Ingrid Halland er arkitekturhistoriker og kunstkritiker. Ved UiB underviser hun i arkitekturhistorie, kunstteori og estetikk (hovedsaklig 1900-tallet og samtid), og er i tillegg fagkoordinator for kunsthistorie.  

Hun er førsteamanuensis II ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) hvor hun underviser på PhD-programmet.

Forskningsinteresser: kunst og arkitektur fra 1960- og 1970-tallet, samtidskunst, materialhistorie (spesielt platikk, betong og titandioksid), kybernetikk/systemteori, miljøhumaniora, systembiologi, økologiske teorier, kontinental filososofi/estetikk, utstillingshistorie og museologi.

Akademiske tekster er publisert i tidsskrifter som Log, Journal of Design History, Arkitektur N, Kunst og kultur og Nordisk museologi, og hennes arbeid som kunstkritiker er utgitt i museumskataloger og kunstnerbøker. Boken Ung Uro: Unsettling Climates in Nordic Art, Architecture & Design ble publisert av Cappelen Damm Akademisk i 2021. Halland er i tillegg grunnlegger og redaktør av publiseringsplattformen Metode, som utgis av ROM for kunst og arkitektur. 

Halland leder forskningsprosjektet «How Norway Made the World Whiter», som er finansiert av Norges forskningsråd (Forskerprosjekt for fornyelse, 2023 – 2028). Hun er også delprosjektleder av forskningsprosjektet «The Materiality of White», som er ledet av førsteamanuensis Marte Johnslien ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette prosjektet er finansiert av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (DIKU, 2022 – 2025). Sammen med Kjetil Fallan leder hun prosjektet Material Ecologies of Design, som har mottatt CAS Research Grant 2025 - 2026, ved Senter for grunnforskning (CAS), Det Norske Videnskaps-Akademi. 

Intervju om Hallands nye forskningsprosjekt 'Deep Surface: Rethinking Surfaces in the Age of Technology (c. 1900 – today) with Architecture and Design'

Artikkelen "'With-On' White: Inconspicuous Modernity with and on Aesthetic Surfaces, 1910–1950" av Ingrid Halland og Marte Johnslien er første forskningspublikasjonen om titanhvitt, og ble publisert av Aggregate i januar 2023.

Jeg veileder MA-prosjekter innen arkitekturhistorie, designhistorie, kunst fra 1900-tallet, samtidskunst, museologi, kunstteori og kunsthistoriografi.

 

Undervisning våren 2023

KUN256 Områdestudium med bacheloroppgåve, tema 'Athen 2023'

KUN260 Kunst, arkitektur og visuell kultur i moderne og samtid, tema 'Samtidskunstens politikk'

KUN323 Forskingsfordjupning i kunsthistorie: feltarbeid, fagmiljø og fellesskap

 

Undervisning høsten 2022

KUN108 Art, Architecture and Visual Culture 1950-today (Høsten 2022 ble dette emmet undervist på engelsk)

KUN254 Moderne og samtidskunst med bacheloroppgåve (Tema høsten 2022 'Utstillingen som forskning')

 

Undervisning våren 2022

KUN106 - Kunst, arkitektur og visuell kultur 1750-1950

KUN201 - Kunstteori, estetikk og historiografi 

Medieintervju

• Ingrid Halland; Kjetil Fallan (2025). Materialeøkologier, kunsthåndværk og design. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). I Sokndal kom inspirasjonen til det som ble et verdensfenomen: Nå startes forskningsprosjekt med millionbudsjett for å lære mer om oppfinnelsen. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Er klimaprotestene negative for kunsten og museene? Nei, mener to kunsthistorikere. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). A Nordic Revolt Against ‘Ugly’ Modern Architecture. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Forskning for alle. (ekstern lenke)
• MARIT FLÅTTER; Marte Johnslien; Ingrid Halland (2024). Estetisk bearbeiding av landskap. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). 'Hånden bag det hele' av Heidi Laura. (ekstern lenke)
• Torgeir Holljen Thon; Ingrid Halland (2022). Vil ha mer kunstnerisk forskning. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Går hardt ut mot media etter rasismefokus. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). – Akademikere har mye å lære av kunstfeltet. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Norsk hvitfarge preger hele verden. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Norway’s ilmenite: where history and innovation combine. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2023). Eit norsk industrieventyr endra utsjanaden på verda. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Fox News: «Norges regjering finansierer forskning for å finne ut om hvit maling er rasistisk.» – Upresis, svarer forskningsleder. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Får 12 millioner skattekroner til å forske på hvordan Norge gjør verden «hvitere»: – Det aller tåpeligste jeg har sett noen gang. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). Er Saccosekken farlig?. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2023). Vi seier ikkje at Noreg har lansert rasistiske haldningar. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Sustainability needs to look different. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Livmorer og nanomaterialer. (ekstern lenke)

Masteroppgave

• Ingrid Halland (2012). Utstillingsreform : En studie av Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier for kunstindustrimuseer 1895-1905. (ekstern lenke)

Tidsskriftomtale

• Ingrid Halland (2019). The Homogeneous Community. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2015). Ting og rom. Norvegiska Romá - Norske sigøynere på Oslo museum. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Purisme nå. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). Den norske popkunstens uventede kraft. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). Museumsforteljingar: Vi og dei andre i kulturhistoriske museum. Sigrid Lien og Hilde Wallum Nielssen. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). Museum Without Walls. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). En verden uten kontinuitet. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Design in museums 2022: Towards an ethical design aesthetic. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Design i utakt. (ekstern lenke)

Vitenskapelig artikkel

• Ingrid Halland (2019). Being Plastic. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). The Delos Mutation: Interdisciplinary Entanglements between Biology and Architecture 1963–1975. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). The Unstable Object: Glifo, Blow and Sacco at MoMA, 1972. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Hypoxic Hypoxia: Or Error Earth, 1972. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2023). “With-On” White: Inconspicuous Modernity with and on Aesthetic Surfaces, 1910–1950. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). Hvor er nødutgangen? Spekulativ kunsthistorie i antropocen. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2013). Systematikk og kulturhistorie: Jens Thiis, Hans Dedekam og debatten om en utstillingsreform. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). Debatten går, kan man bytte navn på kunstverk? Tja, sier kunsthistorikere. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). (Re)working the Past, (Dis)playing the Future. Italy: The New Domestic Landscape at MoMA, 1972. (ekstern lenke)
• Cathelijne Nuijsink; Tom Avermaete; Patricio del Real et al. (2025). The Architectural Exhibition as Cross-Cultural Contact Zone: Op-Ed. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Ordet «kvit» er ikkje i seg sjølv rasistisk, sa professoren. Då vart det bråk. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Seeds for New Beginnings? Ecological Uncertainty, Blurry Ideology, and Speculative Design at the Universitas Symposium, 1972. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Arkitekturteoriens nye relevans. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). The Surface-Process Paradox: On Chemistry, Extraction, and Aesthetics. (ekstern lenke)

Forelesning

• Petrine Vinje; Synne Tollerud Bull; Ingrid Halland et al. (2021). Objective Enactive - Artist talk. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Is White Paint Racist? Archival Gaps and Public Participation as Methods in Art Historical Research. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Book launch conversation with Anna Ulrikke Andersen. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Why surfaces, why now? Introduction to Metode's first volume 'Deep Surface'. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Deep Ecology: History, Theory, Ethics. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Om Johanne Hestvolds 'Beholdere' og nyere kunstfilosofi. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Restless: Towards a New Art Ethics. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). (V)endepunkt. Kunst og tenkning etter postmodernismen. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2021). How Norway Made the World Whiter. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Livsfugen i Kristiansand. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). Displaying the Future: A Journey Into the Unknown. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Det som ligger klart for hånden. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Nicholas Norton (2023). Hybridkritikk. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). Microenvironments, 1972: Eleven Episodes About an Uncertain Future. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Plattform for ung kunst og kritikk?. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Hvilke estetiske verdier fremmer lokale materialer og historier i vår høyteknologiske samtid?. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). Er byen en hjerne? Kybernetikk, globalisering og urbanisme ca. 1970. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2023). TiO2 Synergies: Methods in arts-based humanities. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Utstilling som forskningsmetode?. (ekstern lenke)
• Marte Johnslien; Ingrid Halland (2024). Titanium Dioxide: An Arts-Based Archeology of an Unsettling Pigment. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). A History of Systems and Ethics. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2025). TiO2: The Materiality of White - og det keramiske perspektivet. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Design, Anti-Design and Speculative Design, c. 1970. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). Crafting Design Theories for Change. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Klima for kritikk (arrangør av seminaret og leder av paneldebatt). (ekstern lenke)
• Petrine Vinje; Jakob Oredsson; Ingrid Halland (2023). Conversation with Ingrid Halland, Jakob Oredsson, Petrine Vinje on artistic research, and the exhibitions Surfacing Solids / Symbiotic Stories at Galleri F15, Moss Galleri F15, Moss 19.01.23. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Synne Tollerud Bull (2021). Artist talk by Petrine Vinje: “Objective Enactive”. (ekstern lenke)
• Michael Sperlinger; Morten Kvamme; Ingrid Halland et al. (2023). Panel discussion for seminar on Nasjonale Turistveger. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Air Conditions: Marte Eknæs - Forms of Flexibility. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Fra hvitt til jord: Samtale med Marte Johnslien. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Degrowth Tendencies of the Norwegian Deep Ecology Movement. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Negation and Speculation: On Critical Design. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Systems of Delos: Biology, Urbanism, Epistemology. (ekstern lenke)

Konferanseforedrag

• Ingrid Halland (2021). White Entanglements: On Teaching Titanium White. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). (Re)working the Past, (Dis)playing the Future: The New Domestic Landscape, MoMA, 1972. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2015). These machines are switched on. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). ‘The Vegetable Garden’ at MoMA, 1972: An Eco-Survival Device for the Anthropocene. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2015). Power to the Object! Towards an Objectification of Exhibitions. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2013). Jens Thiis og Nordenfjeldske kunstindustrimuseum som aktører i den europeiske utstillingsreformen. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). On Earth, In Air, With Waste. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2025). White World Waste: Unearthing an Unsettling Pigment. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). From White to Earth. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). Why We Must Destroy the Environment. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Are We Plastic? Art and Thinking After Plastic. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). 'Nothing better than a touch of ecology and catastrophe.' On Jean Baudrillard’s Attempt to Destroy the Environment, 1970. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). Design og anti-design: Aktivisme, estetikk og politikk. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2016). Plastics and Plasticity: Gaetano Pesce in 1972, 2013 and 3000. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Deep Surface: An Ethical Theory of Materiality. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Research-by-display: Ethics, Aesthetics, Exhibitions. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Unsettling White: How Modernism Made the Surface Invisible. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). From White Walls to Human Cells: The Surface Sustainability of Titanium Dioxide, 1916-Present. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). Air Conditions: A Discussion on Architectural Aerodynamics. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2022). The Materiality of White. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). “The Universitas 1972: 'Radical Left' and 'Right-Wing Technocrats'”. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Notes on Flexibility. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). From White Modernism to Human Tissue: The Toxic Entanglements of Titanium Dioxide. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2015). What Can Theory Do?. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). Hva er kunsthistorisk forskning? Om nyere tendenser i kunsthistoriefaget. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Delos Ouroboros: Cybernetics/Brain/Epistemology. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2012). Jens Thiis og Hans Dedekams utstillingsstrategier for kunstindustrimuseer. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). Notes on Ecology, Environmental Humanities, and Inescapabilty. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). Plastic: Physical and Metaphysical Destructiveness. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Are We Plastic? Art and Thinking After Plastic. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Titanium Dioxide: An Arts-Based Archeology of an Unsettling Pigment. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2022). Material Withdraw: How Modernism Made the Surface Invisible. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). Are We Plastic? On Speculative Design and Gaetano Pesce's Plastic Bunker from the Year 3072. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2015). Utstillingens iverksettelseskraft. Italy: The New Domestic Landscape, MoMA, 1972. (ekstern lenke)

Populærvitenskapelig artikkel

• Vera Kvaal; Ingrid Halland; Marte Johnslien (2024). Norsk hvitfarge preger hele verden. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2020). Relasjonell skulptur. Emosjonell kunstner. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). Den grønne kuben. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2025). The Borderland of Raw Materials. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2017). Air-condition er vår tids eksistensielle betingelse. (ekstern lenke)

Innledning

• Ingrid Halland (2023). 2001: En speiderodyssé. (ekstern lenke)

Kapittel i populærvitenskapelig bok

• Ingrid Halland (2015). Norwegian Design. (ekstern lenke)

Kapittel i fagbok

• Abirami Logendran; Ingrid Halland; Marte Johnslien (2025). Omtale av TiO2 prosjektet i Norsk Kunstårbok 2024. (ekstern lenke)

Vitenskapelig bokkapittel

• Ingrid Halland (2024). Deep Ecology by Design: From Mining Modernism to Radical Reuse. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Beholder: or, the Unthought’s Negation. An Essay on Johanne Hestvold’s Sculptures. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2018). (V)endepunkt: Plastikk og plastisitet i 1972/3072. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Planteornamentikk, kopier og brudd: Om William Morris-rommet i Nordenfjeldske kunstindustrimuseum, cirka 1900. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland; Stian Rossi (2023). Upcycled regionalism: The Aesthetics of Geopolymer Concert. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2014). Fra system til kontekst: En utstillingsreform på tvers. (ekstern lenke)

Utstillingsproduksjon

• Ingrid Halland; Marte Johnslien (2023). TiO2 Prøvefelt. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). Campaign!. (ekstern lenke)
• Synne Tollerud Bull; Dragan Miletic; Petrine Vinje et al. (2021). Urban Ecologies After A.I.. (ekstern lenke)
• Morten Spjøtvold; Helene Engnes Birkeli; Tonje Haugland Sørensen et al. (2025). Nordmandsdalen: Kunst, makt og materialer i 1700-tallets Danmark-Norge. (ekstern lenke)

Vitenskapelig litteraturgjennomgang

• Ingrid Halland (2023). Displaying Deep Surfaces: Introducing a field and a method. (ekstern lenke)

Fagartikkel

• Ingrid Halland (2025). Exhibitions as Transformative Contact Zones. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2019). Kunstfilosofi etter relasjoner. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Fremtidens utdannelsesinstitusjon. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2024). ATTENTION: Currents. (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Ingrid Halland (2018). Error Earth: Displaying Deep Cybernetics in "The Universitas Project" and Italy: The New Domestic Landscape, 1972. (ekstern lenke)
• Lisbeth Funck; Ingrid Halland (2022). Becoming with Architecture: Making the Abstracted Space through Works and Words. (ekstern lenke)

Fremhevet artikkel i media

• Ingrid Halland (2017). Når kunst blir bevis. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2015). Spekulativt om Snorre-tegninger. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2023). Grunn forskning. (ekstern lenke)
• Hege Rogstad Vetås; Kjetil Fallan; Ingrid Halland (2025). Historikerne som forsker på materialenes livsløp. (ekstern lenke)

Fagbok

• Alf Jørgen Schnell; Ingrid Halland; Hannah Sigriddatter Ander (2023). På sporet av den tapte fremtid: Intervensjoner i norsk urbanisme og modernisme. (ekstern lenke)
• Cecilie Skeide; Ingrid Halland (2018). A Square on a Sphere: Marte Johnslien. (ekstern lenke)
• Ingrid Halland (2021). Ung Uro: Unsettling Climates in Nordic Art, Architecture and Design. (ekstern lenke)

Utstillingskatalog

• Marte Johnslien; Cecilie Skeide; Ingrid Halland (2018). A Square on A Sphere. (ekstern lenke)

Leserbrev

• Ingrid Halland (2025). Katedralurbanisme. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

• Leder av forskningsprosjektet «How Norway Made the World Whiter», finansiert av Norges forskningsråd (Forskerprosjekt for fornyelse, 2022 – 2027).
• Leder av prosjektet "Material Ecologies of Design" sammen med Prof. Kjetil Fallan, CAS Research Grant 2025 - 2026, ved Senter for grunnforskning (CAS), Det Norske Videnskaps-Akademi. 
• Delprosjektleder av forskningsprosjektet «The Materiality of White», som er ledet av førsteamanuensis Marte Johnslien ved Kunsthøgskolen i Oslo. Dette prosjektet er finansiert av Program for kunstnerisk utviklingsarbeid (DIKU, 2022 – 2025).