Exfac - Innføring i juridisk metode
Lågaregradsemne
- Studiepoeng
- 10
- Undervisningssemester
- Haust
- Emnekode
- JUS100
- Talet på semester
- 1
- Undervisningsspråk
- Norsk
- Ressursar
- Timeplan
- Litteraturliste
Emnebeskrivelse
Mål og innhald
JUS100 Exfac Innføring i juridisk metode er det første emnet i masterstudiet i rettsvitenskap. Emnet gir en innføring i hvordan jurister løser rettsspørsmål ved hjelp av juridisk metode. Emnet handler både om hva grunnleggende juridisk metode går ut på og gir forståelse av hvorfor jurister skal bruke juridisk metode i en rettsstat.
Først gir emnet en introduksjon til hva jurister jobber med, hvordan lover og rettsregler blir til, hvordan en rettsregel generelt sett er bygd opp og hvilke funksjoner rettsregler har i et samfunn som stadig utvikler seg. Underveis forklarer emnet sentrale begreper i juridisk metode. For å gi forståelse av hvorfor jurister skal bruke juridisk metode, tar emnet utgangspunktet i krav til rettsstaten og det norske rettssystemets oppbygging og funksjon. I tillegg gir emnet en introduksjon til norsk retts internasjonale omverden. Deretter gir emnet nærmere kunnskap om hva juridisk metode går ut på, ved å forklare hvilke kilder jurister henter argumenter fra, hvordan jurister bruker slike rettskilder og hvilke sentrale rettsstatlige hensyn som spiller inn når jurister fastsetter rettsregler gjennom rettslig argumentasjon. Endelig tar emnet opp enkelte sentrale overordnede tema i samspillet mellom rett og samfunn i en rettsstat, som hver for seg og sammen belyser at juridisk metode henger tett sammen med rettens legitimitet. Her berøres også enkelte grunnleggende etiske aspekter ved det juridiske arbeidsfeltet.
Oppgaveløsning gjennom hele emnet gir praktisk erfaring med å bruke juridisk metode. Emnet gir også en innføring i normene for akademisk skriving som gjelder for juridiske tekster.
Etter denne innføringen i juridisk metode i et rettsstatlig perspektiv, er du rustet til å studere andre emner på jusstudiet og fordype deg i juridisk metode.
Læringsutbyte
Kunnskaper
Studenten kan redegjøre for:
- sentrale trekk ved det norske rettssystemets oppbygging og funksjon
- krav og forventninger til en rettsstat
- den norske rettskulturens grunnleggende verdier
- rettsreglers funksjoner i rettssystemet
- grunntrekk ved juridisk metode
- hvordan retten oppnår legitimitet i samfunnet
- juristrollen og etiske forpliktelser knyttet til denne
Studenten kan forklare
- hva en rettsregel er
- hvordan rettsregler blir til og endres
- hvordan internasjonal rett blir del av norsk rett
Studenten kan finne frem til og gjenkjenne akademiske krav til kildebruk og juridisk henvisningsteknikk
Ferdigheter
Studenten kan
- kjenne igjen en rettslig problemstilling
- anvende grunntrekkene i juridisk metode på rettslige problemstillinger
- søke etter og innhente relevante rettskilder fra digitale kilder
- anvende sentrale tolkningsprinsipper på rettskilder for å utlede argumenter
- avveie argumenter og ta standpunkt i verdimessig konfliktfylte rettsspørsmål
- foreta rettspolitiske vurderinger av rettsregler
- utarbeide en tekst i tråd med rettsvitenskapens krav til kildebruk
- identifisere og vurdere etiske aspekter ved juridisk argumentasjon og standpunkt
Generell kompetanse
Studenten kan
- planlegge og gjennomføre selvstendige arbeid, skriftlig og muntlig, innenfor ordgrenser og tidsrammer
- løse og presentere oppgaver for og i grupper
- tilegne seg rettslig kunnskap og tilnærme seg nye rettslige spørsmål
- formidle synspunkt om rettens utvikling og samspill med samfunnet, skriftlig og muntlig,
- presentere og begrunne egne vurderinger og konklusjoner for større og mindre grupper
- vurdere kvaliteter ved rettslige argumenter og standpunkt
Fulltid/deltid
Studiepoeng, omfang
Studienivå (studiesyklus)
Undervisningssemester
Undervisningsstad
Krav til forkunnskapar
Studiepoengsreduksjon
Krav til studierett
Arbeids- og undervisningsformer
Forelesninger: 15x2 timer
Seminarer: 10x2 timer
I tillegg: egenstudier
Obligatorisk undervisningsaktivitet
1. Det er krav om 75 % oppmøte i seminarene.
2. Skriftlig opplegg til felles presentasjon av seminaroppgave skal leveres slik det kunngjøres i emnet.
3. Skriftlig første versjon av seminaroppgave skal leveres slik det kunngjøres i emnet.
4. Muntlig felles presentasjon av seminaroppgave skal gjennomføres i seminarene.
5. Gruppeledelse av refleksjonsoppgave skal gjennomføres i seminarene.
6. Alle arbeidskrav må være godkjent for at emnegjennomføringen kan godkjennes. Emnegjennomføringen må være godkjent for at en skal kunne fremstille seg til eksamen.
7. Godkjenningene gjelder bare i inneværende studieår, det vil si for første ordinære eksamen og første kontinuasjonseksamen. Dersom eksamen ikke er bestått etter det, må hele emnet tas på nytt.
Vurderingsformer
Obligatoriske undervisningsaktiviteter er vilkår for å gå opp til eksamen, og inngår følgelig i sertifiseringsgrunnlaget.
Deleksamen der begge deler må være bestått:
- Hjemmeeksamen, 3 timer
- Innleveringsoppgave
Sensurvedtakene kan påklages hver for seg.
Ved nytt vurderingsforsøk gjentas bare det som ikke er bestått.
- Innleveringsoppgave: Dersom innleveringsoppgaven ikke er levert/bestått vil ny oppgave bli publisert i Inspera 1 uke før innleveringsfristen. Kravene til besvarelsen er de samme som til ordinær seminaroppgave, inkludert at ordgrensen er på 1800 ord.
- Hjemmeeksamen: Publiseres i Inspera på eksamensdatoen.
Eksamensspråk
Oppgaven: Norsk
Besvarelsen: Norsk/skandinavisk/engelsk
Karakterskala
Vurderingssemester
Høst.
Kontinuasjonseksamen i august. Se utfyllende regler for studier ved Det juridiske fakultet § 3-1 nr.3.
Litteraturliste
Emneevaluering
Hjelpemiddel til eksamen
Programansvarleg
Studieutvalget ved Det juridiske fakultet
Emneansvarleg
Professor Synne Sæther Mæhle
Professor Ragna Aarli