Felles språk og kultur gjør Spania mer åpen for de papirløse
Spanjolenes kollektive selvforståelse har gjort landet mer liberalt i holdningen til papirløse innvandrere. Dette skiller dem fra landene i Nord-Europa.
Av: Margareth Barndon
Published: (Oppdatert: )
Forslaget om å gi ulovlige migranter sjansen til å søke om lovlig opphold i Spania kommer fra den spanske regjeringen. Den ledes av statsminister Pedro Sánches fra sosialistpartiet, og vil gi lovlig opphold til en halv million papirløse innvandrere. De som får lovlig opphold, må da ha vært minst fem måneder i Spania før nyttår 2025.
– Spania har fulgt denne linjen over lengre tid, så dette representerer ikke noe grunnleggende nytt i spansk politikk, sier Hakan Gurcan Sicakkan.
Sicakkan har ledet internasjonale EU-finansierte forskningsprosjekt på migrasjon og gitt policyanbefalinger til FN og EU.
Vært lenge i landet
Mange av de papirløse migrantene har allerede vært i landet i flere år og arbeider i den uformelle økonomien. Ved å gi/legalisere migrantene lovlig opphold kan myndighetene bringe dem inn i den formelle økonomien, få inn mer skatt og redusere sosial sårbarhet og utnyttelse.
– Spanias beslutning representerer et mer pragmatisk og arbeidsmarkedsorientert grep enn det vi ser i mange andre europeiske land.
Amnestiet med lovlig opphold gjelder ikke for de som har rulleblad, og søknaden gjelder oppholdstillatelse, ikke statsborgerskap.
En kollektiv selvforståelse
Sicakkan forklarer Spanias liberale holdning med spanjolenes kollektive selvforståelse.
– Det er en identitetsforståelse. De fleste migrantene kommer fra Sør- og Mellom Amerika. Det handler om likhet i kultur, språk og religion. De fleste av disse er spansktalende og katolikker.
Så selv om de spanske dialektene varierer ut fra hvilket land de kommer fra, så er det allikevel mye likt i de ulike variantene. Grunnlaget for en raskere integrering er der for disse migrantene, i forhold til de som ikke kan noe spansk. For befolkningen i Spania representerer dette en tro på at integreringen i det spanske samfunnet vil gå raskere og noe lettere enn det ellers ville gjort.
-De spansktalende innvandrerne som kommer fra tidligere spanske kolonier som i Sør Amerika og Afrika har allerede noen rettigheter i forhold til opphold og statsborgerskap. Dette er innarbeidet og i stor grad også akseptert.
Ingen ny praksis i spansk politikk
Sicakkan peker på at dette har vært en gjennomgående strategi i spansk politikk siden 80-tallet.
-Denne legaliseringen med å gi oppholdstillatelse og status som innvandrer til de papirløse migrantene har spanske regjeringer gjort ca hvert 10 år. I år er dette den nest største med de rundt 500 000 migranter som nå kan søke.
-De kan først søke om 1 år midlertidig opphold. Deretter kan de søke om utvidelse, og denne blir ofte innvilget.
Spania er heller ikke alene om å gi en slik type amnesti. Andre land i Europa og USA har gjort det samme.
Språk som grep i nasjonsbyggingen
-Hvis vi ser på stats- og nasjonsbyggingen i Spania, så tok politikerne i bruk det mest nærliggende og tilgjengelige: Likhet i språk. Selv om det alltid har vært store minoritetsspråk i Spania. På mange måter er dette en viktig faktor i at befolkningen identifiserer seg i større grad med de som kommer, og har følt seg mindre truet kulturelt.
Språk og kultur gir legitimitet til politikken som føres i Spania, både nå og tidligere.
-Flertallet i Spania er katolikker, og det at mange innvandrere har den samme religiøse bakgrunnen bidrar også.
Liberal politikk gir bedre økonomi
-Spania har også tidligere hatt behov for mer arbeidskraft, særlig innen jordbruk, bygg og tjenesteyting. Spanske politikere har derfor sett litt gjennom fingrene med ulovlig opphold, sier Sicakkan.
Han peker på at dette har vært billigere for arbeidsgiverne, og at det har styrket økonomien på kort sikt i disse periodene.
-Men etter en tid vil en ny legalisering av opphold til migrantene presse seg frem på grunn av deres behov og rettigheter.
Med amnesti for de papirløse migrantene vil Spania kunne få økte skatteinntekter.
-Spania trenger fortsatt denne arbeidskraften og også skatteinntektene. Og for de papirløse betyr dette at de ikke lenger trenger å arbeide svart, og de vil kunne være mindre isolerte. Migrantene får de samme rettighetene som andre innvandrere, de kan få litt høyere lønn, og de kan delta i integreringstiltak som at barna kan få gå på skolen.
Spania vil holde på sitt
- Jeg tror ikke de spanske politikerne vil la seg påvirke av negative reaksjoner fra de andre europeiske landene. Selv om disse går i motsatt retning med en strengere innvandringspolitikk. Og i alle fall ikke så lenge dette ikke er ulovlig i forhold til EU-avtalen.
Sicakkan tror ikke motstanden internt i Spania heller vil bli stor. Og han peker på at her står landet sammen med Portugal, Hellas, Italia og Frankrike.
-Innvandringspolitikken i disse landene har vært mer liberal enn i Nord-Europa, hevder han. De har tatt imot arbeidsmigranter fra det globale Sør, dvs. Sør-Amerika, Afrika og Midtøsten. De Nordeuropeiske landene har derimot åpnet for størst arbeidsinnvandring fra Sør- og Øst-Europa.
-Det er klart at dette har å gjøre med lønnsnivået i disse delene av verden. Migrantene fra Sør- og Øst-Europa foretrekker å flytte til Nord-Europa på grunn av høyere lønnsnivå. Derfor har Spania, Italia, Portugal og Hellas sett mot det Globale Sør for å skaffe mer arbeidskraft.
- Tiltaket kan også ses som en integrasjonspolitisk strategi, der man anerkjenner en etablert realitet fremfor å forsøke omfattende retur av personer som i praksis har slått rot i landet, avslutte Sicakkan.