Alvorlige konsekvenser av ekstrem svangerskapskvalme

Ny forskning avdekker alvorlige konsekvenser for kvinner som rammes av ekstrem svangerskapskvalme (hyperemesis gravidarum), samt muligheter for forbedring av dagens behandlingstilbud. Halvparten av kvinnene i en prospektiv kohortstudie rapporterte at de hadde hatt tanker om å avbryte svangerskapet på grunn av tilstanden. I en retrospektiv kohortstudie av innlagte pasienter med hyperemesis ved Haukeland Universitetssykehus ble det funnet at 5,7% tok abort.I sitt doktorgradsarbeid har Hilde Erdal undersøkt behandlingen av ekstrem svangerskapskvalme ved norske sykehus. Mens kvalme og oppkast er vanlig i tidlig svangerskap, blir symptomene så alvorlige for 1-3% av gravide at det er potensielt farlig. Erdals forskning viser at ekstrem svangerskapskvalme har betydelig innvirkning på dagliglivet der tilnærmet alle deltakerne rapporterte at de følte seg nedstemt eller deprimert i noen grad. Ni av 10 kvinner rapporterte også at kvalmen påvirket forholdet til partneren negativt.Erdals forskning avdekket også utfordringer i dagens behandlingstilbud. Selv om 89% av kvinnene søkte helsehjelp før de ble lagt inn på sykehus, rapporterte 42% at de ble sykemeldt uten samtidig å få forskrevet kvalmestillende medisiner, noe som kan tyde på muligheter for tidligere intervensjon.Bruken av kvalmestillende medisiner ved ekstrem svangerskapskvalme har økt de siste tiårene, og behandlingen følger i stor grad nasjonale retningslinjer. Likevel fant Erdal at etter en endring i godkjent bruk av metoklopramid i 2013, var det færre som fikk kvalmestillende behandling før sykehusinnleggelse, samtidig som det ble observert en midlertidig økning i andelen som tok abort.

Om kandidaten

Hilde Erdal (f.1983) har mastergrad i farmasi fra Universitetet i Tromsø. Doktorgradsarbeidet har vært utført ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Medisinsk fakultet og vært tilknyttet Senter for farmasi ved Universitetet i Bergen. Arbeidet har vært veiledet av førsteamanuensis Lone Holst og professor Jone Trovik. Prosjektet var finansiert av Universitetet i Bergen.