Ny studie: NAD bremser ikke Parkinsons sykdom

Parkinsons sykdom er en av de vanligste nevrologiske sykdommene og den raskest voksende årsak til nevrologisk funksjonstap globalt. Dagens legemidler kan lindre symptomer, men ingen behandling har til nå klart å stanse eller bremse den underliggende sykdomsutviklingen.

NOPARK-studien var en nasjonal, randomisert og dobbeltblind fase 3-studie gjennomført ved 11 norske sentre. 410 personer med Parkinsons sykdom ble tilfeldig fordelt til behandling med enten NR eller placebo i 52 uker. Studien ble ledet av overlege og professor Charalampos Tzoulis, ved Haukeland universitetssjukehus og Universitetet i Bergen.

NAD er viktig for flere sentrale prosesser i kroppen, blant annet hvordan cellene produserer energi, reparerer DNA-skader og regulerer genaktivitet. Tidligere forskning har vist at mitokondriene, som fungerer som cellenes kraftverk, ikke fungerer optimalt ved Parkinsons sykdom. Mindre studier over kortere tid har vist lovende resultater av behandling med NR, med tegn til klinisk forbedring. Dette dannet grunnlaget for å undersøke behandlingen i en stor, langvarig og strengt kontrollert fase 3-studie. 

– Vi hadde et solid biologisk grunnlag for å teste denne behandlingen, og tidligere, mindre kliniske studier hadde gitt lovende resultater. I NOPARK studien førte NR til en tydelig økning i NAD nivåene, men dette førte ikke til klinisk bedring. Våre resultater støtter derfor ikke bruk av nikotinamid ribosid som sykdomsbremsende behandling ved Parkinsons sykdom, sier studieleder Charalampos Tzoulis.

Ingen klinisk gevinst av behandlingen

Sykdomsutviklingen ble målt med den etablerte Parkinson-skalaen MDS-UPDRS, der en høyere poengsum betyr mer uttalte symptomer og funksjonsvansker. Etter ett år hadde deltakerne som fikk NR, i gjennomsnitt en liten forverring på 2,45 poeng, mens placebogruppen var omtrent uendret.

Forskjellen mellom gruppene var 2,72 poeng, med et bedre resultat i placebogruppen. Forskjellen mellom gruppene var statistisk signifikant, men størrelsen var beskjeden og lavere enn den vanlige terskelen for en klinisk relevant forverring hos den enkelte pasienten. Studien viste dermed ingen klinisk gevinst av NR ved tidlig Parkinsons sykdom. 

Bildeundersøkelsene viste ingen tegn til at NR bremset eller fremskyndet sykdomsutviklingen i hjernen. Det var heller ingen forskjell i forekomsten av bivirkninger mellom deltakerne som tok NR og de som fikk placebo. I NOPARK fikk deltakerne 1000 milligram NR daglig eller placebo. De ble undersøkt regelmessig gjennom ett år. Studien omfattet kliniske vurderinger, blodprøver og bildeundersøkelser av hjernen.

Resultatet av studien viser at nikotinamid ribosid (NR), et stoff som øker nivået av nikotinamid adenin dinukleotid (NAD) i kroppen, ikke ga den sykdomsbremsende effekten ved tidlig Parkinsons sykdom forskerne hadde håpet på.

– Tidligere mindre kliniske studier hadde gitt oss håp og tro på lovende resultater. Studien vår ga tydelig økning i NAD nivåene, men dessverre førte ikke det til klinisk bedring. Våre resultater støtter derfor ikke bruk av nikotinamid ribosid som sykdomsbremsende behandling ved Parkinsons sykdom, sier Tzoulis.

Parkinsons sykdom er en av de vanligste nevrodegenerative sykdommene og den raskest voksende årsak til nevrologisk funksjonstap globalt. Dagens legemidler kan lindre symptomer, men ingen behandling stanser eller bremser den underliggende sykdomsutviklingen.

I NOPARK fikk deltakerne 1000 milligram NR daglig eller placebo. De ble undersøkt regelmessig gjennom ett år. Studien omfattet kliniske vurderinger, blodprøver og bildeundersøkelser av hjernen.

Råd for personer med Parkinsons sykdom

NOPARK resultatene gir ikke støtte for å bruke NR som behandling ved Parkinsons sykdom. På bakgrunn av funnene anbefaler forskerne ikke at personer med Parkinsons sykdom bruker NR eller andre NAD-økende tilskudd utenfor kontrollerte kliniske studier.

Funnene utelukker imidlertid ikke at NAD-økende behandling kan ha nytte ved andre sykdommer eller hos friske personer. Mindre studier som tar for seg enkelte arvelige nevrologiske sykdommer har gitt lovende resultater. Effekten kan variere mellom sykdommer og må undersøkes i egne kliniske studier.

Forskerne understreker at et negativt resultat ikke er en mislykket studie. Det avklarer et viktig behandlingsspørsmål, reduserer risikoen for at pasienter bruker en behandling uten dokumentert nytte, og gir retning for videre forskning. Forskergruppen vil nå analysere dataene videre for å forstå de biologiske mekanismene bak funnene og undersøke om ulike grupper av pasienter kan ha reagert forskjellig på behandlingen.

– Vi er dypt takknemlige overfor deltakerne og familiene deres for tilliten, tiden og innsatsen de har gitt. Selv om resultatene ikke ble som vi håpet, har deres bidrag gitt viktig kunnskap for fremtidens behandling. En varm takk går også til kollegene ved de 11 studiesentrene for engasjementet og det gode samarbeidet gjennom flere år. Sammen gjorde dere studien mulig, sier Tzoulis.

Et nasjonalt løft for kliniske studier

NOPARK viser at norske fagmiljøer kan gjennomføre store, akademisk initierte fase 3-studier på tvers av hele landet. Med 410 deltakere er dette den den største internasjonale studien av NAD-økende behandling ved hjernesykdom. Infrastruktur, kompetanse og samarbeid fra studien har allerede bidratt til nye nasjonale behandlingsstudier ved Parkinsons sykdom og beslektede hjernesykdommer.

Deltakende sentre:

• Haukeland universitetssjukehus, Bergen
• Haugesund sjukehus, Helse Fonna
• Førde sjukehus
• Oslo universitetssykehus
• Akershus universitetssykehus, Lørenskog
•Vestre Viken, Drammen
• Sykehuset Østfold, Kalnes/Fredrikstad
• Sørlandsklinikken og Sørlandet sykehus, Arendal/Kristiansand
• Molde sjukehus, Helse Møre og Romsdal
• Nordlandssykehuset, Bodø
• Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

Publikasjon og finansiering

Vitenskapelig artikkel: Nicotinamide Riboside for Patients With Early-Stage Parkinson Disease: The NOPARK Randomized Clinical Trial (ekstern lenke)JAMA. Publisert på nett 8. oktober 2026. 

Studien er finansiert av: Norges forskningsråd, Stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen, Helse Vest og KlinBeForsk. ChromaDex / Niagen Bioscience, leverte nikotinamid ribosid og placebo. Ingen støttende institusjoner hadde en rolle i studiedesign datainnsamling, analyse, tolkning, manusarbeid eller beslutningen om publisering. Haukeland universitetssjukehus var sponsor.