Puberteten kan sette spor i egen helse og neste generasjon

Vi mistenker at det som skjer i puberteten kan ha betydning for helse langt utover ungdomsårene, og kanskje også for helsen til framtidige barn. I avhandlingen har Lopez Cervantes undersøkt om alderen når man eventuelt begynner med snus eller røyking, eller blir overvektig, har betydning for egen lungehelse og for lungehelse og aldring hos fremtidige barn.

Resultatene viser snusbruk før fylte 16 år var knyttet til astmasymptomer i voksen alder, særlig blant kvinner. For menn var det å starte med snus i puberteten også forbundet med luftveis- og allergiplager hos framtidige barn, blant annet allergisk astma, eksem og kronisk bronkitt. Hvis far begynte med snus etter fylte 15 år, kunne vi ikke påvise økt risiko for astma og allergi hos fremtidige barn.

Videre viser avhandlingen at fars røykestart i puberteten, og fars overvekt som startet i barndom og pubertet, begge var knyttet til tegn på raskere biologisk aldring hos framtidige barn. Biologisk aldring ble målt ved hjelp av metoder basert på bestemte epigenetiske markører på DNA fra blodprøver. Tilsvarende resultater ble ikke påvist hvis far startet røyking eller overvekt etter puberteten, eller for mors røyking eller overvekt i pubertet.

Funnene støtter at puberteten kan være en særlig sårbar periode, der miljø og livsstil kan ha betydning for helse, både for en selv og for neste generasjon. Tiltak mot tobakk og overvekt blant barn og unge kan derfor ha dobbel virkning, for ungdommenes egen helse og for deres fremtidige barn. Med økning i overvekt og snusbruk hos barn og unge, er videre forskning på hvordan miljø og levevaner i puberteten påvirker helse gjennom livsløpet og i neste generasjon, kritisk viktig. Og i denne forskningen må vi ikke glemme guttene – de fremtidige fedre – de har antagelig mye større ansvar for neste generasjon enn vi tidligere har vært klar over.

Avhandlingen bygger på data fra tre store befolkningsstudier med deltakere fra flere land: RHINESSA, ECRHS og RHINE.

Om kandidaten

Juan Pablo Lopez Cervantes (f. 1990) fra Mexico, lege og spesialist i pediatri. Han har en mastergrad i global helse fra Universitetet i Bergen (UiB). Ph.d.-arbeidet ble gjennomført ved Senter for internasjonal helse, UiB, og forankret i RHINESSA forskningsgruppe. Veiledere var professor Cecilie Svanes (hovedveileder) og professor Randi J. Bertelsen, begge ved UiB, professor Vivi Schlünssen (Aarhus Universitet) og førsteamanuensis Simone Accordini (Universitetet i Verona).