Produksjon av spinnehjul i kleberstein utforsket på eksperimentelt vis

Min masteroppgave skal omhandle produksjonen av spinnehjulene i lavbrent keramikk, som er spesielle i norsk middelaldersammenheng fordi de ser ut til å ha bli produsert lokalt og i nokså stor skala i Borgund. Mer om disse spinnehjulene kommer senere, når jeg får satt fingrene i materialet til høsten. Nå i vår har jeg fått i oppgave å skrive en artikkel relatert til masterprosjektet mitt, noe som ga meg anledning til å bedrive litt eksperimentell arkeologi og utforske hvordan spinnehjul i kleberstein kan ha blitt produsert i middelalderen.

Min hypotese var at de pent og jevnt formede steinspinnehjulene fra Borgund (figur 1) var laget med svarvestol, en primitiv dreiebenk uten svinghjul. De ser ut til å være formet med omhu, og er laget av finkornet kleberstein. Blant gjenstandene fra samme arkeologiske utgraving så jeg også spinnehjul av stein som var grovere formet og som jeg regnet med at kunne ha vært laget på andre måter enn spinnehjulene i figur 1, kanskje uten svarvestol. Det jeg derimot ikke tenkte over var hvordan råvaren, steinen i seg selv, påvirker hvordan steinen, og derfor spinnehjulene, kan formes. Som uerfaren steinhåndverker tenkte jeg at kleberstein er kleberstein og sånn er det med den saken. Der tok jeg grundig feil! Det har ført til at jeg må revurdere hypotesen min og den nye kunnskapen jeg har fått, har skapt flere spørsmål enn de jeg fikk svar på i mitt lille eksperiment.

Første steg i mitt eksperiment var å lage en svarvestol. Som dere ser er den ikke konstruert med historiske korrekte metoder eller materialer, men svarvestolen er laget for å fungere på samme måte som svarvestolene fra middelalderen. Carole A. Morris (2000) beskriver i sin bok Craft, Industry and Everyday Life: Wood and Woodworking in Anglo-Scandinavian and Medieval York fire essensielle attributter en svarvestol må ha. Dette innebærer to metallspisser som peker mot hverandre på horisontalt plan, som fungerer som akselen emnet roterer rundt, en snor knyttet til en pedal som er drivkraften til maskinen, samt at stolen må være solid, uavhengig av om den er permanent eller midlertidig montert. Det siste punktet er at svarvestolen må ha et anlegg til å støtte verktøy mot, for å stå imot den store nedovergående kraften verktøyet blir utsatt for. Alle disse funksjonene blir ivaretatt på min svarvestol, selv om oppsettet hvor drivsnoren går via en trinse i takoverhenget til tuntreet lengre opp i bakken er mindre tradisjonelt enn pålen med svikt slik vi ser på illustrasjoner fra middelalderske manuskript. Den tradisjonelle pålen har gitt det engelske navnet til svarvestolen, spring pole lathe, et søkeord som ellers fører til mange interessante videoer om verktøyet. Min video viser raskt hvordan svarvestolen ser ut og fungerer.

Produksjonen av svarvestolen gikk fort og relativt enkelt unna med god hjelp fra min far Hans Christian Rentsch, takk til ham for innsatsen. De neste dagene med utforsking av teknikker ble mer utfordrende. Da eksperimenterte jeg med å grovforme klebersteinen med meisler, huggjern, rasp før jeg monterte dem i svarvestolen. Det å svarve spinnehjul viste seg å være utfordrende. Jeg vil ikke røpe for mye av resultatene jeg kom frem til her, da jeg håper å skrive en artikkel om eksperimentet, men jeg kan si såpass at raspen raskt ble mitt favorittverktøy. Raspen lot meg forme et fint og jevnt spinnehjul, helt uten bruk av svarvestolen. To av spinnehjulene jeg svarvet endte opp med å knekke i to, noe som var en skuffelse helt til jeg oppdaget at fragmentene ble seende svært like ut som fragmenter av spinnehjul funnet i Bergen og Borgund. Disse argumentene for og imot bruken av svarvestol skal bli interessant å utforske videre, og jeg vil forhåpentligvis på bakgrunn av eksperimentet bli litt klokere på produksjonen av spinnehjul i kleberstein.