Allmennmedisin

Mentorordningen

Kommunikasjon og konsultasjon

Profesjonell identitetsdannelse

Medisinsk utdanningsforskning

Infeksjoner

Antibiotikabruk

Antibiotikaresistens

Antibiotikaretningslinjer

Flåttbårne sykdommer

Konsultasjonskurs for medisinstudenter

Videogrupper etter praksis

PASKON (tidlig pasientkontakt)

Mentorordningen

ELMED21A Innføring i medisinsk pedagogikk

ELMED21B Medisinsk pedagogisk praksis

Infeksjoner i allmennpraksis

Klinisk epidemiologi

2025

• Knut Eirik Ringheim Eliassen (2025). How can we cultivate emotional intelligence among health care students?. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen; Kristin Heggen; Monika Kvernenes et al. (2025). Medisinstudenter må lære å håndtere usikkerhet. (ekstern lenke)
• Trygve Skonnord; Guro Haugen Fossum; Maria Romøren et al. (2025). The experience of meeting a medical student at the GP's office. (ekstern lenke)
• Anna Victoria Flankegård; Julie Solberg Knutsen; Eivind Alexander Valestrand et al. (2025). How near-peer supervisors experience their own development in the supervisor role when shifting from written to oral interactive feedback: a qualitative interview study. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen (2025). I'll Take It with Me When I Go. (ekstern lenke)

2022

• Diman Barzigar; Nicolas Melchior Frederic Øyane; Knut Eirik Ringheim Eliassen (2022). Legemiddelgjennomgang: Smågruppebasert forbedring i praksis. En kvalitativ studie blant norske fastleger.. (ekstern lenke)
• Ingeborg Forthun; Knut Eirik Ringheim Eliassen; Knut Erik Emberland et al. (2022). The association between insomnia, sleep duration and infections among patients in general practice. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen (2022). Studentundervisning, praksis og veiledning. (ekstern lenke)

2013

• Morten Lindbæk; Siri Jensen; Knut Eirik Eliassen et al. (2013). New guidelines for use of antibiotics in the primary health care service. (ekstern lenke)
• Reidar Hjetland; Knut Eirik Eliassen; Morten Lindbæk et al. (2013). Tick bites in healthy adults from western Norway: Occurrence, risk factors, and outcomes. (ekstern lenke)

2023

• Knut Eirik Ringheim Eliassen; Mette Brekke (2023). Allmennlegen som veileder – dugnadstiden er forbi. (ekstern lenke)
• Trygve Skonnord; Julie Solberg Knutsen; Edvin Schei et al. (2023). The experience of meeting a medical student at the GP's office. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen; Julie Solberg Knutsen; Gunnar Tschudi Bondevik et al. (2023). Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinerstudenter på fastlegekontorene - FRONESIS. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen (2023). 2.1 Tretthet og slapphet. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen; Trygve Skonnord; Julie Solberg Knutsen et al. (2023). Pasienters møte med medisinstudenter i fastlegerollen. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Ringheim Eliassen; Julie Solberg Knutsen; Gunnar Tschudi Bondevik et al. (2023). Fronesis: Medical workplace learning in general practice, a UiB research project. (ekstern lenke)

2012

• Siri Jensen; Anne Kveim Lie; Knut Eirik Eliassen et al. (2012). Antibiotikaresistens i Norge-aktørseminar 16.01.2008. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Eliassen (2012). Flåttbåren sykdom i Norge. (ekstern lenke)
• Ingvil von Mehren Sæterdal; Tove Ringerike; Ingrid Harboe et al. (2012). Antibiotikabehandling av erythema migrans. (ekstern lenke)
• Siri Jensen; Anne Kveim Lie; Knut Eirik Eliassen et al. (2012). Erindringer om resistens- Et aktørseminar om antibiotikaresistensens historie. (ekstern lenke)

2008

• Knut Eirik Eliassen; Morten Lindbæk; Dag Berlid et al. (2008). Førstevalgsbehandling for erythema migrans er fortsatt penicillin. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Eliassen (2008). Nye retningslinjer for antibiotika i allmennpraksis og sykehjem. (ekstern lenke)
• Dag Berild; Knut Eirik Eliassen (2008). Sepsis A78 (del av kap 7.10). (ekstern lenke)
• Knut Eirik Eliassen (2008). Nye retningslinjer for antibiotikabruk. (ekstern lenke)
• Knut Eirik Eliassen; Dag Berild (2008). Borreliose (Lymes sykdom) S73, A78 (del av kap 7.10). (ekstern lenke)
• Knut Eirik Eliassen (2008). Landeplage - Borrelia og Flått. (ekstern lenke)

2009

• Sverre Rørtveit; Erlend Tolaas; Knut Eirik Eliassen et al. (2009). S. Rørtveit og medarbeidere svarer. (ekstern lenke)

2024

• Victoria Schei; Knut Eirik Ringheim Eliassen (2024). Levelig utdanningsløp for ALIS-leger. (ekstern lenke)

2021

• Knut Eirik Ringheim Eliassen; Lukas Ocias; Karen Krogfelt et al. (2021). Tick-transmitted co-infections among erythema migrans patients in a general practice setting in Norway: a clinical and laboratory follow-up study. (ekstern lenke)

2017

• Knut Eirik Eliassen; Reidar Hjetland; Harald Reiso et al. (2017). Symptom load and general function among patients with erythema migrans: a prospective study with a 1-year follow-up after antibiotic treatment in Norwegian general practice. (ekstern lenke)

Se en full oversikt over publikasjoner i Cristin

• Reiso H, Kerlefsen Y, Aase A, Aaberge IS, Eliassen KE, Eikeland R. What should be done in cases of suspected tick-borne disease? Tidsskr Nor Laegeforen. 2021 May 3;141(7). English, Norwegian. doi: 10.4045/tidsskr.20.1006. PMID: 33950640.

• Eliassen, Knut Eirik. Antibiotic treatment of Lyme borreliosis in Norway. NORM/NORM-VET 2018. Usage of Antimicrobial Agents and Occurrence of Antimicrobial Resistance in Norway. Tromsø / Oslo 2019. ISSN:1502-2307 (print) / 1890-9965 (electronic). Available at www.antibiotikaresistens.no

• Eliassen, Knut Eirik; Waagsbø Bjørn, Løge, Ingard. Borreliose. https://legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/infeksjoner/tilstander-og-sykdommer/bakteriesykdommer/borreliose/

Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS).

Tilgjengelig fra: Flere praksisplasser og bedre veiledning for medisinstudenter på fastlegekontorene (FRONESIS) - Alrek (alrekhelseklynge.no)

PROFMED - Medical students' professional identity formation during hospital practice.

Tilgjengelig fra: PROFMED - Medical students' professional identity formation during hospital practice | Enhet for læring | UiB

www.filosofiskpoliklinikk.no

“To greet or not to greet. The impact of social behaviour on medical students’ workplace learning. An interview study”. Intervjustudie av fjerdeårs medisinstudenter under sykehuspraksis på medisinsk og kirurgisk avdeling. Et samarbeid med E. Schei, B. Whelan og E. Valestrand.

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2023: "Pasienters opplevelse av medisinstudent på legekontoret".

Med forskningsgruppen MedUt, MedUt | Fagområde for allmennmedisin | UiB

Felles allmennmedisinsk forskning i Bergen – FAMFIB 2020: «Søvn og infeksjon i allmennpraksis».

Med Bjørn Bjorvatn, Ingeborg Forthun og Knut Erik Emberland, Forskningsgruppen SMIL, SMIL | Fagområde for allmennmedisin | UiB

Behandling og forløp av urinveisinfeksjoner i norsk allmennpraksis

Med ABINOR og PhD-stipendiat Lars Haugom, 

COVID-19 outbreak in Norway - Epidemiology, health care utilization and primary care management (CONOPRI).

Medveileder PhD-stipendiat Jonas Dale. UiB/NORCE

«Akademisk bidrag inn mot fastlegekrisen»
Initiativtager og leder av nasjonalt samarbeid mellom de fire allmennmedisinske universitetsmiljøene i Norge for å bidra inn mot fastlegekrisen fra et akademisk ståsted. Oppsummert kunnskapsrapport om viktigheten av leger i primærhelsetjenesten sendt tidligere helseminister Høie og oppdatert med invitasjon til samarbeid til helseminister Kjerkol.

Eliassen, Knut Eirik Ringheim; Fosse, Anette; Risør, Torsten; Austad, Bjarne; Skjellegrind, Håvard; Eide, Torunn Bjerve; Mildestvedt, Thomas; Hetlevik, Øystein; Schei, Edvin. (2021): Brev til Helseministeren i forbindelse med redningsaksjon for fastlegeordningen.
Tilgjengelig fra: https://universityofbergen.sharepoint.com/:b:/s/TEAM_FAM/EY2Ig3SdtS5Hjg8Z4Ob7Om8Br-JhAImi5vdkYMHl4J9jIA?e=4bWmMn & https://www.dagsavisen.no/debatt/2022/05/16/fastlegeordningen-dor/

Flåttbårne sykdommer i norsk allmennpraksis.

Andre flåttbårne infeksjoner blant EM-pasienter i Norge". 

I doktorgradsarbeidet (UiO, 2017) har jeg gjennomført tre delprosjekter om erythema migrans i norsk allmennpraksis:

"Den mest alminnelige flåttbårne infeksjonen i Norge er borreliose. Vanligste internasjonale betegnelse er Lyme borreliose (LB). Borreliabakterien smitter til mennesker ved bitt av infiserte flått. En lokal hudinfeksjon er vanligst - erythema migrans (EM). Ved å kartlegge konsultasjoner for flåttbitt og EM hos fastleger og legevakter fant vi en forekomst på 448 EM/100.000 innbyggere per år i de fylkene der borreliose er vanligst og beregnet en forekomst for hele landet på 148 EM/100.000 innbyggere per år. Dette utgjør nærmere 7.000 EM-konsultasjoner hos lege hvert år i Norge. Vi så også på hvilken behandling pasientene fikk, og på kjønns- og aldersfordelingen av pasientene som oppsøkte lege for flåttbitt eller EM. Det er vesentlig å behandle alle former av LB med antibiotika. Utslettet EM vil kunne forsvinne av seg selv etter noen uker, men om det ikke behandles øker risikoen for at sykdommen senere kan blusse opp i en mer utbredt form, som nerve- eller leddbetennelse. Det er nordisk tradisjon for å behandle EM med penicillin. I del II sammenlignet vi tre ulike antibiotikabehandlinger ved EM hos norske fastleger. 80 fastleger deltok. Gjennom tre sesonger ble 188 pasienter rekruttert til studien. Utslettene hadde lik varighet i de tre behandlingsgruppene. Etter 13 dager var 50 % av utslettene borte, etter 28 dager var 75 % av utslettene borte. Det var også svært liten forskjell i bivirkninger og følgesymptomer mellom de tre behandlingsgruppene. Vi fulgte alle pasientene i ett år etter behandlingen for å se om noen utviklet mer alvorlige former for borreliose. Ingen gjorde det. Derfor kan vi fortsatt anbefale penicillin som førstevalgsbehandling til pasienter med EM.

Det er kjent at pasienter som har gjennomgått mer utbredte former for borreliose, særlig med nervebetennelse eller hjernehinnebetennelse, kan ha senplager i lang tid, på tross av adekvat antibiotikabehandling. I del III av denne studien ønsket vi å se på om det å bli behandlet for den lokaliserte formen for borreliose, EM, også kunne føre til langvarige helseplager og eventuelt nedsatt funksjonsevne. Alle pasienter inkludert i behandlingsstudien fikk et omfattende spørreskjema om funksjonsevne og om hvor mye de var plaget av til sammen 32 ulike symptomer. Ett år etter endt behandling stilte vi de samme pasientene på ny de samme spørsmålene. I gjennomsnitt hadde alle pasientene god funksjonsevne både før og etter behandlingen. Antallet rapporterte symptomer pasientene hadde vært plaget med de siste 30 dagene, økte fra 5,4 ved diagnosetidspunktet til 6,2 ett år etter behandlingen. De som meldte en større symptombyrde hadde ikke dårligere funksjon. Det var ingen symptomer som pekte seg ut med vesentlig endring fra den dagen pasienten startet behandling for EM og til ett år senere. Den symptombyrden disse pasientene opplevde, kunne sammenlignes med symptombyrden som rapporteres i generelle befolkningsundersøkelser, eller blant pasienter som går til fastlegen sin for andre plager enn EM".