert kollagen, lamininer, proteoglykaner og fibronectin.
• Forstå integrinaktivering, ligandbinding og signalering.
• Forklare NO-syntese, NO-signalering og betydning for blodtrykksregulering.
• Forklare virkningsmekanismen til NO-relaterte legemidler.

Momenter (til dømes):

• Introduksjon til fysiologi, homeostase, vannets rolle; løsningers egenskaper, molekylære interaksjoner, pH, buffere, vannløsninger, kolloider, suspensjoner; membrantransport: diffusjon, osmose, filtrering; membranpermeabilitet; membranpotensial
• Vanntransport og homeostase; aquaporiners struktur og funksjon; transportbegrensning; Grotthuss-mekanismen; regulering av cellevolum (RVD/RVI); osmolytter
• Ionekanaler: typer; aksjonspotensial; spenningsstyrte K⁺/Na⁺/Ca²⁺-kanaler (DHP, ryanodinreseptor); toksiner og legemidler; ligandstyrte kanaler (acetylkolin); kanalopatier; ionekanaler i muskelkontraksjon
• ECM og cellulære interaksjoner: interstitiell matriks, basalmembraner; kollagener, proteoglykaner, lamininer, fibronectin; RGD-sekvensen; ECM-relaterte sykdommer; integriners struktur (α/β), aktivering, ligander; outside-in/inside-out signalering; integrinmutasjoner og sykdom
• Nitrogenoksid (NO): syntese og enzymer; blodtrykksregulering; cGMP-signalering; Viagra virkningsmekanisme; nye NO-funksjoner

Histologi og vevslære

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om hovedgrupper av vev, epiteltyper, hudens lag, blodceller, bindevev, brusk, bein, muskelvev og histologiske kjennetegn knyttet til cellesyklus.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan gjenkjenne og beskrive vevstyper i histologiske snitt, forklare sammenhenger mellom struktur og funksjon i vev, og bruke histologiske observasjoner i medisinsk forståelse.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan formidle histologiske prinsipper presist, reflektere over vevsoppbygning og sykdom, og integrere mikroskopiske funn i klinisk resonnering.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• Forklare kjennetegn ved ulike epiteltyper og differensiere mellom dem.
• Forklare hudens oppbygning og funksjon.
• Forklare funksjon og morfologi av ulike blodceller.
• Kjenne typer bindevev, deres oppbygning og lokalisasjon.
• Gjenkjenne bindevev, celler, fibre og grunnsubstans i snitt.
• Beskrive forskjellige brusktyper og deres egenskaper.
• Forklare apposisjonell og interstitiell bruskvekst.
• Beskrive makro- og mikroskopisk struktur av bein.
• Forklare endokondral og intramembranøs forbeining.
• Forklare remodellering og kliniske eksempler.
• Beskrive skjelett-, hjerte- og glatt muskulatur.
• Forklare ultrastruktur og kontraksjonsmekanismer.
• Forklare cellesyklusens faser og mitose.

Momenter (til dømes):

• Epitel: spesielle kjennetegn; enlaget plate-, kubisk-, sylindrisk epitel; overflatemodifikasjoner (mikrovilli, kinocilier); cellekontakter (zonula occludens/adherens, macula adherens); gap junctions; flerlaget plateepitel (keratinisert/ikke), overgangsepitel, flerradet epitel
• Hud: generell oppbygging; epidermis, dermis, subkutis; celletyper og funksjoner; hår, kjertler, musculus arrector pili
• Blod: celletyper, intracellulære komponenter, morfologiske kjennetegn og funksjon; plasmakomponenter; vurdering av utstryk
• Hematopoiese: før/etter fødsel; organer; utviklingsstadier; sammensetning i blod; erytropoiese, granulopoiese, trombocytutvikling
• Bindevev: typer, lokalisasjon og oppbygning; grunnsubstans, celler, proteinfiber; løst (areolært) bindevev; fast regelmessig og uregelmessig klinikk :adipositas; allergiske reaksjoner, systemisk sclerodermi
• Brusk typer: hyalin, fiber, elastisk; forekomst og egenskaper; matriks (territorial/interterritorial); kondroblast/kondrocytt; apposisjonell vs interstitiell vekst; klinikk: artrose,
• Bein: matriks/mineraler; celler (mesenkymprogenitor, osteoblast, osteocytt, osteoclast); indirekte (endokondral) og direkte (intramembranøs) forbeining; remodellering; modent kompaktbein (osteocytter i lacuna, canaliculi, Haverske/Volkmannske kanaler, osteoner, interstitielle lameller, karsystem); klinikk: tilheling av brudd; kosthold og hormonell Ca2+ regulering
• Muskel og celledeling: skjelett-, hjerte- og glatt muskulatur; ultrastruktur; myofibriller og sarkomer; eksitasjons-kontraksjonskobling; cellesyklusens faser; kontrollpunkter; mitose; cytokinese; struktur-funksjon-sykdom

Statistikk

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om sannsynlighetsteori, deskriptiv statistikk, diagnostiske tester, statistiske fordelinger, hypotesetesting, estimering, korrelasjon, regresjon, overlevelsesanalyse og analyse av randomiserte kliniske forsøk.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan skille variabeltyper, beskrive datasett, sette opp sannsynlighetstrær, beregne diagnostiske testmål, bruke statistiske fordelings-tabeller, beregne sannsynligheter, utføre og tolke hypotesetester, beregne og tolke standardfeil, p-verdier og konfidensintervall, samt gjennomføre grunnleggende analyser av kliniske forsøk.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan kritisk vurdere statistikkbruk i medisinsk litteratur, bruke statistikk i egen faglig utøvelse og gjennomføre statistiske arbeidsoppgaver i prosjektarbeid både individuelt og i grupper.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• Gjøre rede for sannsynlighetsteori.
• Beherske deskriptiv statistikk.
• Forklare diagnostiske tester (sensitivitet, spesifisitet, PPV, NPV).
• Redegjøre for statistiske fordelinger (binomisk, Poisson, normal, chi-kvadrat).
• Forstå estimering og hypotesetesting.
• Forklare korrelasjon og regresjonsmetoder.
• Forklare prinsipper for overlevelsesanalyse.
• Forklare metoder for randomiserte kliniske forsøk.
• Skille ulike variabeltyper.
• Beskrive datasett grafisk og med mål for sentraltendens og spredning.
• Sette opp sannsynlighetstre for diagnostiske tester.
• Beregne PPV, NPV, sensitivitet, spesifisitet.
• Bruke tabeller for statistiske fordelinger.
• Beregne punktsannsynlighet for Poisson og binomisk fordeling.
• Bruke normaltilnærming ved behov.
• Beregne og tolke standardfeil, p-verdier og konfidensintervall (kontinuerlige og binære variabler).
• Beregne og tolke relative risiko, oddsratio og risikodifferanse.
• Tegne og tolke Kaplan-Meier-plott og log-rank test.
• Beregne nødvendig utvalgsstørrelse for styrke og presisjon.
• Tolke koeffisienter i lineær, logistisk og Cox-regresjon.
• Utføre statistiske analyser og tolke resultater fra kliniske studier.

Momenter (til dømes):

• Deskriptiv statistikk
• Enkel sannsynlighetsregning
• Diagnostiske tester
• Fundamentale fordelinger (binomisk, Poisson, normal, chi-kvadrat)
• Viktige metodiske begrep/størrelser
• Hypotesetesting: z-test, t-test, chi-kvadrat-test, testing av regresjonskoeffisienter
• Estimering med konfidensintervall
• Fundamentale testprosedyrer (hypoteser, signifikansnivå, konklusjon)
• Korrelasjon
• Regresjonsmetoder
• Overlevelsesanalyse
• Prinsipp for analyse av randomiserte kliniske forsøk (inndeling i grupper, utvalgsstørrelse, valg av analysemetode)

Etikk

A) OVERORDNET LÆRINGSUTBYTTE

Overordna læringsutbytte 1 - Kunnskap

Studenten har kunnskap om sentrale etiske utfordringer i medisin og odontologi, inkludert autonomi, informert samtykke, beslutningskompetanse, bruk av tvang, prioritering, behandlingsbegrensning, bioteknologi, reproduktiv helse, kulturelle og kommunikative utfordringer og moralsk stress. Studenten har inngående kunnskap om vurdering av beslutningskompetanse og metoder for etisk analyse og legitime beslutningsprosesser, samt om kriterier og prinsipper for prioritering i helsetjenesten.

Overordna læringsutbytte 2 - Ferdigheiter

Studenten kan identifisere etiske utfordringer i kliniske og utdanningsrelaterte situasjoner, anvende en strukturert analysemodell, analysere konflikter mellom verdier og interesser, delta i reflekterte og strukturerte etiske diskusjoner, og bidra til legitime beslutningsprosesser ved usikkerhet eller uenighet. Studenten kan drøfte etiske problemstillinger knyttet til autonomi, behandlingsbegrensning og kulturelle forskjeller.

Overordna læringsutbytte 3 - Generell kompetanse

Studenten kan identifisere og vurdere etiske problemstillinger i helsetjenesten, reflektere over profesjonelt ansvar, bidra til etisk funderte beslutninger og tillit i beslutningsprosesser, og håndtere situasjoner med moralsk stress og verdikonflikter.

B) SPESIFIKKE LÆRINGSUTBYTTE

Læringsutbytte

Studenten kan:

• gjøre rede for utvalgte sentrale medisinsk-etiske problemstillinger, herunder taushetsplikt, bruk av tvang, abort, behandlingsbegrensning og prioritering
• identifisere etiske utfordringer som kan oppstå i utdannings- og kliniske situasjoner for lege- og tannlegestudenter
• anvende en strukturert analyse (7 trinns analyse) i drøfting av etiske problemstillinger
• delta i reflektert og strukturert etisk drøfting, også der det foreligger usikkerhet eller uenighet
• gjøre rede for sentrale begreper, lovverk, etiske regler og nasjonale veiledere knyttet til behandlingsbegrensning, HLR, lindrende sedering, organdonasjon, samt eutanasi og assistert selvmord
• identifisere etiske utfordringer i behandling og oppfølging av alvorlig syke og døende pasienter, inkludert situasjoner der pasienten mangler beslutningskompetanse eller der det foreligger uenighet
• analysere etiske utfordringer i kliniske situasjoner ved å synliggjøre relevante hensyn, interesser og verdier som står i konflikt
• kjenne til klinisk etikkomités mandat og støttefunksjoner
• drøfte etiske utfordringer knyttet til bruk av ny bioteknologi og genetisk informasjon i reproduktiv helse, med særlig vekt på autonomi, informert samtykke, personvern, seleksjon og konsekvenser for pasienter og samfunn
• gjøre rede for sentrale begreper knyttet til moralsk stress, moralsk resiliens og etisk klima i helsetjenesten
• identifisere etiske utfordringer som kan oppstå i møte med pasienter, pårørende og kollegaer med ulik kulturell, språklig eller religiøs bakgrunn, herunder betydningen av maktasymmetri, tillit og forventninger
• gjøre rede for etiske utfordringer knyttet til bruk av tolk, ulike beslutningsmodeller (individuell og kollektiv beslutningstaking), samt ivaretakelse av samtykke og taushetsplikt
• anvende strukturert metode for etisk refleksjon og analyse i drøfting av komplekse etiske problemstillinger
• delta i og bidra til legitime og tillitsvekkende beslutningsprosesser i situasjoner preget av usikkerhet, uenighet eller høyt konfliktnivå
• gjøre rede for etiske utfordringer knyttet til ressursmangel, overbehandling og prioritering i ulike deler av helsetjenesten og kjenne til de viktigste rammeverkene for prioritering i Norge

Momenter (til dømes):

• Oversikt over etiske utfordringer i medisin og odontologi; metode for etisk analyse og etisk drøfting; etiske utfordringer som student; rolle og ansvar i etisk utfordrende situasjoner
• Selvbestemmelse, informert samtykke, beslutningskompetanse, frivillighet, informasjon og forståelse, pasientens verdier og preferanser, rett til å si nei, autonomi vs paternalisme, delt beslutningstaking, autonomi i klinisk praksis, barn og autonomi, tvang og unntak, nødrett, alvorlig sinnslidelse, risiko for skade, juridiske rammer, dokumentasjon og usikkerhet, kulturelle forskjeller, relasjonell autonomi, profesjonelt ansvar
• Assistert selvmord, eutanasi; behandlingsbegrensing, HLR, lindrende sedering, faglig forsvarlig, organdonasjon; ‘slippery slope’; argumenter for/mot eutanasi og assistert selvmord; veiledere og retningslinjer; helsepersonells rolle/ansvar; lovverk og etiske regler; beslutninger ved manglende beslutningkompetanse, mindreårige, uenighet; beslutningsprosesser og støttefunksjoner
• Begrensede ressurser, helsegapet, prioritering; klinisk vs systemnivå; nytte, norske prioriteringskriterier; ressursbruk, alvorlighet, alternativkostnad; rettferdighet og likebehandling; individ vs populasjon; kliniske prioriteringer; ventelister og hastegrad; prioritering i retningslinjer; nye metoder/legemidler; kostnad-effekt (QALY); sårbare grupper; pasientforventninger; kommunikasjon om begrensninger; legens doble ansvar, overbehandling og overdiagnostikk
• Autonomi i reproduktive valg; informert samtykke ved ny bioteknologi; genetisk testing og screening; prediktiv/presymptomatisk genetikk; beslutninger under usikkerhet; ansvar for framtidige barn; fosterdiagnostikk og prenatal screening; seleksjon og sortering; normalitet, funksjonsvariasjon og menneskeverd; diskriminering og stigmatisering; bruk/deling av genetiske data; personvern; familiære konsekvenser; assistert befruktning; rettferdig tilgang; gradualisme; profesjonelt skjønn og moralsk ansvar; lovregulering av bioteknologi; teknologisk utvikling og etiske grenseoppganger
• Etiske utfordringer ved kulturforskjeller, språk, religion, helseforståelse; moralsk stress og resiliens; metode for legitime og tillitsvekkende beslutningsprosesser ved usikkerhet/uenighet/høyt konfliktnivå