Doctoral candidates, publications and previous programme

• 2025: Fredrik Parelius: Lyrikk og galskap : Mellom diktermyte og psykiatri hos Kristofer Uppdal, Gunvor Hofmo og Olav H. Hauge, UiB, PhD thesis
• 2024: Vigdis Berland Øystese: Kyrkjeleg biletbruk. Eit studium av den norske kyrkjesalmen.  Universitetet i Bergen, UiB, PhD thesis.
• 2022. Are Bø Pedersen: «En Knude, som ved Menneskelige Raisons og historiske Exempler ikke kand løses»: Hebraisk mytologi og forsvar mot religionskritikk i Ludvig Holbergs Den jødiske Historie (1742). UiB, PhD thesis
• 2019: Ingrid Nestås Mathisen: Arbeidarkroppen: Individ og kollektiv i Nini Roll Ankers og Kristofer Uppdals prosa. UiB, PhD thesis
• 2019: Inga Undheim: Historie og komedie: Litterære strukturer i Holbergs rikshistoriografi. UiB, PhD thesis
• 2018: Kjersti Aarstein: Vold og visjoner i sjette bind av Karl Ove Knausgårds Min kamp, UiB, PhD thesis

• 2025. Jørgen Magnus Sejersted: Nonkonformisten. Ludvig Holbergs skeive selvfremstilling. Bergen, Fagbokforlaget
• 2024. Erik Bjerck Hagen: Alexander Kiellands romaner. En litteraturkritisk undersøkelse. Oslo: Dreyers Forlag.
• 2023. Eirik Vassenden: Kritikerens spøkelse. Om kunsten å felle smaksdommer i det 21. århundre. Pelikanen forlag AS.
• 2023. Christine Hamm: Å studere litteratur. Bergen, Fagbokforlaget.
• 2021. Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2019. Erik Bjerck Hagen: Norsk litteratur 1830—1875. Romantikk, realisme, modernisme. Oslo: Dreyers Forlag.
• 2018. Heming Gujord: Fløgstad verk. Skriftprosessar. Produksjonslinjer. Oslo: Samlaget.
• 2018. Anders Gullestad, Christine Hamm, Jørgen Sejersted, Eivind Tjønneland og Eirik Vassenden. Dei litterære sjangrane. Ei innføring. Oslo: Samlaget.  

2026

2026. Christine Hamm: Sexuality at Sea. The Challenge of Entanglement. Frederike Felcht, Søren Frank and Katie Ritson (eds.): The Sea in Nordic Literature. Oceanic Criticism and Blue Humanities. London: Routledge. 

2026: Fredrik Parelius. «Den performative sonetten. Røyst og minnekultur hos Camilla Collett og Dagny Juel» i Nytt om sonetten – Tradisjon og fornying i skandinavisk lyrikk. [Red: Karlsen, Nielsen og Parelius]. Novus: Oslo.

2026. Anders M. Gullestad: Kleptoparasitten og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen, Edda 113:2 (2026), 49-64.

2026. Anders M. Gullestad: Bjørnsons «Fra Sætersdalen» og «Christiania og Studenterne» i lys av Eilert Sundts eksemplriske metode, Edda 113:1 (2026), 15-29.

2026. Eirik Vassenden: «Den nye romanen. Den virkelighetslitterære fortellingen i norsk samtidspoesi», Vagant 2/2026.

2025

2025. Erik Bjerck Hagen: Litteraturkritikeren Johan L. Vibe» i Edda 4/2025.

2025. Christine Hamm: The War at Sea, Lived Memories and the Politics of Emotion in Vigdis Stokkelien’s Trilogy on Gro. Humanities, 14 (12), 226. 

2025. Fredrik Parelius. "Å følge Hauge inn i berget". Populærvitenskapelig artikkel i Venelaget, medlemshefte for Venelaget Olav H. Hauge. 

2025. Beatrice G.  Reed: «Lappen i sin pæsk, paa sine ski, med sine rensdyr endnu halvt hedensk» Fremstilling av samer i norske litteraturhistorieverk 1862–1952. Edda. Nordisk tidsskrift for litteraturforskning, 112(2), 26–39.

2024

• 2024. Fredrik Parelius: «Ubegripelig ung» - Ung, voksen og kulturell makt i Eline Lund Fjærens Unge jente, voksen mann» i Stengrundet, Diesen og Undheim (red.): Saftrike slyngelalderskikkelser Ungdom i nordisk skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.
• 2024. Beatrice Reed og Inga Undheim: «Han så framtida til samefolket». Nasjonsbyggende ungdoms- og dannelsesmotiv i den første samiske romanen – Anders Larsens Bæivve-Alggo (1912). I Stengrundet, Diesen og Undheim (red.): Saftrike slyngelalderskikkelser. Ungdom i nordisk skjønnlitteratur. Oslo: Universitetsforlaget.
• 2024. Christine Hamm: Frå proletariat til prekariat? Om den utfordrande klassereisa i Lars Ove Seljestads Blind (2005) og Eitranes (2022). I Anje Müller Gjesdal og Elin Nesje Vestli (red.): Klasse(reise) og samtidslitteratur. Oslo: Universitetsforlaget (i trykk)
• 2024. Anders M. Gullestad: «Triangulating the Parasite: Serres, Derrida, and the Red Queen”.  Nordeuropaforum: Litterær parasittisme. (i trykk)
• 2024. Fredrik Parelius: «’I sprangets krampe’ – Tvisynt futurisme i Jord og jern (1933)» i Lillebø og Karlsen (red.): En katt i fanget, lave ord til barn. Nylesninger i Rolf Jacobsens diktning. Oslo: Novus (i trykk)

2023

• 2023. Eirik Vassenden: Prisen for kraften. Naturtap og industrihistorie i Gro Holms De hvite kull (1936)».  Norsk litterær årbok.
• 2023. Christine Hamm: Hvem er prekariatet? Sårbare liv i Cathrine Knudsens De langtidsboende (2008), Manuell (2014) og Den siste hjelperen (2018). Edda 2.
• 2023: Erik Bjerck Hagen: "'En betrakter til det hele.' Spenninger mellom modernisme og realisme i Roman 1987". Agora 2023; Volum 41.(1)
• 2023. Frode Helmich Pedersen: 25. septemberplassen som politisk romankunst. Agora nr. 1.
• 2023. Jørgen M. Sejersted: «Holbergske kjønnsforhandlinger – homososialitet i Jean de France og restaurasjonskomedien», i Norsk Shakespearetidsskrift.
• 2023. Fredrik Parelius: «’Levninger af første Chaos’ – Skrekkøgle, katastrofisme og mytopoesis i Wergelands ‘Caesaris’ (1833) og Uppdals ‘Sauros-skratt- (1918)» i Hevrøy, Nielsen og Parelius (red.): Om det menneskelege og det ikkje-menneskelege i diktet – ti tekstar om lyrikk. Oslo: Novus.
• 2023. Fredrik Parelius: «Flamme i ‘festgul natt’ – ‘Gullhanen’ Olav H. Hauges første Astrup-sonett?» Edda 1.
• 2023: Are Bøe Pedersen: «Fjella og elva og havet som stig»: En nymaterialistisk lesing av antropocene overtramp i Maria Parrs Tonje Glimmerdal (2009). Barnelitterært forskningstidsskrift 2023; Volum 14. (1) s. 1-10.
• 2023. Christine Hamm: Interseksjonelle perspektiver i den populære arbeiderlitteraturen. Karen Sundts Heltinden paa Kuba (1898) som eksempel. Anker Gemzøe, Nicklas Freisleben Lund og Magnus Nilsson (red.): Nordisk arbejderlitteratur. Internationale perspektiver og forbindelser. Aalborg, Aalborg Universitetsforlag.
• 2023. Anders M. Gullestad: «Penger som medium i Bjørnstjerne Bjørnsons En Fallit», i Boasson, Malvik og Warberg (red.): Det mediale gjennombruddet.
• 2023. Christine Hamm: A Plea for motherhood. Mothering and writing in Contemporary Norwegian Literature. Helena Wahlström Henriksen et al. (red.): Narratives of Motherhood and Mothering in Fiction and Life Writing. London: Palgrave Macmillan.

2022

• 2022.  Øygunn Skodvin Prestegård: "Who is in power, you say? Two young adult dystopias from modern day Scandinavia", i Nordic Utopias and Dystopias. From Aniara to Allatta!, red. Pia Maria Ahlbäck, Jouni Teittinen og Maria Lassén-Seger. Amsterdam: John Benjamins.
• 2022: Eirik Vassenden: «Hope in the Age of Dystopia: The Ghost in the Machine in Øyvind. Rimbereid's Solaris korrigert».  Scandinavian Studies, 2.
• 2022. Are Bøe Pedersen: "[M]en siden den Tiid have ofte mange søgt at efterabe den rette Christum, og forføre Folket". Ludvig Holberg om jødisk messianisme.” Norsk Litterær Årbok.
• 2022. Gujord, Heming. «Folkemakt og supermakt. Sigmund Skard som kulturell dobbelagent.» Norsk litterær årbok.
• 2022. Frode Helmich Pedersen: «The Rhetorical Use of Plot-Construction in Judgments» I Monika fludernik og Frank L. Schäfer (red.): Erzählen und Recht/Narrative and Law,  Ergon.
• 2022. Christine Hamm: Menn imellom: Homososialt begjær og forholdet til naturen i Morten Strøksnes’ Havboka. Norsk litterær årbok.
• 2022. Anders M. Gullestad: «’Fra den Dag gik Intet i stykker’: Bjørnsons ‘Jernbanen og Kirkegaarden’ og markedsøkonomiens inntog i bondestanden». Edda.

2021

• 2021. Christine Hamm: Sigrid Undset’s Problematic Propaganda: The Call for Democracy in Return to the Future. I Marianne Stecher (red.): Nordic War Stories – The Second World War as Fiction, Film, and History. Berghahn Publications.
• 2021. Frode Helmich Pedersen: Det nasjonale som estetisk kriterium i norsk litteraturkritikk på 1800-tallet. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2021. Eirik Vassenden: “Naar du ikke kan tala fritt so kan du heller ikke tenkja fritt.” Språk, nasjon og klasse hos Arne Garborg. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2021. Anna Bohlin: Fattigdom som svensk estetik – från Almqvist till Ikea. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2021. Marie Magnor: Nasjon som problem? Resepsjonen av Bjørnstjerne Bjørnsons drama Paul Lange og Tora Parsberg. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2021. Christine Hamm: Kvalitet i krim: Mord og miljø hos Maurits Hansen. I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2021. Anders M. Gullestad: «Bjørnsons økonomiske pedagogikk i ‘Faderen’». I Anna Bohlin og Elin Stengrundet (red.): Nation som kvalitet. Smak, offentligheter och folk i 1800-talets Norden. Bergen: Alvheim og Eide.
• 2021. Inga Undheim: «Ferdamann i Holbergs fotefar? Om forbindelsen Holberg-Vinje i norsk litteraturforskning.» I: Tvisyn, innsyn, utsyn : Nærblikk på A.O. Vinje. Scandinavian Academic Press

2020

• 2020. Are Bøe Pedersen: «Jonas Ramus som nasjonalmytemaker” Norsk litterær årbok.
• 2021. Eirik Vassenden: «"La meg få bruke deg som farkost". Moderne læredikt og sakpoesi», i Hevrøy, Karlsen og Nielsen (red.): Å verte vâr verda att. Oslo: Novus.
• 2020. Fredrik Parelius: «Seddu og satori – Om zen og mystikk i Olav H. Hauges ‘Eg stend eg, seddu’» i Hevrøy, Stein Arnold et al. (red.): Å verte vâr verda att – åtte tekstar om lyrikk. Oslo: Novus.

Onsdager 14.15-16.00, rom 435 på HF-bygget

Onsdag 28/1
1: Vassenden: Wergelandtekst
2:

Onsdag 11/2
1: Schipper Jensen: Å lese kulturlandskap: Jon Fosses Eg er vinden i dialog med Karla Jessen Williamsons Uumasuusivissuaq.
2: 

Onsdag 11/3
1: Stefan Hjorth (UiO): Wergeland
2: Sejersted: Wergelands håndtrykk

Onsdag 25/3
1: Patrik Mehrens (Uppsala universitet): om den dramatiske ironiens retoriske funksjon
2: Aarstein: Den nye skandinaviske mannen: Ibsen, Strindberg og Bergman i andre bind av Knausgårds Min kamp."

Onsdag 15/4
1: Parelius: Hauges «Til eit Astrup-bilete»
2: Magnor: "Et "uekte" ekteskap: Bjørnsons Magnhild (1877)"

Onsdag 29/4
1: Vassenden: Hamsun
2: Grytnes: Hva er et jeg?

Onsdag 13/5
1: Green: tittel kommer
2: Gullestad: tittel kommer

Onsdag 27/5
1: Evt

Forskergruppe Nordisk litteratur, h25

Onsdager 1415-1600, rom 435

Onsdag 27/8

1: Kakhaber Loria: «Massens psykologi og individets egenart i Mikheil Javakhishvilis "Djevelens stein" og Tarjei Vesaas’ "Kimen"»

Onsdag 10/9

Are Bøe Pedersen:  «’Johan er i realiteten en rev’: Litterære hallusinasjoner fra Norsk digital læringsarenas GPT-drevne elevassistent»

Gullestad: «Kleptoparasitten og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen»

Onsdag 24/9

1: Trude Kristin Mjelde Aarvik "Romantikken i Amtmannens døtre"

2: Sander Schipper Jensen: «Det lyriske uttrykket i Jon Fosses Einkvan»

Onsdag 1/10

1: Øygunn Prestegård: Avhandlingsutdrag

2: Christine Hamm: «The female body in the long WWII – Vigids Stokkelien’s ‘Lille-Gibraltar’, ‘Båten under Solseilet’ og ‘Stjerneleden’.

Onsdag 15/10

1: Marie Magnor "Den fraskilte kvinnes tragedie: Bjørnsons Leonarda (1879)"

2: Ellen Rees (UiO) innlegg (tittel følger + Ibsen2028-diskusjon)

Onsdag 29/10

1: Vilde Snipstad (UiO) ‘Poetisk realisme’ i norsk litteraturhistorie.

2: Fredrik Parelius: «Sonetten som minnetradisjon: Camilla Collett og Dagny Juel»

Onsdag 12/11

1: Felicia Green «Metodologiska utgångspunkter. Moral thinking through examples»

2: Are Bøe Pedersen «Dataspill som ungdomslitteratur. Identitetsarbeid og tilhørighet i Mattis Folkestads Embracelet (2020)»

Onsdag 26/11

1: Ellen Theander: ”Noréns explosion och implosion: Stupor och Order.”

2. Beatrice Reed og Ingri Ramberg: Hamsuns fremstilling av samer

Onsdag 10/12

Erik Bjerck Hagen: Hamsun og tolkningens mysterier

Eirik Vassenden: Makt og dominans hos Hamsun (særlig Benoni og Rosa-romanene)

Forskergruppe Nordisk litteratur i Roma 2023

Program

Onsdag 20.- søndag 24. September

Det norske institutt i Roma

Onsdag

15.00: Avreise Bergen

20.00: Ankomst Roma

21.30(ish): Innkvartering. Leilighetens adresse: Via Palao II. 

Torsdag

10.00-11.00: Jørgen M. Sejersted: «Holbergs skeive Roma?»

11.00-12.00: Anna Bohlin: «Rom under jorden: Fredrika Bremers protestantiska 

karta»

12.00-13.00: Lunsj

13.00-14.00: Christine Hamm: «Rom i Norge – et blikk på Sigrid Undsets tekster 

om Sankt Hallvard»

14.00-15.00: Erlend Liisberg: «Fredrik Horn: Politimester, justitiarius og Holbergs 

ape»

15.00-16.00: Anders M. Gullestad: «Pengenes tragikomedie: Bjørnstjerne 

Bjørnson og markedsøkonomiens gjennombrudd, 1859-1875»

16.30: Mottakelse på instituttet.

20.00: Middag på L’Osteria della Trippa, Via Goffredo Mameli 15

Fredag

09.30-10.30: Marie Magnor: «Bjørnstjerne Bjørnson og Amalie Skrams 

brevveksling»

10.30-11.30: Fredrik Parelius: «Dikt om syn – visjonsdikt hos Gunvor Hoffmo»

11.30-12.30: Lunsj

12.30-13.30: Erik Bjerck Hagen: «Sentimentalitet og litteratur»

13.30-14.30: Frode Helmich Pedersen: «Norsk virkelighetslitteratur: opprinnelser 

og tidlig utvikling»

14.30-15.30: Eirik Vassenden: «Fra rom til rom. Litt om hvorfor samtidspoesien er 

den nye romanen»

20.00: Middag på Trattoria da Cesare al Pellegrino, Via del Pellegrino 117

Lørdag 

Tidspunkt for museum og spasertur er kun forslag.

10.00: Poetiske ekfraser av «Døende galler» (Sejersted)

11.00: Kapitolmuseene

15.00: Litterær vandring fra «Fremmedkvartalet» til Monte Pincio. Stopp:

Piazza Barberini nr. 95: Et av Bjørnson-familiens bosteder i Roma. Minneplate på veggen fra 1910.

Hotell Cecil: Et av Ibsen-familiens bosteder i Roma. Minneplate på veggen fra 1910.

Cafe Grecco: Samlingsplass for skandinaviske forfattere og kunstnere på 1800-tallet. Her skal det blant annet være fotografier av Bjørnson og Undset.

Monte Pincio via Spansketrappen: Utsikt over Roma.         

20.00: Middag på Romolo alla Mole Adriana, Vicolo del Campanile 12

Søndag

10.25: Avreise Roma

13.40: Ankomst Bergen

Forskergruppe Nordisk litteratur høsten 2023

onsdager 1415-16 på rom 372. 

4/10: 

1 Are B Pedersen: Konferanseinnlegg: "Spillnoveller som ergodisk litteratur i lærerutdanning" 

26/10 rom 301

NB Ekstra: Bjerring-Hansen legger fram forskning Digital humaniora

1/11

1: Anna Bohlin: ”Figures of Emancipation: Camilla Collett’s Organicist Imagery between Romanticism and Darwinism”

15/11 1415-16

1: Jørgen Sejersted: Holberg i Et Dukkehjem

2: Frode Helmich Pedersen: Virkelighetslitteraturens begynnelser

29/11

1: Fredrik Parelius: fra avhandlingen

2: C. Hamm: «Om Seljestad»

13/12: 

1: Are B Pedersen: "1700-tallets teologiske rasediskurs"

2: Øygunn Prestegård: Avhandlingskapittelutkast

Onsdager 1415-1600, rom 435

17/1. NB rom 301

Gujord: Skåla

Parelius: Uppdal

14/2

Inga Undheim: 1700-tallets lotteri

Parelius: Hauge, dagbok og biografiske dikt

20/3

Gullestad: Bjørnson og økonomi (innledning)

Are Bøe Pedersen: «Engasjement og plot-forventning i spillnovellen Gone Home»

10/4

Forskergruppe: Fagplan for det nye lektorprogrammet. Fastsette pensum på NOR100 og Noli102

24/4

Erik Bjerck Hagen: Litteraturkritikeren Johan L. Vibe

14/5 –

Gullestad: Bjørnson og Amerika

Forskergruppe Nordisk litteratur høsten 2022

Onsdager 1415-16, rom 435

7/9 

1: Besøk av gjesteforsker, Erika Boije (Uppsala) om Topelius’ Fältskärns berättelser (1867)

2: Erik Bjerck Hagen: Dag Solstad

21/9 Forskergruppe

3. Christine Hamm: Å studere litteratur – utkast kapittel 1

4. Gjesteforsker: Hanna Eglinger-Bartl om parasitter i litteraturen

5/10: Forskergruppe

1: Pedersen: Solstads 25 september-plassen

2: Gjesteforsker Kristina Malmio: prosjektpresentasjon

12/10

Høstferie 

26/10 

1: Parelius: Uppdal

2: AB Pedersen engelskspråklig artikkel om Holbergs jødiske komediefigurer.

9/11 

1: Christine Hamm

2: Jørgen Sejersted

23/11 

1: Gujord

2: Sejersted

7/12 

1: Undheim og Juul-Larsen: "Erlend Loes poetikk"

2: Vigdis Øystese: 

14/12 

1: Vassenden: Antropomorfismen som retorisk og moralsk problem

2: Parelius: Uppdal og krystallen