Forskningsinteresser:

• Etiologi av følelsesreguleringsvansker
• Sammenhengen mellom kognitivkontroll og vansker med følelsesregulering
• Psykofysiologi/hjerteratevariabilitet
• Rollen til alexithymia i psykopatologi og behandling
• Psykoterapiforskning

Vansker med følelsesregulering er vanlige for individer som har opplevd aversive livshendelser og invalidering, samt for noen individer med kognitive vansker som oppmerksomhetsvansker. I min forskning har et viktig verktøy for å studere følelsesreguleringsvansker vært hjertefrekvensvariabilitet (HRV) i kombinasjon med kliniske, eksperimentelle og selvrapporteringsmål. HRV anses som en indeks for nervesystemets evne til fleksibelt å tilpasse seg skiftende miljømessige krav, og som en biologisk indeks for følelsesregulering. I min forskning anvendes også HRV for å undersøke funksjonelle aspekter knyttet til fenomener relaterte fenomener  som alexitymi, emosjonell bias, internaliseringsvansker og følelsesreguleringsstrategier. Dette gjelder også psykiske lidelser som; depresjon, emosjonellustabilpersonlighetsforstyrrelse, bipolar lidelse og ADHD.

Når det gjelder psykoterapeutiske intervensjoner for følelsesreguleringsvansker, er min forskningsinteresse spesielt rettet mot selvskading og sammenheng med oppmerksomhetsforstyrrelser og vansker med pragmatisk språk.  En tverrfaglig faktor som forutsier både alvorlighetsgraden av psykopatologi og prognose, er alexitymi, som refererer til vanskeligheter med å verbalisere, erfare og differensiere følelser. En viktig del av min nåværende og fremtidige forskning er å utvikle verktøy for å identifisere og studere dette fenomenet eksperimentelt. Det er av stor betydning å studere både den differensierte manifestasjonen av alexithymia og å undersøke dens forekomst i psykiatriske populasjoner. Videre er jeg interessert i terapeutiske intervensjoner som tar sikte på å målrettet endre emosjonsregulering evne, inkludert dialektisk atferdsterapi og Unified Protocol.

https://www.researchgate.net/profile/Berge-Osnes

https://bymag.no/2022/03/susanne-slet-med-selvskading-i-flere-ar-det-starter-i-desperasjon

https://www.lmd.no/2017/10/hjernen-gjor-motstand/

 

Primære undervisningsoppgaver er knyttet til profesjonsstudiet i psykologi innenfor følgende tema:

• Psykologiskbehandling (PRPSYK311A, PRPSYK311A, PRPSYK312A)
• Personlighetsforyrrelser (PRPSYK313)
• Vitenskapsteoretiske tema (PRPSYKVIT)

I tillegg er Osnes seksjonsleder for seksjon for voksne og eldre ved Psykologisk universitetspoliklinikk.

Osnes har også omfattende erfaring med undervisning i psykofysiologi (PRPSYK303), kognitive nevrovitenskap (PRPSYK304) og nevropsykologisk testing (PRPSYK306).

Vitenskapelig artikkel

• Marie Munch; Berge Osnes; Virginia Peisch et al. (2025). The association between reaction time variability and social problems in children with ADHD: support for the role of attentional fluctuations in social interactions. (ekstern lenke)
• Steven Hicks; Andrea Stautland; Ole Bernt Fasmer et al. (2021). HYPERAKTIV: An Activity Dataset from Patients with Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD). (ekstern lenke)
• Elisabeth Schanche; Jon Vøllestad; Endre Visted et al. (2021). Self-criticism and self-reassurance in individuals with recurrent depression: Effects of Mindfulness-Based Cognitive Therapy and relationship to relapse. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Simen Røssland Berrefjord; Pauline Georgees Poless et al. (2022). Low heart rate variability is associated with a negativity valence bias in interpreting ambiguous emotional expressions. (ekstern lenke)
• Julie Lillebostad Svendsen; Elisabeth Schanche; Berge Osnes et al. (2020). Is Dispositional Self-Compassion Associated With Psychophysiological Flexibility Beyond Mindfulness? An Exploratory Pilot Study. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Helene Hjelmervik et al. (2011). Increased activation in superior temporal gyri as a function of increment in phonetic features. (ekstern lenke)
• Julian Koenig; Birgit Abler; Ingrid Agartz et al. (2020). Cortical thickness and resting‐state cardiac function across the lifespan: A cross‐sectional pooled mega‐analysis. (ekstern lenke)
• Helene Hjelmervik; René Westerhausen; Berge Osnes et al. (2012). Language lateralization and cognitive control across the menstrual cycle assessed with a dichotic-listening paradigm. (ekstern lenke)
• Endre Visted; Lin Sørensen; Jon Vøllestad et al. (2019). The association between juvenile onset of depression and emotion regulation difficulties. (ekstern lenke)
• Birgitte Berentsen; Bharath Halandur Nagaraja; Erica Persson Teige et al. (2020). Study protocol of the Bergen brain-gut-microbiota-axis study: A prospective case-report characterization and dietary intervention study to evaluate the effects of microbiota alterations on cognition and anatomical and functional brain connectivity in patients with irritable bowel syndrome. (ekstern lenke)
• Helene Hjelmervik; Markus Hausmann; Berge Osnes et al. (2014). Resting states are resting traits - An fMRI study of sex differences and menstrual cycle effects in resting state cognitive control networks. (ekstern lenke)
• Julie Lillebostad Svendsen; Elisabeth Schanche; Jon Vøllestad et al. (2022). Self-Compassion and Its Association With Ruminative Tendencies and Vagally Mediated Heart Rate Variability in Recurrent Major Depression. (ekstern lenke)
• Elisabet Kvadsheim; Ole Bernt Fasmer; Berge Osnes et al. (2020). Lower Cardiac Vagal Activity Predicts Self-Reported Difficulties With Emotion Regulation in Adolescents With ADHD. (ekstern lenke)
• Leila Marie Frid; Ute Kessler; Olga Therese Ousdal et al. (2023). Neurobiological mechanisms of ECT and TMS treatment in depression: study protocol of a multimodal magnetic resonance investigation. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2011). Effective connectivity analysis demonstrates involvement of premotor cortex during speech perception. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Josef J Bless; Karsten Specht et al. (2025). The Relation Between Auditory Cognitive Control and Vagally‐Mediated Heart Rate Variability in and Outside the Lab: Differential Effects of Circadian Rhythm?. (ekstern lenke)
• Julie Lillebostad Svendsen; Berge Osnes; Per-Einar Binder et al. (2016). Trait self-compassion reflects emotional flexibility through an association with high vagally mediated heart rate variability. (ekstern lenke)
• Elisabet Kvadsheim; Ole Bernt Fasmer; Erlend Eindride Fasmer et al. (2022). Innovative approaches in investigating inter-beat intervals: Graph theoretical method suggests altered autonomic functioning in adolescents with ADHD. (ekstern lenke)
• Jon Vøllestad; Berge Osnes; Elisabeth Schanche (2023). Unified Protocol. Transdiagnostisk behandling for emosjonelle lidelser. (ekstern lenke)
• Endre Visted; Lin Sørensen; Berge Osnes et al. (2017). The association between self-reported difficulties in emotion regulation and heart rate variability: The salient role of not accepting negative emotions. (ekstern lenke)
• Lin Sørensen; Berge Osnes; Endre Visted et al. (2018). Dispositional mindfulness and attentional control: The specific association between the mindfulness facets of non-judgment and describing with flexibility of early operating orienting in conflict detection. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2010). Effective connectivity analysis demonstrates involvement of premotor cortex during speech perception. (ekstern lenke)
• Lin Sørensen; Sam Vincent Wass; Berge Osnes et al. (2019). A psychophysiological investigation of the interplay between orienting and executive control during stimulus conflict: A heart rate variability study. (ekstern lenke)
• Marie Munch; Signe Hjelen Stige; Steinunn Adolfsdottir et al. (2025). “They are just as different as the rest of us”–a focus group study of primary teachers’ perceptions of children with ADHD who struggle socially. (ekstern lenke)
• Elisabet Kvadsheim; Lin Sørensen; Ole Bernt Fasmer et al. (2022). Vagally mediated heart rate variability, stress, and perceived social support: a focus on sex differences. (ekstern lenke)
• Louise Bjerrum; Lin Sørensen; Inger Hilde Nordhus et al. (2026). Does exposure to artificial light in the morning reduce reaction time variability during cognitive control processing?. (ekstern lenke)
• Louise Bjerrum; Endre Visted; Inger Hilde Nordhus et al. (2025). Light of both high and low melanopic illuminance improves alertness and attention during daytime. (ekstern lenke)
• Elisabeth Schanche; Jon Vøllestad; Endre Visted et al. (2020). The effects of mindfulness-based cognitive therapy on risk and protective factors of depressive relapse – a randomized wait-list controlled trial. (ekstern lenke)
• Hans Petter Brodal; Berge Osnes; Karsten Specht (2017). Listening to rhythmic music reduces connectivity within the basal ganglia and the reward system. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Helene Hjelmervik et al. (2012). Stimulus expectancy modulates inferior frontal gyrus and premotor cortex activity in auditory perception. (ekstern lenke)
• Karsten Specht; Berge Osnes; Kenneth Hugdahl (2009). Detection of differential speech-specific processes in the temporal lobe using fMRI and a dynamic "sound morphing" technique. (ekstern lenke)
• Elisabeth Schanche; Jon Vøllestad; Per-Einar Binder et al. (2019). Can clinical psychology students benefit from brief and intensive mindfulness training?. (ekstern lenke)
• Andrea Stautland; Petter Jakobsen; Ole Bernt Fasmer et al. (2023). Reduced heart rate variability during mania in a repeated naturalistic observational study. (ekstern lenke)

Konferanseposter

• Berge Osnes; K Hugdahl; Helene Hjelmervik et al. (2009). Speech sensitivity in early auditory processes. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2007). Soundmorphing": Tracing the differential perception of speech and music with gradually manipulated sound spectra. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2010). Effective connectivity analysis demonstrates involvement of premotor cortex during speech perception. (ekstern lenke)
• Karsten Specht; Berge Osnes; Kenneth Hugdahl (2008). Dance floor in the brain. (ekstern lenke)
• Helene Hjelmervik; Marco Hirnstein; Berge Osnes et al. (2009). The neural basis of left-right decisions – a pilot fMRI study. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Helge Nordby; Tom Eichele et al. (2009). Mismatch negativity responses to parametrically varied speech and music sounds. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Helene Hjelmervik et al. (2011). Instruction dependent activations during a speech perception task. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2007). “Soundmorphing”: Tracing the differential perception of speech and music with gradually manipulated sound spectra. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2010). Speech Sounds Initiate Effective Connectivity between Auditory and Premotor Areas. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2010). Effective connectivity analysis demonstrates involvement of premotor cortex during speech perception. (ekstern lenke)
• Karsten Specht; Berge Osnes; Kenneth Hugdahl (2010). Dance floor in the brain. (ekstern lenke)
• Karsten Specht; Helene Hjelmervik; Berge Osnes et al. (2010). Differential inferior frontal activation by an implicit lexical decision task. (ekstern lenke)
• Karsten Specht; Berge Osnes (2010). Dynamic causal modelling reveals involvement of premotor cortex during speech perception. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2009). Effective connectivity analysis demonstrates involvement of premotor cortex during speech perception. (ekstern lenke)
• Malika Elise Hansen; Silje Mæland; Lars T. Fadnes et al. (2023). Light exposure, sleep quality, and sleepiness as predictors of memory decline in older adults: A cohort study from Norway. (ekstern lenke)
• Helene Hjelmervik; René Westerhausen; Berge Osnes et al. (2012). Intra-individual differences in cognitive control across the menstrual cycle assessed with the dichotic listening paradigm. (ekstern lenke)
• Oda Bugge Kambestad; Endre Visted; Berge Osnes et al. (2023). Effect of light on an emotional go/no-go task in young adults. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Helene Hjelmervik et al. (2011). Instruction 
dependent 
modulation
 of 
speech

 production
 areas 
in 
auditory
perception. (ekstern lenke)
• Louise Bruland Bjerrum; Oda Bugge Kambestad; Lin Sørensen et al. (2024). The Acute Effects of Artificial Light on Attention and Emotional Processing. (ekstern lenke)
• Helene Hjelmervik; René Westerhausen; Berge Osnes et al. (2012). Executive functions & frontal lobe: Cognitive control modulation of ear advantage across the menstrual cycle assessed by a dichotic listening paradigm. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Helene Hjelmervik et al. (2010). Differential Processing of Phonetic and Non-phonetic Information Involving the Same Areas in Superior Temporal Gyrus. (ekstern lenke)
• Helene Hjelmervik; Berge Osnes; Karsten Specht (2012). Sex differences in resting state activity within the inferior frontal gyrus is only evident when women are in the follicular phase. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Helge Nordby; Tom Eichele et al. (2011). Asymmetric Mismatch Negativity Responses to Parametrically Varied Speech and Music Sounds. (ekstern lenke)
• Oda Bugge Kambestad; Endre Visted; Berge Osnes et al. (2023). The effects of different Light Conditions on Emotional Processing in Young Adults. (ekstern lenke)

Konferanseforedrag

• Bjørn Brunborg; Anne Marita Milde; Berge Osnes et al. (2022). Foreldrestøtte ved ADHD vansker. (ekstern lenke)
• Karsten Specht; Berge Osnes; Kenneth Hugdahl (2008). When a sound becomes speech. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Kenneth Hugdahl; Karsten Specht (2010). “Non-auditory” involvement in auditory perception. (ekstern lenke)
• Bjørn Brunborg; Anne Marita Milde; Berge Osnes et al. (2023). Parent training for ADHD difficulties. (ekstern lenke)
• Anne Marita Milde; Berge Osnes; Lin Sørensen et al. (2022). Foreldreveiledning ved ADHD vansker hos barn - forskningsevaluering av tiltaket. (ekstern lenke)
• Bjørn Brunborg; Anne Marita Milde; Berge Osnes et al. (2022). De Utrolige Årene foreldreveiledning rettet mot ADHD vansker. (ekstern lenke)
• Bjørn Brunborg; Anne Marita Milde; Berge Osnes et al. (2022). Foreldrestøtte ved ADHD vansker - De Utrolige Årene. (ekstern lenke)
• Lin Sørensen; Elisabeth Schanche; Steinunn Adolfsdottir et al. (2016). The functional interaction between attention networks reflects enhanced flexible and adaptive abilities – as measured with heart rate variability. (ekstern lenke)
• Joakim N. Kolle; André Høberg; Amalie Austgulen et al. (2025). Emotion Dysregulation in Adults with Attention Deficit/Hyperactivity Disorder (ADHD): The predictive value of core ADHD symptoms. (ekstern lenke)
• Berge Osnes; Jan Reinert Karlsen (2016). This is not a brain: The problem of data visualisation in cognitive neuroscience. (ekstern lenke)

Fremhevet artikkel i media

• Jan Reinert Karlsen; Berge Osnes (2017). Hjernen gjør motstand. (ekstern lenke)

Rapport

• Louise Bjerrum; Endre Visted; Inger Hilde Nordhus et al. (2024). Acute Effects of Polychromatic and Monochromatic Light Modalities on Measures of Sustained Attention. (ekstern lenke)
• Malika Elise Hansen; Lin Sørensen; Line Iden Berge et al. (2025). The Acute Alerting Effects of Artificial Lighting among Older Adults. (ekstern lenke)

Studieprotokoll

• Ane Wilhelmsen-Langeland; Berge Osnes; Michael Gradisar et al. (2025). Group bright light therapy compared to treatment as usual for delayed sleep-wake phase disorder among patients in psychiatric care (the SIP trials): a protocol for a pragmatic, randomised controlled trial. (ekstern lenke)
• Ane Wilhelmsen-Langeland; Ingvild W. Saxvig; Michael Gradisar et al. (2025). Group cognitive behavioural therapy for insomnia compared with treatment as usual for sleep problems in psychiatric care (the SIP trials): a protocol for a pragmatic, randomised controlled trial. (ekstern lenke)
• Maximilian Bayas; Tobias D. Kockler; Josep Antoni Ramos-Quiroga et al. (2024). Dynamics of affect modulation in neurodevelopmental disorders (DynAMoND) – study design of a prospective cohort study. (ekstern lenke)

Konferanseabstrakt

• Louise Bjerrum; Lin Sørensen; Berge Osnes et al. (2024). The acute effects of artificial light on aspects of sustained attention. (ekstern lenke)

Doktorgradsavhandling

• Berge Osnes (2012). Temporal and Posterior Frontal Involvement in Auditory Speech Perception. (ekstern lenke)

Vitenskapelig bokkapittel

• Lin Sørensen; Berge Osnes; Per-Einar Binder et al. (2015). Attentional Lapses as a Transdiagnostic Factor to Target Treatment in Mental Health Disorders: The Role of Mindfulness Training. (ekstern lenke)

Forelesning

• Berge Osnes; Joakim Njaastad Kolle (2025). Emosjonsregulering ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, bipolar lidelser og ADHD: Presentasjon av prosjektet "Dynamics of Affect Modulation in Neurpdevelopmental Disorders". (ekstern lenke)

Rettelse i tidsskrift

• Julie Lillebostad Svendsen; Berge Osnes; Per-Einar Binder et al. (2018). Correction to: Trait Self-Compassion Reflects Emotional Flexibility Through an Association with High Vagally Mediated Heart Rate Variability\. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

Transdiagnostisk behandling av emosjonelle lidelser (Unified Protocol)

Unified Protocol (UP) fokuserer på underliggende følelsesreguleringsvansker som er vanlige på tvers av ulike psykiske lidelser. Dette prosjektet har flere deler. Det er startet en gjennomførbarhetsstudie (feasability study) av UP i en norsk setting. Prosjektet vil også gjøre det mulig å undersøke mulige endringer i interoseptiv evne (sansning av indre kroppslige funksjoner som hjerte og respirasjon) og hjerteratevariabilitet (som er knyttet emosjonsreguleringsevne) hos individer som gjennomgår behandling innen rammen av UP. Professor Elisabeth Schanche, førsteamanuensis Jon Vøllestand og førsteamanuensis Berge Osnes er prosjektledere for dette prosjektet. Det planlegges en større europeisk multisenter studie (RCT) som involverer noder fra Spania, Portugal, Romania, Tyskland, Danmark og Norge. I denne delen av prosjektet vil nye digitale løsninger og  teknologiske hjelpemidler som smarttelefon-apper bli tatt i bruk og testet.  

Sleep in Psychiatric Care (SIP): A Transdiagnostic Group-based Sleep-school as Treatment for Comorbid Sleep Disorders

Manualisering av ikke-farmakologisk søvnbehandling i grupper for personer med psykiske lidelser og rusmiddelbruk. Dette evidensbaserte tilnærmingen for levering av ikke-farmakologisk søvnbehandling til personer med psykiske lidelser og samtidig narkotikamisbruk med komorbid insomni og forsinket søvn-våkenfasediagnose (DSWPD). Prosjektleder er dr. Ane Wilhelmsen-Langeland. Prosjektet involverer aktigrafi og døgnmåling av hjertefrekvensvariabilitet, i tillegg til ordinære søvnmålinger. Prosjektet støttes av stiftelsen DAM.

https://www.uib.no/fg/sc/142812/sleep-psychiatric-care-sip-transdiagnostic-group-based-sleep-school-treatment-comorbid

Dynamond

ADHD, bipolar lidelse (BipD) og borderline personlighetsforstyrrelse (BPersD) kjennetegnes alle av svingninger i affekt. I dette prosjektet benytter vi DynAffect-modellen, som postulerer eksistensen av en affektiv attraktor ("hjemmebase") som gjenspeiler primær affektiv tilstand. I dette prosjektet foreslår vi eksistensen av en annen "hjemmebase" under depressive episoder. Dette prosjektet har som mål å analysere humørforandringer ved hjelp av detaljerte, virkelighetsnære data fra unge pasienter. Målet er å utforske både felles og unike aspekter av affektsvingninger på tvers av disse lidelsene og knytte ytre stressfaktorer til deres affektive tilstand.

Prosjektet er finansiert av EU (ERA-NET NEURON https://www.neuron-eranet.eu) og omfatter flere enheter spredt over Europa, med koordinering av Dr. Professor Andreas Reif (Universitetssykehuset i Frankfurt). Den norske enheten består av professor Jan Haavik (prosjektleder), førsteamanuensis Anne Halmøy, professor Astrid Lundervold og førsteamanuensis Berge Osnes.

https://www.neuron-eranet.eu/projects/DynAMoND/

Andre samarbeidsprosjekter:

• ENLIGHT-prosjektet https://www.uib.no/fg/bright/133449/enlight
• Nevrobiologiske mekanismer for ECT- og TMS-behandling ved depresjon
  • Protokollartikkel: https://bmcpsychiatry.biomedcentral.com/articles/10.1186/s12888-023-05239-0
  • Prosjektet er en del av GEMRIC: https://mmiv.no/how-to-join-gemric/