I vår ble seks av produktene hennes vist frem på verdens største møbelmesse i Milano. (ekstern lenke) Der de ble godt mottatt av både publikum og bransjefolk.  

Erfaringene derfra passer godt inn i doktorgradsprosjektet hennes om estetisk bærekraft: Hva er det som gjør at enkelte produkter forblir varige?  
 

– Dersom du utformer et produkt som teknisk sett kan vare i 25 år, men er estetisk irrelevant etter fem, faller hele bærekraftsregnestykket sammen, sier stipendiat Taran Neckelmann.  

Ikke bare holdbare materialer 

Hun har nylig hatt midtveisevaluering i doktorgraden, og innrømmer at ordet bærekraft har ført til mye grubling. Innen designfaget kan debatten fort bli dominert av hvor materialene kommer fra, transportdistanser og andre målbare faktorer, selv om disse er viktige. Da forsvinner lett gleden ved å være utforskende og lage nye ting.  

– Jeg argumenterer for at vi må få plass til de kvalitative og mer tvetydige sidene ved bærekraft.  Vi må også dykke ned i hvordan produktene er estetisk utformet, forklarer hun.  

Taran Neckelmann
Taran Neckelmann er møbel- og produktdesigner og for tiden stipendiat ved Institutt for Design ved KMD. Krakken på bildet har høstet lovord etter den ble vist frem i Milano i vår.  . Foto Kristine Gabrielsen/UiB

Studerer klassikerne 

For å undersøke hvorfor noen produkter fortsetter å være relevante i generasjoner, mens andre raskt går av moten, studerer Neckelmann designklassikere fra ulike perioder. Det gjør hun gjennom å analysere og identifisere ulike estetiske narrativer.  

– Selv om mange av produktene jeg har studert er veldig forskjellige, har de til felles at de fortsatt oppleves relevante, er i bruk og verdsettes den dag i dag. Det er hvilke estetiske mekanismer som spiller inn i dette jeg er interessert i å utforske. 

Utfordringen er å utvikle produkter som er preget av sin tid og teknologi, uten å bli så tidstypiske at de raskt går ut på dato.  

Produkter som definerer sin kategori 

En strategi kan være funksjon og reduksjon – produkter som overlever fordi de er kokt ned til det aller mest nødvendige. Fiskars-saksen og BIC-pennen er eksempler på objekter som nærmest har blitt selve definisjonen på produktkategorien.  

De forandrer seg lite over tid fordi de allerede løser oppgaven på en overbevisende måte. 

En annen strategi kan være produkter som bryter med det etablerte og åpner for nye måter å tenke på. Tripp Trapp-stolen fra Stokke er et godt eksempel. Slike produkter kan bli varige fordi de representerer noe genuint nytt i sin sjanger.  

Det å tilføre noe uvant har hun utforsket gjennom en vannkaraffel og en stumtjener. 

Karaffelen baserer seg på samspillet mellom teknologi og håndverk. Formen er laget med 3D-printing, veldig presist, men så blir grepet formet for hånd etterpå. Selv om det er mye teknologi inne i bildet, blir hver gjenstand unik, forklarer hun.  

Stumtjener desing Taran Neckelmann
LEK MED KONVENSJONER: Den futuristiske stumtjeneren som i sin estetikk hinter til 1960-talls futurisme, utfordrer også det<em> t</em>radisjonelle konseptet, blant annet ved at lagringsplassen ligger inni selve stumtjeneren. Foto Per Finne

Krakk med historisk forankring 

Ifølge Neckelmann kan også forbindelsen til historie, kultur og identitet bidra til at produkter får lengre levetid. Det dannet grunnlaget for prosessen bak tønnekrakken hennes, som ble vist frem og høstet lovord under møbelmessen i Milano.   

Ideen oppsto etter et studieopphold i Japan. Der valgte hun å tolke den såkalte “elefantfoten”, en liten trappestige som ofte brukes i bibliotek og på lager. 

Krakken er konstruert ved hjelp av tønnemakerprinsippet, som er et håndverk som finnes i ulike former i hele verden. I Norge er det kjent som bøkkerteknikk.  

 – Det å forankre objekter i fortiden og i noe utenfor designeren, er en måte å gjøre estetisk varighet mulig.  

For henne handler bærekraft derfor ikke bare om et regnestykke, men om hvorfor mennesker velger å leve med et objekt over tid.