Lakselus trives dårlig i miljø med mange fisker tilgjengelig

I den nye studien fra Institutt for biovitenskap ved UiB, har forskerne gjenskapt to type miljøer: ett som likner naturlige forhold i havet, og ett som tilsvarer høy tettet av fisk, slik vi ser i moderne oppdrettsanlegg.  

– Selv om det var mange laks og god tilgang på mat, ble det ikke flere parasitter per fisk.  Lusa formerte seg heller ikke raskere. De som overlevde til voksen alder, var faktisk mindre og hadde redusert reproduksjo. Dette funnet har overrasket oss, forklarer førsteamanuensis Adele Mennerat, leder av forskningsgruppen bak studien som er publisert i Proceedings of the Royal Society B (ekstern lenke).

Tilpasningsdyktige parasitter 

Mennerat er evolusjonsbiolog og forsker på hvordan arter endrer seg gjennom naturlig utvalg. Hun forteller at parasitter er spesielt interessante fordi de lever kort, formerer seg raskt og utvikler seg raskt når miljøet endrer seg. Antibiotikaresistens er et kjent eksempel på slik rask evolusjon. (ekstern lenke)  

Lakselus er en marin parasitt som lever på laks og sjøørret og er helt avhengig av en vert for å få næring. I oppdrettsanlegg har mennesker skapt et nytt miljø ved å samle veldig mange dyr med høy tetthet. 

For parasitter er dette et miljø med rikelig tilgang på verter, altså mat. Det gjør lakselus til den største utfordringen for oppdrettsnæringen.

Metode gir mulighet til å studere hver lus sitt livsløp 

I forskningsprosjektet som startet i 2021 har forskerne Alexius Folk og Adele Mennerat fulgt individuelle lakselus over flere generasjoner ved hjelp av en ny merke-metode. (ekstern lenke)  

Små sensorbrikker med et unike nummer festes på lusa med medisinsk superlim, omtrent som ringmerking av fugler. Metoden gjør det mulig å følge hver enkelt parasitt gjennom hele livsløpet.  

Ved å koble evolusjonsteori med det som var kjent om lakseoppdrett, har forskerne undersøkt hvordan lakseoppdrett kan påvirke parasittenes evolusjon.  

Evolusjon på speed  

Forskerne fant at lakselus fra oppdrettsområder utviklet kortere livsløp og raskere syklus enn lakselus fra ville områder.  

Dette tyder på at evolusjon allerede hadde skjedd som følge av oppdrettsnæringen, som nå har eksistert i over 50 år. Lakselus har gjerne fem eller flere generasjoner per år, avhengig av sjøtemperatur, så utviklingen skjer raskt.   

– Det stemmer at flere fisk i oppdrett gir flere lakselus. Men bildet er kanskje mer sammensatt enn vi trodde. Den nye studien viser at hunnlusa faktisk legger færre egg når miljøet har mange fisk og mange luselarver. En mulig forklaring er at fisken endrer atferd eller har en sterkere immunrespons når den utsettes for mange larver. Samtidig må vi være forsiktige med å generalisere ut ifra ett lab-forsøk, sier Mennerat. 

Bedre rustet mot fiskens immunforsvar? 

Studien viser også at flere lakselus dør i miljø med tette bestander av fisk.  Dette utsetter lakselusen for en sterk seleksjon: bare lus som tåler vertens immunrespons overlever frem til de legger egg.  

– Det kan bety at lus utvikler egenskaper som gjør den både mer motstandsdyktig mot fiskens immunforsvar og potensielt mer skadelig. Dette er viktig å undersøke nærmere. For hvis det stemmer, er det bekymringsfullt og kan få konsekvenser både for oppdrettslaks og villaks, sier Mennerat.  

Villaksen påvirkes allerede sterkt av lakselus når den vandrer ut i havet som ung fisk. En utvikling mot mer robuste lakselus, vil kunne forsterke problemet.  

Behov for evolusjonært perspektiv 

Mennerat tror studien kan bidra med kunnskap som kan brukes i modeller for å beregne effekten av lakselus fra oppdrett.   

Forskningen gir også svært sjelden og relevant informasjon om parasitter generelt, en type organisme der det ofte er vanskelig å studere individer over tid.  

– Å bedre forstå hvilke egenskaper lakselusen utvikler kan bidra til mer treffsikre tiltak og modeller. Det gir mer forutsigbarhet for både næringen og naturen, avslutter hun.