Vikinger på Hebridene – bosetning og makt i et nytt landskap

Hvorfor bosatte nordmenn seg på Skye og de vest-britiske øyer i løpet av vikingtiden? Hva var så tiltrekkende ved regionen at generasjoner av folk fra Norge ville bosette seg der, og bo der i fire til fem århundrer? Avhandlingen utforsker all tilgjengelig arkeologisk data fra Skye og Hebridene, øygruppen utenfor Skottlands vestkyst. Området har ikke tidligere blitt grundig studert, til tross for noen nylige utgravninger av norrøne bosetninger, inkludert en høy-status hall.Da nordmenn bosatte seg på Hebridene brakte de med seg – og beholdt – sin kultur. Dette inkluderer langhus, gravskikker, skip og språk. Ryder ser på bosetninger, graver, skatter og tilfeldige funn, for å undersøke hvordan og hvorfor nordmenn bosatte seg i regionen. Ryder argumenterer for at resultatene viser at nordmennene importerte sitt maktsystem ved å kontrollere landskapet svært likt som i Norge, med noen unntak og forskjeller som oppstod da de bosatte seg i et annet miljø. Generelt hadde de norrøne bosetterne et hierarkisk bosetningssystem med sentre og periferier. De største og viktigste sentrene okkuperte de mest strategiske punktene i landskapet for å kontrollere tilgang til ressurser og handelsruter. 

Om kandidaten

Joseph Thomas Ryder (f. 1986) er jernalderarkeolog og stipendiat i arkeologi ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap (AHKR). Han fullførte mastergrad i arkeologi ved Durham University i Storbritannia. Han jobber nå som feltarkeolog og selvstendig forsker. Hans veiledere er Ramona Harrison ved AHKR og professor Niall Sharples ved Cardiff University.