Slik eg ser det, har biblioteket ei viktig rolle i å stø undervisarar så vel som studentar. Eg ser kjeldekritiske ferdigheiter som avgjerande for dagens studentar, og som bibliotek har vi eit særleg ansvar for bygging av ferdigheiter knytte til generell informasjonskompetanse; det vil seie evner og ferdigheiter nødvendige for å oppdage, skaffe tilgang til, tolke, analysere, organisere, skape, kommunisere, lagre og dele informasjon (CILIP 2018). Dette bidreg vi til gjennom å tilby skreddarsydde småkurs som kan inngå ordinær undervisning. 

Eg sit såleis i redaksjonen som kontinuerleg vidareutviklar det heildigitale kurset Digital Kildekritikk (Digi101). Kurset er utarbeidd for førsteårsstudentar for å styrke kjeldekritisk tenking og lette overgangen til skjerpte akademiske krav (sjå prosjektskildring under). Eg er dessutan innom biofaglege kurs frå 100-nivå til 300-nivå med ulike aspekt av informasjonskompetanse, og er med å arrangere eit firedagarskurs for PhD-kandidatar. Ut over dette gir eg jamnleg kurs i Zotero og EndNote. 

Doktorgradsavhandling

• Hege Folkestad (2002). Habitat use in larval and juvenile fish: Effects of developmental stage, predator types and multiple predators. (ekstern lenke)

Utstillingskatalog

• Pedro Vasquez; Hege Folkestad (2009). 150 år sidan utgjevinga av "Artenes opprinnelse". (ekstern lenke)

Vitenskapelig bokkapittel

• Gisela Attinger; Gunhild Austrheim; Ingrid Cutler et al. (2013). Literature review. (ekstern lenke)
• Susanne Ruth Mikki; Gisela Attinger; Gunhild Austrheim et al. (2012). Litteraturstudien. (ekstern lenke)

Konferanseforedrag

• Gunhild Austrheim; Hege Folkestad; Susanne Ruth Mikki et al. (2011). A scoping review of PhD candidates' information use in knowledge creation. (ekstern lenke)

Arbeidsnotat

• A. Imsland; Hege Folkestad; A. M. Kvenseth (1994). Skrivekompendium for hovedfagsstudenter ved IFM. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Pågåande: Mål for prosjektet Digital kildekritikk er å undersøke hvordan vi i høyere utdanning, og særlig i bibliotekundervisning, bygger videre på de digitale ferdighetene og den kritiske medieforståelsen elevene har med fra videregående skole. Hvilken påbygning trenger studentene når de skal navigere mellom vitenskapelige kilder formidlet over lukkede og åpne plattformer hvor algoritmer leder vei? Hvordan skiller man mellom god, dårlig og falsk kunnskap, og hvilke verktøy og metoder kan studenter ta i bruk? Hvordan kan vi best legge et grunnlag for fortsatt livslang læring innen digital, medie- og informasjonskompetanse?