Studerer miljøet rundt kreftcellene for mer presis behandling

Ved å forske på biomarkører; målbare biologiske kjennetegn, muliggjorde forskere ved CCBIO en raskere og mer skreddersydd diagnostikk og behandling av kreftsvulster. I tillegg gjorde de et innovativt grep ved å fokusere på det som kan refereres til som «kreftens nabolag» - eller mer faglig - svulstens mikromiljø, som ble en hjørnestein i kreftforskningen på senteret.

– Våre resultater har forbedret presisjonsnivået på både diagnostikk og kliniske prosedyrer i kreftbehandling, noe som har ført til bedre resultater for mange pasienter. I tillegg har forskningen bidratt til mer kostnadseffektive behandlingsformer, som har hatt betydning for kreftbehandling og offentlig helse både i Norge og internasjonalt, sier senterdirektør Lars A. Akslen.

«Resultatene fra CCBIO spenner fra grunnleggende biologiske funn til direkte påvirkning på kliniske retningslinjer og nasjonal helsepolitikk. For eksempel er funn rundt spredning av kreftceller i brystkreftpasienter tatt inn i nasjonale retningslinjer for brystkreftbehandling, og en ny type behandling av kreft i bukspyttkjertelen har gitt signifikant forbedring i overlevelse».

Mikromiljøet rundt svulsten

Et grunnleggende spørsmål ved oppstarten av senteret, var om området rundt kreftcellene er en «grunnmur» eller struktur som cellene vokser i – eller om dette miljøet også påvirker selve kreftcellene biologisk. Der det store flertallet av kreftforskere på denne tiden så spesifikt på cellene, og særlig genene, bestemte Akslen og kollegaene seg for å ta utgangspunkt i støttevevet, eller mikromiljøet rundt kreftcellene.

– I noen tilfeller ser vi at dette mikromiljøet betyr like mye - og kanskje mer - for svulsten enn selve kreftcellene gjør. Det å forstå støttefunksjonene i mikromiljøet er derfor ofte en avgjørende faktor for god kreftbehandling, sier Akslen, og legger til:

– Enkelt oppsummert kan vi si at vi i dag har en klarere forståelse av viktigheten av å behandle både kreftceller og miljøet rundt. En kreftsvulst trenger ofte flere ulike behandlinger, og kombinasjoner av ulike metoder. Vi må sette inn noen konkrete tiltak for å angripe cellene, og andre tiltak for å angripe støttefunksjonene.

Tok i bruk innovativ bildeteknologi

Akslen og kollegaene ønsket også at resultatene fra forskningen skulle kunne anvendes. CCBIO har produsert mye ny kunnskap om biomarkører, noe som har styrket den diagnostiske praksisen rundt kreft.

– Biomarkører er målbare biologiske kjennetegn, som kan brukes til å diagnostisere en tilstand med stor presisjon - og skreddersy en behandling knyttet mot dette. Vi ville altså ikke bare se på mekanismene bak kreft, men hvordan resultatene kunne brukes direkte i klinisk praksis og pasienter, sier Akslen.

Arbeidet ble blant annet muliggjort av en innovativ bildeteknologi kalt Imaging Mass Cytometry (IMC), brukt for å studere kreftvev i svært høy oppløsning.

CCBIO var det første laboratoriet i Nord-Europa som etablerte denne teknologien, noe som gjorde det mulig å kartlegge nøyaktig hvordan cellene i kreftens omgivelser er organisert. Metoden gjorde det mulig å studere hvordan området rundt kreftcellene påvirkes av en gitt behandling – og samtidig si noe om effekten av behandlingen.

Helhetlig og tverrfaglig

– Vi hadde også noen andre elementer som gjorde at CCBIO skilte seg ut. For eksempel har vi et hovedfokus på proteinmønstre (proteomikk), der det vanligste var og fortsatt er å studere gener (genomikk), sier Akslen og forklarer at man kan se det som at genene er selve kartet, mens proteiner utfører de biologiske funksjonene i og rundt en kreftsvulst.

En annen grunntanke var at resultatene skulle gi en større samfunnsnytte. Derfor var forskerne opptatt av etiske forhold, som helseprioriteringer og samfunnskostnader.

– Jeg tror en hovedgrunn til at vi lykkes, var at disse elementene hang godt sammen og gav sentret et helhetlig og unikt preg. Jeg er også en sterk tilhenger av å bringe sammen folk med vidt forskjellige bakgrunner, ideer og kompetanser. Fra starten var jeg klar på at det var lov å utfordre andres ekspertise ved å stille «dumme» spørsmål. Dette er noe som har preget CCBIO, sier Akslen – og det har resultert i mange originale resultater.

Påvirket helsepolitikken

Resultatene fra senteret spenner fra grunnleggende biologiske funn til direkte påvirkning på kliniske retningslinjer og nasjonal helsepolitikk.

For eksempel er funn rundt spredning av kreftceller i brystkreftpasienter tatt inn i nasjonale retningslinjer for brystkreftbehandling i Norge (NBCG), og en ny type behandling av kreft i bukspyttkjertelen har gitt en signifikant forbedring i overlevelse.

Senterets suksess og organisatoriske styrke har også vært viktig for en rekke nye etableringer. Sentrale forskere på senteret har mottatt nye tildelinger, som Ole Frithjof Norheim, som ble tildelt en SFF for arbeidet med helseprioriteringer (BCEPS) og KG Jebsen Senter for Myeloid Blodkreft (C-MYC) som ledes av Bjørn Tore Gjertsen. En rekke forskere har fått eksterne forskningsmidler for å utvikle prosjekter rundt nye ideer.

For Akslen var perspektivet rundt karriereutvikling for studenter og yngre forskere en viktig del av motivasjonen og arbeidet med CCBIO. Senteret startet derfor i 2014 en forskerskole – CCBIO Research School for Cancer Studies (RSCS). 

– Det har vært kjekt å bygge opp noe som gjør at kunnskapen vil bli videreført og vare lenge etter at vi som er litt eldre har «gått av scenen». Det er også kjekt at arbeidet har inspirert lignende aktiviteter fra andre fagmiljøer, sier Akslen, og viser blant annet til forskerskolesamarbeidet med Neuro SysMed som jobber med nevrologiske sykdommer som multippel sklerose, demens, Parkinsons sykdom og ALS. Vi etablerte også CCBIO Masterclass for å gi de særlig talentfulle rekruttene en skreddersydd utdanning og mentorering gjennom et helt år.

CCBIO 2.0

Mot slutten av SFF-perioden ble forskerne oppmerksomme på noen nye problemstillinger, som nervestrukturer i ondartede svulster.

– Selv om dette er et nytt felt, begynner vi nå å få holdepunkter for at flere nerver gjør svulstene mer aggressive, sier Akslen, og legger til at det i dag er store kunnskapshull på feltet.

Akslen forteller at dette er noe av arbeidet som vil bli tatt videre i senterets neste fase; CCBIO 2.0, som vil bygge på tematikken og den tverrfaglige kunnskapen som er bygget opp over mange år som SFF - men med et større fokus på innovasjon, entreprenørskap og anvendelse, slik at resultatene kommer til nytte.

Overgangen til CCBIO 2.0 ble markert under en stor konferanse på Solstrand i mai 2025.

I denne fasen blir det ifølge Akslen to hovedfokus; presisjonsdiagnostikk og presisjonsbehandling, i tillegg til innovasjonsprosjekter knyttet til disse.

– Vi ønsker å utnytte et engasjement mange i gruppen deler – det å bringe resultater raskest mulig til pasienten. Derfor vil innovasjon og anvendelse bli viktige faktorer for CCBIO 2.0; både gjennom patentering, startups, og samarbeid med legemiddelindustrien, sier Akslen videre, og takker UiB sentralt for støtten både i senterets SFF-fase og i videreføringen av aktiviteter til det nye CCBIO 2.0.

• Les gjerne CCBIO sin avsluttende SFF-rapport her.