Middelalderen anno 1900: Fortidsimaginasjoner i Stefan Georges poesi

Middelalderen var et viktig referansepunkt for den nasjonale identitetsdannelsen i Tyskland på 1800-tallet. Både politisk og kulturelt ble middelalderen sett på som en storhetstid i tysk historie, og dermed som et lysende forbilde for samtiden. Dikteren Stefan George (1868–1933), en av den tyske litterære modernismens viktigste forfattere, skrev sitt lyriske verk midt i denne perioden med nasjonal glorifisering av fortiden.Avhandlingen utforsker på hvilke måter George tok opp arven fra middelalderen i sitt verk. Sentralt i studien står begrepet medievalisme, som betegner samtidens forestillinger om middelalderen og samtidskulturens bruk av middelalderreferanser. Avhandlingen identifiserer tre faser av medievalisme i Georges verk. Mens middelalderen i den første fasen fremstod som en poetisk annerledes verden, skifter fokuset i den andre fasen til en kulturkritisk bruk av middelalderens kulturarv. I den tredje fasen blir Georges medievalisme et medium for esoteriske forestillinger om tempelridderordenen og for profetiske visjoner som forutsier middelalderens tilbakekomst. Avhandlingen viser at George fremhevet andre aspekter ved middelalderen enn hva som var utbredt i hans samtid.Forskingen på Georges poetiske forarbeidelse av fortiden har hittil hovedsakelig fokusert på antikken som referanseperiode. Men gjennom nærlesninger av utvalgte dikt avdekker avhandlingen intertekstuelle og intermediale referanser til både middelalderens og 1800-tallets kunst. Analysene viser hvordan Georges medievalisme var et hybridfenomen og et intrikat spill med sitater, antydninger og metapoetiske refleksjoner. Forfatterens ambivalente forhold til middelalderen kommer til uttrykk i en delvis ironisk skrivemåte som har sine røtter i romantisk poetikk, men som han videreutviklet til en særegen referanseform.Avhandlingen nyanserer dermed sentrale oppfatninger av Stefan George som dikter. Den viser hvordan bruken av middelalderen som en kulturell danningsverden og en del av den tyske nasjonalkulturen kunne gis en på samme tid anti-prøyssisk, katolsk, modernistisk og elitistisk utforming. 

Om kandidaten

Jutta Saima Schloon (f. 1980 i Hamburg) har magistergrad i tysk fra Universitetet i Freiburg im Breisgau og en Licence franco-allemande fra Universitetet Paris III Sorbonne Nouvelle. Hun har jobbet på litteraturhus i Sveits og Tyskland og ved tv-kanalen ARTE i Frankrike. Fra 2013 til 2017 var hun ansatt som stipendiat ved Institutt for fremmedspråk, UiB. Hun jobber for tiden som universitetslektor i tysk ved NTNU.