Begrenses ektefellers råderett mer enn nødvendig?

Ekteskapet medfører at det etableres lovfestede rettigheter og plikter mellom ektefeller, men hvor langt bør loven kunne gripe inn i den enkeltes råderett over egne formuesgoder? I sin doktoravhandling undersøker Grimstad hvordan ekteskapslovgivningen begrenser ektefellers råderett, og om disse begrensningene fortsatt er relevante og tilstrekkelig begrunnet i dag.

Avhandlingen analyserer hvilke konsekvenser ekteskapet har for den enkelte ektefelles råderett over egne formuesgoder. Særlig sentralt er reglene som i hovedsak har sin begrunnelse i hensynet til den andre ektefellen. Et hovedfunn er at flere av begrensningene i ektefellers råderett går lenger enn det lovens formål kan begrunne. Avhandlingen viser samtidig at dagens regelverk likevel ikke alltid gir ektefeller et tilstrekkelig vern mot den andre ektefellens økonomiske disposisjoner. Særlig trekkes det fram at en ektefelles adgang til å kreve opphevelse av formuesfellesskapet i praksis er svært begrenset.

Samtidig understrekes det at ekteskapslovgivningen i hovedsak fungerer godt, og at det ikke er behov for en omfattende reform. Derimot peker avhandlingen på flere områder hvor reglene fremstår som lite treffsikre sett opp mot formålet de skal ivareta.

Forskningen bidrar til en ny forståelse av forholdet mellom ekteskap, eiendomsrett og individuell autonomi. Avhandlingen løfter frem prinsipielle spørsmål om hvordan familieretten bør balansere hensynet til vern av ektefeller mot hensynet til den enkeltes frihet til å disponere over egne økonomiske verdier. Temaet er særlig aktuelt i en tid hvor økonomisk selvstendighet og likestilling står sentralt i moderne samliv.

Om kandidaten

Karsten Grimstad har mastergrad i rettsvitenskap fra Universitetet i Bergen (2013). Han var doktorgradsstipendiat ved Det juridiske fakultet (UiB) fra 2014 til 2018, rådgiver hos Statsforvalteren fra 2018 til 2020 og har siden 2020 vært universitetslektor ved Det juridiske fakultet (UiB).